Djevlenes advokat

– Det som kjennetegnet Manchester United de siste tiårene var at klubben hele tiden har vært et steg foran de fleste av konkurrentene. Det føles godt å kunne se tilbake på denne perioden og samtidig vite at jeg har vært en del av en gruppe mennesker som fattet vedtakene som gjorde at klubben er der den er i dag, forteller Maurice Watkins som i dag er seniorpartner i advokatformaet Brabners Chaffe Street i sentrum av Manchester.

Delikat debut med Docherty

Det har nærmest gått inflasjon i begrepet «lang og tro tjeneste».

I Watkins sitt tilfelle stemmer imidlertid begrepet på en prikk.

Fredag er det nøyaktig syv år siden Watkins takket for seg som United-direktør etter 28 år i klubbens styre.

– Vi traff vel ikke så aller verst, gliser Watkins og snakker naturligvis om manageren han var med på å ansette etter at Ron Atkinson fikk sparken i november 1986.

Knappe 32 år har gått siden Watkins og Manchester United-styret lyktes med å overtale den suksessfulle Aberdeen-manageren Alex Ferguson til å krysse landegrensen, forlate sitt kjære Skottland og slå seg ned i Manchester for å ta United tilbake til fordums storhetstid.

– United hadde hatt suksess i FA-Cupen, men i ligaen hadde vi ikke prestert bra nok. Da Ron Atkinson forlot United var Ferguson styrets klare valg. Vi hadde tro på ham, men ingen kunne forutsett at han ville bli sittende så lenge og ikke minst vinne så mange trofeeer, forklarer Watkins, som kom til United to og et halvt år før skotten.

Watkins ble forespurt en plass i United-styret av daværende formann Martin Edwards.

– Jeg kom inn i styret samme dag som Sir Bobby Charlton i 1984. På det tidspunktet hadde jeg imidlertid allerede jobbet for United som klubbens advokat siden 1976, forteller Watkins.

Hans første utfordring som Uniteds advokat var da klubben sparket Tommy Docherty. Ikke fordi “Doc” rykket ned med United, ei heller fordi hans mannskap sensasjonelt tapte FA-cupfinalen mot Southampton i 1976.

Dochertys avskjed på grått papir kom paradoksalt nok like etter Uniteds stolteste øyeblikk på 1970-tallet.

Triumfen i FA-Cupen i 1977. Mot selveste erkerivalene Liverpool.

Den utemomekteskapelige affæren Docherty hadde hatt med fysioterapeut Laurie Brown sin hustru falt ikke i god jord hos United-styret. Watkins hadde fått sin første delikate sak i fanget, og flere skulle det bli.

Kjente godt til Ferguson

Men først og fremst har årene i United gitt Watkins gode minner.

Svært gode minner.

Mye vann har i årenes løp rent gjennom Manchester Ship Canal som krenger seg forbi Old Trafford på sin vei mot irskesjøen via Liverpools berømte elv Mersey.

Og mange, uendelig mange avgjørelser som ble tatt på styrerommet i de nesten tre tiårene Watkins satt i United-styret, har ført Manchester United, ikke bare til å bli den ledende klubben i Storbritannia, men kanskje det aller mest velsmurte og velfungerende fotballmaskineriet i verden.

Det er liten eller ingen tvil om at den beste avgjørelsen Watkins medvirket til var å hente Alex Ferguson til United.

– Jeg hadde allerede rukket å treffe Ferguson en del ganger før vi bestemte oss for å gi ham jobben i United, forteller Watkins.

Sommeren 1984 la nemlig Manchester United en halv million pund på bordet for å sikre seg Aberdeens Gordon Strachan.

– Det var en komplisert affære etersom Gordon også hadde skrevet under for Køln, erindrer Watkins.

– Mesteparten av den sommeren gikk med til å løse floken, og jeg snakket flere ganger med Ferguson i denne tiden.

– Hvilket inntrykk fikk du av ham?

–  Fergie var en ekte, åpen og korrekt mann. Han hadde ledet Aberdeen til seier i cupvinnercupen mot Real Madrid og han hadde brutt den totale Rangers- og Celtic-dominansen i Skottland. Det var ingen tvil om at han var drivende dyktig, og det var derfor vi ville hente ham, forklarer Watkins som ikke legger skjul på sin beundring for skotten.

– Han har vært en fantastisk manager for United. Det har vært en eneste lang suksesshistorie, smiler Watkins.

Respekten er imidlertid gjensidig. I sin biografi “Managing my life” omtaler Alex Ferguson Maurice Watkins som “en mann jeg alltid hadde respekt for”.

Store endringer

Den sportslige utviklingen under Ferguson, mannen som Watkins og United-styret, klokt nok, hadde festet sin lit til som arkitekten til en ny storhetstid for United, er veldokumentert.

United-fansen har fått juble for Premier League-titler, FA-Cup-titler, triumfer i Europa samt ligacuptitler og klubbverdensmesterskap. Men noe av den viktigste jobben for Watkins og Uniteds styre var den som ble tatt på møterommene, som sjelden stjal de store overskriftene, men som likevel har gjort United til en av verdens største klubber.

– Da jeg kom i styret var United en privat bedrift, så ble klubben børsnotert, for deretter å bli privat igjen. Nå er klubben gått på New York børsen. Det som kjennetegner United er at vi over lang tid har maktet å ligge ett eller to hakk foran mange av konkurrentene våre. Vi har bygget ut Old Trafford til å bli en fantastisk arena og styret har jobbet frem mange gode kommersielle avtaler for United som igjen har gitt klubben økonomisk slagkraft. Det har skjedd mye på disse årene, sier Watkins filosofisk.

Mye av dagens bunnsolide fundament ble lagt før den kontroversielle overtakelsen til Glazer-familien.

– Forstår du at deler av United-fansen er skeptisk til de amerikanske eierne?

– La meg si det slik, jeg synes ikke det er så mye å være bekymret for. United vinner fremdeles trofèer, Premier League er en fantastisk liga og United er den mest suksessfulle klubben, forklarer Watkins.

– Er det noe du skulle ønske at United hadde gjort annerledes i din tid i United-styret?

Watkins tenker seg om

– Det er sikkert alltid noe som kunne vært gjort annerledes, men i all hovedsak vil jeg si at vi har truffet bra med de avgjørelsene vi har tatt. Kanskje det er noen spillere vi skulle sikret oss, sier han forsiktig.

Så korrigerer han seg selv.

– Det er definitivt noen spillere vi skulle sikret oss. Peter Beardsley kom til United fra Vancouver Whitechaps i Canada. Komplikasjoner med kontrakten gjorde at han ikke ble hos United, men dro til Newcastle i stedet kort tid etter. Han var en strålende spiller. Han var en United-spiller. Han fikk bare en ligacupkamp for oss. Det burde vært mer. Uendelig mye mer, sier Watkins. – Og så var det Alan Shearer og Paul Gascoigne. Spillere vi ville ha, men kom ikke hit av ulike grunner. Det er vanskelig å si hva som skjedde, men de kom ikke, sier Watkins.

Husker Solskjær-overgangen

– Jeg husker godt da Ole Gunnar Solskjær kom hit for jeg jobbet med overgangen hans.

– Det har blitt hevdet at Molde var redd United sinteresse hadde kjølnet og at overgangen kunne gå i vasken…

– Vel, det jeg husker var representantene fra Molde. De hadde med seg mobiltelefoner som de snakket i hele tiden. Jeg ville bare få avtalen signert, humrer han.

En annen episode Maurice Watkins husker godt var da United måtte svare for seg til forbundet etter å ha stilt med det mange mente var et veldig reservespekket lag i ligacupen mot Port Vale i 1995.

– Jeg måtte forklare hvorfor vi hadde benyttet så mange unggutter. Det artige var at disse ungguttene het Scholes, Butt, Beckham og spilte fast på United kort tid etter og fikk strålende karrierer.

Her er noen av sakene som Watkins måtte håndtere som fikk størst oppmerksomhet:

• 1977:
  Nyheten om at Manchester United sparker Tommy Docherty like etter atr klubben har slått Liverpool i FA-Cupfinalen slår ned som en bombe. Docherty hadde hatt en affære med Mary Brown. kona til Uniteds fysioterepeut Laurie Brown.
• 1986:
  Manchester United bestemmer seg for å tilby Aberdeen-manager Alex Ferguson jobben som ny Manchester United-manager etter Ron Atkinson. Watkins leder forhandlingene på vegne av United-styret som han selv er en del av.
• 1988:
  Wimbledons John Fashanu og Uniteds Viv Anderson hadde vært som hund og katt gjennom hele kampen på Wimbledons gamle bane Plough Lane. Etter kampen slo Fashanu til Anderson som hadde vist knyttneven til Fashanu. Wimbledon-spilleren fikk en bot på 2000 pund og tre kampers karantene, mens Anderson fikke en kamps karantene og en bot på 750 pund.
• 1990:
  Manchester United og Arsenal barker sammen i et regelrett masseslagsmål etter at Arsenals Nigel Winterburn og Anders Limpar havner bråk med Uniteds Denis Irwin og Brian McClair. Arsenal ble trukket to poeng, mens United slapp unna med ett.
• 1995:
  Eric Cantona utfører tidenes mest berømte karatespark, som igjen leder til tidenes mest omtalte rettssak mot en fotballspiller.
• 2003:
  Rio Ferdinand uteblir fra en dopingkontroll og blir utestengt i åtte måneder. Det var et hardt slag for både Ferdinand og United som møtte liten eller ingen forståelse hos FA.

Fotnote: United-Supporteren møtte Watkins i 2012. Dette er en redigert og noe oppdatert versjon av intervjuet som da stod på trykk.