– Det betyr ingenting å være god på trening i United

Det var det tredje prøvespillet til Mats Møller Dæhli i Manchester United. Stortalentet fra Oslo hadde tidligere vært på besøk sammen med Herman Stengel og Sondre Tronstad og var den eneste av dem som ble invitert tilbake.

«Audition»-prøvene hadde han bestått i tur og orden, men denne gangen kom han skjevt ut. Dæhli rakk ikke minibussen som skulle frakte spillerne til Carrington og kjente det litt i magen da han kom løpende og så at U18-treningen allerede var i gang.

– Jeg ble stående og se på uten at jeg helt visste om jeg skulle gå inn eller ikke, forteller Dæhli til United-Supporteren.

– Så kommer en av spillerne bort til meg. Han presenterer seg, gir meg en vest og sier «du spiller på laget mitt, og vi to spiller sentralt».

Det tredje prøvespillet ble en suksess. På det fjerde fikk han kontrakt.

– Jeg glemte helt at jeg hadde kommet skjevt ut den dagen og spilte veldig godt på akkurat den treningsøkten, forteller Dæhli, som noen år senere ble kåret til årets juniorspiller i Manchester United.

– Den episoden er en liten greie som han sikkert ikke husker i det hele tatt, men som betydde veldig mye for meg.

Spilleren som strakk ut en hjelpende hånd og ga Dæhli sårt tiltrengt medvind var også limet i laget – Paul Pogba.

Politikk og skinnjakker

Vi befinner oss i leiligheten til Mats Møller Dæhli i utkanten av Hamburg sentrum og snakker om livet som tenåring i Manchester, den «umulige» veien til Uniteds førstelag, og valgene som han har sendt ham til Tysklands viktigste havneby.

23-åringen har hatt sine utfordringer med et smertefullt kne de siste årene, men stortrives i kultklubben St. Pauli. Landslagsspilleren tar bussen til trening hver eneste dag og synes det bare er morsomt at laget må stille i skinnjakker som reiseantrekk.

Som én av få klubber i verden har St. Pauli et tydelig politisk standpunkt og engasjerer seg i saker om rasisme, sexisme og homofobi. Fansen på Millerntor-Stadion er så dedikert at flere av Dæhlis kamerater selv har blitt supportere etter å ha vært på besøk.

– Jeg elsker å spille her! Jeg har ikke nok scoringer og målgivende, men med litt mer arroganse i de avgjørende øyeblikkene håper jeg det skal løsne helt, sier Dæhli og knipser i luften.

Vraket United – to ganger

Det er snart fem år siden Dæhli forlot Manchester United som 18-åring og fire siden han takket nei til å returnere.

«Hvorfor?» står det øverst på blokka til United-Supporteren.

Dæhli var et av de største stjerneskuddene i sine to år på U18-laget til Paul McGuinness.

Allerede som 16-åring fikk han vise seg fram i prestisjetunge FA Youth Cup, og i 2012 fikk han det prestisjetunge Jimmy Murphy-trofeet som bevis for at han var klubbens beste juniorspiller, foran nåværende Everton og England-stopper Michael Keane.

Molde fremfor United

Ett år senere overrasket han de fleste da han plutselig sto på Aker Stadion med et Molde-skjerf rundt halsen med Ole Gunnar Solskjær ved sin side.

– Det kan være at jeg ikke burde gjort det, for jeg kunne blitt værende i United, begynner Dæhli.

– Jeg tror det handlet litt om utålmodighet og litt om umodenhet. Samtidig hadde jeg en ekstrem glød og ville vise meg fram på et høyest mulig nivå. Det var den gløden som gjorde at jeg fikk vist hvem jeg var og ble signert av United, og jeg har den i dag i hver eneste kamp jeg spiller.

– Men fremtiden min i Manchester United var å spille på U21-laget, i alle fall en god stund til, før det sannsynligvis hadde blitt et utlån. Det er ekstremt vanskelig å spille seg inn på førstelaget, og det tar veldig lang tid.

I kartet nedenfor kan du se hvor Dæhlis tidligere lagkamerater har endt opp. Klikk på markørene og zoom deg inn og ut!

Åtte dager etter at Dæhli innledet Molde-oppholdet med en 2-0-seier mot Brann i august 2013, debuterte jevngamle Adnan Januzaj for David Moyes i Community Shield på Wembley.

– Handlet valget om tøff konkurranse?

– Nei, det handlet først og fremst om at det var riktig å gå på det tidspunktet. Jeg hadde veldig lyst til å komme meg et annet sted og spille med voksne spillere. Det var den gnisten som gjorde at jeg reiste.

Flere tilbud

Under Solskjær fortsatte Dæhli fremgangen. I november vant Molde cupen og 18-åringen ble for første gang tatt ut i landslagstroppen til Per-Mathias Høgmo.

Deretter ville Solskjær ha ham med til Cardiff, men unggutten hadde også et annet tilbud han var nødt til å ta stilling til.

For andre gang på ett år vraket Dæhli en av verdens største fotballklubber.

– Det var uaktuelt, selv om jeg måtte vurdere det, forteller 23-åringen om muligheten til å returnere til United.

– Jeg følte det var usikkert hva rollen min ville være og hvor viktig det egentlig var for dem at jeg kom tilbake. Sannsynligvis ville det vært snakk om spill på U21-laget og gå inn i den rekka igjen. Jeg valgte ikke å gjøre det, noe jeg ikke angrer på, sier Dæhli, som legger til at han tok store steg i Cardiff, selv om suksessen uteble for laget.

Norsk talenthysteri

I løpet av intervjuet med United-Supporteren kommer begrepet «fotball­utdannelse» opp ved flere anledninger.

Dæhli snakker med samme tyngde som en pensjonert fotballmann når han evaluerer utbyttet han hadde av treningshverdagen på Carrington i løpet av to og et halvt år. Det er lett å glemme at den sympatiske lysluggen fortsatt er nærmere 20 enn 30 år.

Minnene fra ungdomstiden i Manchester er gode.

Som 16-åring kom han til det velrennomerte akademiet med ett mål for øyet – å bli en bedre fotballspiller.

Mamma Mette ble med over og gjorde livet utenfor fotballen enklere, mens alt var i orden med hensyn til videre skolegang. Dagene besto stort sett av fotballtreninger på Carrington og bussturer til forskjellige U18-kamper og – turneringer.

Alle United-supporteres guttedrøm, med andre ord.

Også for Dæhli, som «valgte» United etter at pappa og Spurs-supporter Truls tok med sønnen på en Tottenham-kamp som United vant 5-3. For øvrig en kamp som er gått inn i historiebøkene idet United lå under 0-3 ved pause.

Samtidig er det ikke nødvendigvis slik at alle norske 16-åringer ville ofret venner, familie og trygge omgivelser for en hverdag som profesjonell fotballspiller i Manchester United dersom muligheten plutselig var en realitet.

I tillegg reiste Dæhli til Manchester med et visst press på sine skuldre.

Tre nordmenn, Magnus Wolff Eikrem, Etzaz Hussain og Joshua King var allerede i klubben, men ifølge rapportene var det noe helt spesielt med denne Oslo-gutten.

På det siste prøve­spillet valgte United å ta ham av banen etter bare 20 minutter i en treningskamp mot Stoke.

Hvorfor?

For å hindre at speidere fra andre klubber skulle få se mer av talentet.

Selv mener Dæhli mange av forventningene til ham skapte unødvendige overskrifter.

– Jeg husker at det å utfordre seg selv ved å dra var en veldig stor del av det, og jeg var hele tiden klar over at det å spille seg inn på førstelaget til Manchester United er noe av det vanskeligste i verden.

– Jeg var nervøs fordi det var nytt og fordi jeg skulle møte nye lagkamerater. Helt ærlig tenker jeg ikke veldig mye på ting som blir sagt, men det er interessant å se hvordan ting fungerer når en gutt fra Norge kommer til Manchester United og blir sammenlignet med Xavi og Andrés Iniesta. Jeg var en gutt på 15 år med mine egne egenskaper og hadde ingenting med det sitatet å gjøre, men det var ikke noe jeg kunne gjøre med det.

Skjult testing

Så fort Dæhli var innenfor «murene» rundt Carrington ble han imidlertid fullstendig skjermet fra pressen sammen med de andre akademispillerne.

I to og et halvt år tok Mats Møller Dæhli steg for steg som en av akademiets mest lovende talenter. Riktignok var tenåringen liten og spe, men teknikken og fotballforståelsen var overlegen.

– Det var treninger med kombinasjonsspill, ballinnehav og dribling, noe som passet Mats godt, skrev tidligere U18-trener Paul McGuinness i sin US-spalte tidligere denne sesongen.

– Jeg likte å studere ham, og vi oppmuntret ham til å drible fordi han var så god på det. Mats passet perfekt inn i mitt lag, fordi det var sånn type spiller jeg ønsket på laget.

Selv konkluderer Dæhli med at han gikk den beste skolen han kunne gå, akkurat som Magnus Wolff Eikrem har oppsummert sin ungdomstid i United til US tidligere.

Grovt sett kan prinsippene i United-akademiet deles inn i to.

Spillerne skal ikke bare dyrkes og utvikles som fotballtalenter, men også som mennesker.

De to prinsippene er nødt til å gå hånd i hånd. Det hjelper ikke å ha talentet til Ravel Morrison hvis du ikke oppfører deg som en toppidrettsutøver utenfor banen, og du kommer deg heller ikke gjennom gradene på ren vilje, selv om Gary Neville er et godt eksempel på at det faktisk er mulig å kompensere til en viss grad.

Som en reflektert tenåring visste Dæhli i utgangspunktet hva han kom til i Manchester United. Fire prøvespill hadde forberedt ham på at han kom til å bli testet hver eneste dag.

Likevel må han erkjenne at han først nå, fem år senere, forstår hvordan Paul McGuinness og resten av trenerteamet testet og utviklet spillergruppa gjennom skjulte metoder.

– Det er mer i ettertid at jeg har skjønt hva McGuinness betydde for min utvikling. Det er også i ettertid at jeg skjønner hvilket system de forsøkte å få oss til å spille og hva slags fotballutdannelse de ga oss. Ting som på den tiden kanskje kan ha sett litt dumt ut, for eksempel at de i mange kamper ga oss veldig lite «coaching». De ville at vi skulle ha det tøft i perioder og ønsket at vi skulle løse problemene vi møtte på under kampen på egen hånd.

Fotballforståelse

Det betydde eksempelvis at Dæhli kunne møte et defensivt anker han slet med å håndtere eller at laget stanget mot et kompakt forsvar uten at de kunne se mot sidelinjen for hjelp.

Tenåringene skulle ikke være robotlignende brikker i et rigid system, men heller lære seg å løse utfordringene på banen på egen hånd.

I dag trekker Dæhli fram fotballforståelsen som sin fremste kvalitet sammen med de tekniske ferdighetene.

– Jeg husker at jeg kunne bli veldig frustrert, men nå skjønner jeg at det handlet om å bygge friheten i spilleren og håndtere utfordringene du uansett kom til å møte på et senere tidspunkt. Du må rett og slett være tøff hvis du skal lykkes i Manchester United, og da må du i alle fall håndtere det på U18-nivå.

Et godt eksempel er semifinalen i FA Youth Cup i 2011. Et United-lag med blant andre Paul Pogba, Jesse Lingard, Ravel Morrison og Keane-brødrene lå under 2-3 for Chelsea i den første kampen på Stamford Bridge da 16-årige Dæhli kom inn for Will Keane i det 89. minutt.

– Det var ikke meningen at jeg skulle være med, så det var en slags belønning for at jeg hadde vært god på trening at jeg fikk det innhoppet. Det er litt spesielt å tenke på i ettertid, for det var en utfordring jeg ikke var klar for på det tidspunktet. Men det var sånne små ting de gjorde for å bygge meg opp, forteller Dæhli.

Et annet tilfelle er Dæhlis første opptreden med førstelaget på trening. Drible­fanten markerte gjesteopptredenen ved å slå tunnel på Michael Carrick og klarte seg godt mot Wayne Rooney, Ryan Giggs, Patrice Evra og resten av gjengen.

Likevel visste han at førstelagseksamen på ingen måte var bestått.

– Jeg fikk trene med førstelaget ganske mange ganger den sommeren før min siste sesong som U18-spiller. Det var veldig gøy, men helt ærlig tror jeg de er vant til at spillere som kommer opp holder nivået.

– Det å være god på trening i Manchester United betyr egentlig ingenting. Det er i kamp du skal levere, og du må levere over tid. Det handler ikke om du ser bra ut på en «possesion»-øvelse på trening som 17-åring, og det vet spillerne. Det var selvfølgelig veldig stort for meg, men på lengre sikt er det andre ting som gjelder. Det er noe annet å lykkes for United på Old Trafford foran 75.000 enn å slå en tunnel på trening.

– Drømmen lever

1. januar 2014 fikk Mats Møller Dæhli vise seg fram foran ganske nøyaktig 75.301 tilskuere på Old Trafford. Ikke i rødt, men i helblått for Cardiff.

– Tenker du at du ikke hadde den tålmodigheten som for eksempel Jesse Lingard har hatt?

– Ja, kanskje. Jeg så egentlig for meg en vei som den Lingard har gått. Nivået i 2. Bundesliga er høyere enn de fleste tror, men det er et godt stykke unna United, så jeg ville nok uansett ikke vært der i dag. Jeg var helt sikker på at jeg tok det riktige valget da jeg forlot United, men du gir jo aldri opp drømmen om å nå til topps. Jeg er bare 23 år, så den drømmen føler jeg fortsatt er innenfor rekkevidde.

Denne gangen må han klare seg uten Paul Pogba.

Men med en ypperlig fotballutdannelse i bunn er Mats Møller Dæhli forberedt på enhver utfordring som måtte komme.