– Et steg i riktig retning

Av: Mathias Haugaasen

Før jeg går inn på selve kampen så benytter jeg anledningen til å ønske alle et riktig godt nyttår!

Det har vært en relativt ny erfaring og forsøke å skriftliggjøre analyser av kamper i et format uten verken skisser, bilder eller video. Litt av utfordringen har vært å skrive på en måte som gjør at dere som leser sitter igjen med samme forståelse som det som opprinnelig var intensjonen. Av plasshensyn må det samtidig prioriteres hva som skal trekkes frem. Det er derfor ikke meningen at disse analysene skal være eksklusive i den forstand at de forklarer alt som skjer, men snarere noen holdepunkter som kan være med på å klargjøre deler av kampforløpet og –resultatet. Fotballspillet er så komplekst at det er umulig å presentere alle aspekter ved en prestasjon, men jeg håper at disse analysene kan være med på å supplere vanlige media-artikler eller statistikker med en litt annen vinkling.

Så til selve kampen:

Jeg synes at United innledningsvis i kampen er gode. Det som er mest imponerende er at de er i stand til å holde det momentumet de bygger opp de første minuttene såpass lenge, til tross for at de ikke får uttelling i form av scoring. Med unntak av sjansen til Lennon så har United stort sett veldig god kontroll på kampen frem til scoringen kommer. Det er mange sammensatte årsaker til at et lag er i stand til å kontrollere en kamp på denne måten over såpass lang tid, men jeg har lyst til å trekke frem noen punkter:

United tilpasser seg bra til Tottenhams inngang til kampen. Tottenham står relativt høyt med sitt bakre ledd sammenlignet med lagets totale presshøyde, og åpner for en del muligheter direkte i bakrom. Det at United er såpass bakromshissige innledningsvis er med på å skape et overtak som Tottenham sliter med å komme ut av, med konsekvens i både dødballer, sjanser og nesten-situasjoner innenfor Tottenham’s 16 meter. Etter hvert som Tottenham justerer bakre leddet noe lavere, tilpasser United dette ved å angripe noe bredere.

En av de viktigste årsakene til at United har såpass god kontroll lenge er dog den defensive posisjoneringen bak og rundt ballfører som var bedre enn den har vært i mange kamper denne sesongen. Dette fører til en rekke gode gjennvinningssituasjoner hvor de vinner igjen ballen bare sekunder etter at de har mistet den. De få gangene Tottenham får kontre så er det stort sett mot et United-lag i god balanse, både posisjoneringsmessig og tallmessig. Første gangen United virkelig mister kontroll på denne balansen er ved kontringen som fører til at de mister ballen og hvor Tottenham kontrer tilbake og scorer.

Mye av nøkkelen for de gode avstandene ligger i relasjonen mellom de to stopperne og Carrick (som ofte er den som ligger som balanseringsspiller når Cleverley går frem), og posisjoneringen til de to backene. Vidic og Evans står høyere enn en del tidligere kamper og er med på å komprimere avstanden mellom leddene. I tillegg er Carrick god til å posisjonere seg på ballside, og fungerer således både som balanseringsspiller og spillvendingspunkt. Samtidig virker det som om timingen for Evra og Smalling til å gå høyere i banen stemmer bedre i denne kampen enn tidligere, for relasjonen med Carrick gjør at når United mister ballen så har de ofte to balanseringsspillere på ballside gjennom Carrick og back. I sum så gjør dette at United har god kontroll på direkte fremovertrusler på ballside og videre i stand til å komprimere et gjennvinningspress fra siden. Evra og Smalling ligger dog fremdeles relativt bredt, noe som gjør at United er sårbare når det første gjennvinningspresset spilles av og pasningen går i rommet mellom Carrick og back på motsatt side av ballen. Tottenham bruker riktignok ikke dette rommet veldig ofte og blir således bare glimtvis synlig.

Et slikt kampklima ”spiser tid” i kampen uten at United er i stand til å feste samme grep som de hadde i store deler av den første omgangen og uten at de skaper all verden av farligheter. Jeg synes derfor at det var helt riktig å forsøke å bryte opp dette kampklimaet ved å gjøre bytter, og det er interessant å se hva som skjer som en konsekvens av disse byttene som på mange måter var et tveegget sverd.

Ved å sette Valencia på høyre back og Rooney på sentral midt så innebærer det to ganske sprikende ytterpunkter i angrepsmessig gevinst og defensiv risiko. Rooney er en til tider genial playmaker, men har ikke den samme defensive posisjoneringsevnen som Carrick og man reduserer samtidig mulighetene Rooney har til å sette seg i direkte scoringsposisjon. Med Carrick ute så mister United den gode balansekontrollen de hadde gjennom store deler av kampen, men tjener samtidig på en noe mer mobil og direkte playmaker i Rooney – kanskje spesielt synlig i de siste minuttene av kampen. Valencia var antagelig tiltenkt som en ekstra angrepsdimensjon sammen med Januzaj (og som har blitt brukt med hell tidligere), men har samtidig sine begrensninger i det defensive arbeidet. Dessverre så bikker konsekvensen av disse endringene ganske umiddelbart på feil side av dette tveeggete sverdet. På kontringen som fører til 0-2 så forsvinner både Rooney og Cleverley frem i banen og etterlater seg et enormt rom sentralt som Tottenham kan kontre i. Samtidig så misser Valencia i den avgjørende situasjonen foran mål. Det er selvfølgelig mange ledd i kjeden fra bruddet og frem til siste headingen som går i mål og det er selvsagt ikke sikkert at andre spillere hadde løst situasjonen bedre (ref. Smalling ved første scoringen), men for mange er det lett å trekke en slik slutning når man vet at Valencia ikke er en naturlig back.

Jeg synes tross alt United gjør en relativt god kamp. Det var et steg i riktig retning spillemessig og sjansemessig men det hjelper fint lite når utfordringen ligger i å få betalt i begge boksene hvor det tross alt teller som mest.