Når hjertets kanarifugl skriker

Hvis det var opp til deg å ta avgjørelsen, hvem ville du valgt som Manchester Uniteds nye manager i sommer?

Ole Gunnar Solskjær eller Mauricio Pochettino?

Sannsynligvis er vi klokere når teppet går ned for Premier League rett før vi feirer nasjonaldagen her oppe på «bjerget» i mai enn det vi er i dag.

Både om hvem Solskjær egentlig er som United-manager og hvordan fremtidsutsiktene for Pochettino-prosjektet er på Tottenham Hotspur Stadium.

Men det er jo umulig ikke å leke med tanken om hvordan de to scenarioene kan spille seg ut.

Og la oss kalle en spade for en spade.

All fornuft tilsier at Mauricio Pochettino er det logiske valget.

Det til tross for at Ole Gunnar Solskjær på Wembley viste at han ikke bare kan slå de «små», noe som gjør at nordmannen nå virkelig blir tatt på alvor.

Pochettino er det fornuftige valget fordi han passer profilen Manchester United trenger akkurat nå.

Den argentinske 46-åringen har markert seg i det stille og nærmest lydløst listet seg opp på den største scenen av dem alle. I Tottenham har han fått legge stein på stein i sitt eget tempo. Gevinsten er et av Europas mest solide lag med en rekke spillere som har tatt store steg.

I 2016 var det behov for umiddelbare resultater, og da var det riktig å hente inn en manager som José Mourinho.

Nå er tiden moden for et langsiktig prosjekt på Old Trafford.

Pochettino er en vinnerskalle med sunne verdier. For ham handler ikke fotballsirkuset om ham eller stjernespillerne hans – det handler om laget.

Med Pochettino er det hellige triangelet høyt press, fysisk trening og unge spillere – prinsipper som både kler 2019-fotballen og forventningene på Old Trafford.

I tillegg krever han disiplin, lojalitet, lidenskap og vinnervilje.

Akkurat som med Solskjær tegnes det gjerne et bilde av en snill og omsorgsfull Pochettino i mediene.

Historiene fra treningsfeltet vitner imidlertid om en trener som vet nøyaktig hvor han skal og som ikke nøler med å kvitte seg med dem som ikke drar i samme retning som de andre.

I Southampton ble det rapportert om tre daglige treningsøkter fra 10-12, 14-16 og 18-20 i oppkjøringen. Han skal også ha det med å late som at han glemmer tiden i spilløkter, slik at spillerne tror de jobber lenger enn de det de faktisk gjør.

En historie går også ut på at Pochettino ba Southampton-spillerne om å gå barbeint over brennende kull.

I Espanyol ble Raúl Tamudo, klubbens toppscorer gjennom tidene, sendt vekk. Pochettino skal også ha sagt opp en trener til tross for at han var gudfar til trenerens sønn. Andros Townsend er bare en av flere spillere som i Tottenham lærte hvor nådeløs den hardtarbeidende manageren kan være.

Skal du lykkes under Pochettino må du spille med hjertet. Du må ha energi og entusiasme i alt du gjør – en oppskrift basert på filosofien til Pochettinos tidligere trener i Argentina, Marcelo Bielsa, som for øyeblikket har stor suksess med Leeds.

Men så fort du har gjort deg fortjent til tilliten hans, skal han være en trener som er der for deg på alle måter. Utviklingen til Eric Dier i Tottenham er kanskje det beste eksempelet.

Likevel har ikke Pochettino det samme omdømmet som Jürgen Klopp og Pep Guardiola. Det hersker fortsatt en viss skepsis. At han ikke har vunnet et eneste trofé med Tottenham er utvilsomt et argument som skal veie tungt.

Samtidig er det mange som glemmer hva han faktisk har levert de siste årene. I Viasat-studio sa Ronny Deila nylig at Pochettino er nødt til å gjøre Tottenham til et lag som er nummer én, to og tre – ikke fem og seks. Tottenham har vært blant de tre beste lagene i Premier League de tre siste sesongene.

Derfor ligger nok bevisbyrden på Solskjær.

Det er han som må overbevise United-ledelsen om at han er mer enn en vikar som bare kan rydde opp, men at han også er den riktige manageren som med sine ideer kan bringe Manchester United tilbake der klubben hører hjemme – på toppen av tabellen.

I så måte var skalpen på Wembley et stort steg i riktig retning.

De tre poengene må krediteres til David de Gea, men like viktig som seieren var det faktum at Manchester United fortsatt spilte som Manchester United skal spille, selv om motstanderen er av ypperste klasse.

Det er nok av identitetsknagger supporterne kan henge entusiasmen sin på.

United spilte med vilje og gnist, og spillere som Victor Lindelöf, Ander Herrera, Paul Pogba og Marcus Rashford fortsetter å ta steg.

På sidelinjen og i de påfølgende intervjuene fremsto Ole Gunnar Solskjær som den United-manageren mange ønsker seg.

Ingen stikk ble sendt i noen som helst retning. Bare en behersket trener som var stolt over hvordan spillerne hadde håndtert en ekstremt tøff bortekamp.

Derfor er ikke oppgaven umulig for Solskjær, men dersom United skal sammenligne de to kandidatene i mai skal det mye til for at nordmannen på fem måneder utligner det Pochettino har gjort over fem år i en klubb med langt mindre ressurser.

Det er grunnen til at hodet sier Pochettino.

Men hjertet sier Solskjær.

Og som H. C. Andersen skrev:

«Når hjertets kanarifugl begynner å skrike, putter fornuften fingrene i ørene».

Mange vil vite nøyaktig hva Solskjær må gjøre for å få jobben. Hvilke mål må han nå for å bli tatt seriøst? Topp fire? Kvartfinale i Champions League? Finale i FA-cupen?

Jeg tror ikke det finnes en slik liste i skrivebordsskuffen til Ed Woodward.

Det er helheten det står på.

Solskjær har allerede lyktes med det som var viktigst – knyte opp alle knutene som var der etter Mourinho. Herfra og inn handler det først og fremst om resultater, men også om hvordan laget fremstår.

Det er ikke sikkert det er så farlig at Solskjær taper fotballkamper, så lenge det skjer på en «verdig» måte og laget slår tilbake på første forsøk.

Har han garderoben i ryggen kan det være at United-ledelsen rett og slett må innse at de ikke har et valg.

Etter det jeg har blitt fortalt er Pochettino åpen for muligheten til å bli United-manager. Det skal han ha vært i en god stund, men rent tidsmessig har det aldri vært aktuelt med et jobbskifte før denne sommeren. Det er også grunn til å tro at Tottenham ikke vil nekte å sette seg ved forhandlingsbordet.

Men ingenting er avgjort.

For fotball handler om mer enn bare fornuft.

Kilder: Time on the Ball, The Times.