Søndagen handler om Michael Carrick, som får sin avskjed med Old Trafford – som spiller.
I den forbindelse har han gjort et stort intervju med Mark Ogden i ESPN.
Manageren han spilte lengst under, Sir Alex Ferguson, ble naturlig nok fort et tema.
– For en mann. Han var en enorm, enorm innflytelse på meg personlig. Ikke så mye hva han satte seg ned og sa til meg, mer auraen han hadde, følelsene han ga og kulturen han hadde produsert i United da jeg kom inn i den garderoben.
Annonse
– Hans nådeløse vilje til å vinne – igjen og igjen – var helt utrolig.
NÅDELØS VINNERVILJE: Sir Alex Ferguson, her med Uniteds foreløpig siste ligatrofé.
Carrick ble av Ferguson regnet som en spiller som startet sesongene tregt, og derfor ble ofte midtbanespilleren droppet i starten av sesngen.
– I starten av sesongen, i rundt tre år på rad, så sa han «du spiller ikke godt før det begynner å regne» til meg. På den tiden tenkte jeg «hva er det han snakker om?». Men så kom jeg inn på laget rundt september eller oktober – jeg mistet de første fire til seks ukene, og med en gang jeg kom inn på laget, så pleide jeg stort sett å bli værende på laget.
– Tilliten vi alle hadde til ham var helt utrolig. [Om jeg hadde blitt droppet], så tenkte jeg på en måte «ok, det er hans avgjørelse, jeg vil være klar når jeg trengs». Jeg aksepterte på en måte å ikke spille i perioder.
– Det var hans måte å lede gruppen på. Noen av gutta startet sesongen i storform og tapte seg utover, mens noen – som meg – startet ikke så godt og avsluttet sterkt. Ferguson utnyttet det … smart.
– Den beste følelsen jeg har hatt i mitt liv
Champions League-finalen i Moskva inneholdt noe av det verste Carrick har gjort – men ga ham også den beste følelsen han har hatt.
Annonse
– Den er på toppen av treet for meg når det gjelder minner. Følelsen det ga oss var den beste jeg har hatt i mitt liv.
Carrick tok Uniteds andre straffespark i straffekonkurransen – og scoret.
– Ja, det er en av de verste tingene jeg noen gang har gjort. Den verste tingen, vil jeg si. Følelsen før det ville du ikke ønsket at noen måtte ha. Det er hardt nok å se på straffespark fordi du er helt på kanten. Men å faktisk få deg selv i riktig sinnstilstand til å ta et, mens du har i bakhodet hva konsekvensene er hvis du bommer, det er tøft. Heldigvis endte vi opp med troféet.
– Jeg tror vi alle stort sett trodde at vi hadde tapt [da John Terry gikk frem for å ta sitt straffespark].
– Jeg så ikke på, så jeg så ikke hva som skjedde på det tidspunktet. Men det var lidelse, opp[turer] og ned[turer] den kvelden. Det er derfor jeg tror at det til slutt, da vi vant, at følelsen var så god. På grunn av den berg- og dalbanen vi var gjennom. Det var sprøtt.
– Scholesy var best
Så hvem var egentlig den beste spilleren Carrick spilte med?
– Jeg må si Scholesy fordi jeg spilte så nært ham, vet du. Jeg har spilt med noen verdensklassespillere, noen av de beste som har spilt spillet, men Scholes var bare noe for seg selv. Jeg synes fortsatt at jeg er heldig bare som har fått sett ham trene hver dag, og for at jeg har hatt den beste tilskuerplassen ved å stå ved siden av ham og se ham sentre ballen, og hva han kunne gjøre med den.
Annonse
– Det var helt vanvittig hvor god han var. Jeg kunne valgt 10-15 spillere jeg spilte med opp gjennom årene. Ronaldo, Wazza, Rio, Giggsy, Gaz Nev – utrolig back, utrolig kaptein – men Scholesy kommer rett foran.
