– Young må forstå konsekvensene

Om Young, Fellaini og å ligge bak

Av: Mike Phelan – fortalt til Dag Langerød

Jeg skal begynne med en innrømmelse om Ashley Young. Jeg har faktisk ikke sett den siste hendelsen mot Real Sociedad, men jeg har hørt om den og jeg har sett hva som har stått i avisene i etterkant. Jeg har også forstått at United-fansen ikke har vært fornøyde.

Min mening er at Ashley Young må forstå konsekvensene av det han gjør, for dette handler ikke bare om Ashley Young. Dette rammer også United som klubb.

Han er en ærlig nok spiller. Jeg kjenner i alle fall ikke til andre øyeblikk hvor han på noen som helst måte skaper trøbbel- Det er imidlertid enkeltspillerne som gjør en fotballkamp, og enkeltspillere må av og til strekke hendene i været og godta konsekvensene.

Jeg må imidlertid understreke at jeg da snakker om personen, ikke hendelsen i San Sebastian.

For øyeblikket kunne Ashleys form også vært bedre. Han blir hakket på av pressen, og han trekkes frem som en spiller som ikke lenger er ønsket i United. Det tror jeg ikke United mener. Selv om formen ikke er den beste er han talentfull.

Jeg er sikker på at Young selv vil tenke seg om to ganger nå, og jeg tror han vil komme ut av dette som et bedre menneske.  Jeg er også sikker på at United tar dette internt, rett og slett fordi dette, som sagt, ikke bare handler om Young. Det handler også om Manchester United som klubb. Jeg vil imidlertid gjøre én ting klart – å falle lett er aldri noe som det blir oppmuntret til i United.

Det blir interessant å se om Marouane Fellaini spiller mot Arsenal.

Det hjalp nok ikke at han ble Uniteds eneste kjøp. Alt fokus ble dermed på ham, i stedet for at fokuset ble fordelt på to-tre ulike spillere.  På mange måter ble Marouane kastet ut på dypt vann. Han ble jo omtalt som en spiller som kunne endre Uniteds måte å spille på, men det er urettferdig å si. Én spiller kan ikke utgjøre en så stor forskjell alene. Marouane må få tid på seg til å lære hva det innebærer å gå fra Everton til en klubb som Manchester United. Mesut Özil dro fra Real Madrid til Arsenal, men å gå fra Everton til United er overhodet ikke det samme.

Vi får forhåpentligvis se mye mer fra Fellaini, men det kan være at vi ikke ser det denne sesongen. Kanskje blir det først neste sesong.  Starten  har nemlig vært tøff, og det er folk også veldig raske til å påpeke.  Han er imidlertid en spiller av internasjonalt kaliber. Han spiller på et meget godt belgisk landslag så det er ikke noe i veien med kvalitetene. Det kan imidlertid være at forventningene har vært litt for store til nå, selv om det kan endre seg fort. Scorer han ett viktig mål eller leverer en god prestasjon med påfølgende positiv respons fra fansen så kan alt snu.

Det er også viktig å påpeke at han ikke er den første som har slitt etter at de kom til United. Patrice Evra slet. Nemanja Vidic også, som du (Dag Langerød) nevnte, men også flere andre. United er en enorm klubb, og det kan ta litt tid å venne seg til alt. Samtidig har ikke resultatene gjort det enklere for ham. Med noe dårligere resultater får enkeltspillere gjerne også gjennomgå ekstra. Fellaini er imidlertid en god fotballspiller, og forhåpentligvis går dette seg til. Raskt. Slik at vi får se ham fra en bedre side den siste halvdelen av sesongen.

Søndag er det storkamp mot Arsenal.

Dette er en viktig kamp, rett og slett fordi United ikke vil ønske å ligge 11 poeng bak serielederen. Det vil være mye å måtte ta inn når gullkampen tetter seg enda mer til etter jul. Det handler nå om å tette luka så mye de kan frem mot nyttår slik at de er i en god posisjon før den andre halvdelen av sesongen.

Vi har også ligget en del poeng bak i tidligere sesonger da jeg var med, men det var aldri noe panikk på Carrington da det skjedde. Forberedelsene vil være helt som vanlig inn mot en storkamp. Det handler om å gjøre hjemmeleksa, og begge lagene kjenner hverandre uansett godt. Det blir vanskelig å komme med noen overraskelser.

Situasjonen nå er imidlertid at begge lag ser ut til å ha funnet formen. United er åtte poeng bak, men prestasjonene og rekka uten tap har forbedret seg. Arsenals form er også bra,  selv om de også har to tap på sine seks siste kamper. Totalt sett synes jeg United ser ganske bra ut nå foran denne storkampen, og det gjør selvsagt Arsenal også.

At avstanden opp er åtte poeng tror jeg ikke er noe som det tenkes særlig på på Carrington. Det er for tidlig. Andre vil snakke en masse om at hvis Arsenal vinner så er avstanden 11 poeng, men United spiller hjemme foran egne fans. Spillerne har møtt Arsenal en rekke ganger, og vet at de stort sett alltid har levert varene mot deml på hjemmebane.

Men; Skulle Arsenal likevel vinne – blir det virkelig 11 poeng opp til serielederen – så er det ingen tvil om at United ikke har råd til mange nye feilskjær utover. De vil være i en situasjon hvor de trolig ikke kan tape igjen på lenge om de virkelig vil kjempe om gullet.

Jeg tror imidlertid alle lag vil tape poeng utover. Arsenal ser bra ut allerede, men jeg tror både Chelsea, City og United vil forbedre seg. Samtidig har vi Liverpool, Tottenham og til og med lag som Southampton og de rundt dem på tabellen – de vil også ta poeng her og der fra de store. Så ja, 11 poeng vil være mye, men selv det vil ikke være umulig. Én ting er jeg også sikker på og det er at når vi nærmer oss sesongslutt så vil avstanden fra serielederen og ned ikke være 11 poeng. Den vil være på 1-2 poeng, da.

Når det ikke går like bra som man ønsker, som tilfellet har vært med United denne sesongen, så kommer også kritikerne på banen. Det som da skjer i spillergruppa og innad er imidlertid at samholdet gjerne blir enda sterkere. Det blir en følelse av at «vi skal jammen meg vise dem». Taper man fotballkamper så handler det bare om å vinne den neste kampen, og den neste der igjen, og gjør man det så forsvinner også kritikerne. United-spillerne har også en masse erfaring i hvordan man snur nedturer, og de vil bruke den erfaringen. Det finnes jo en masse eksempler på at klubber kan gå på sjokktap eller svake sesonginnledninger, bare for å avslutte sesongene knallsterkt.

Det positive for United er at nå har manageren og spillerne jobbet sammen i drøyt fire måneder. Nå begynner de å kjenne hverandre. Spillerne har begynt å forstå hva manageren ønsker, både på trening og i kamp. I starten var alt nytt. Nesten hver eneste dag. Men nå har nok det meste blitt rutiner. Samtidig har United-spillerne fortsatt den enorme vinnerviljen. De vil vinne hver kamp og hver tittel. Det har ikke endret seg selv om manageren og trenerteamet er nytt. De fleste av spillerne ser nok alle endringene som har vært som noe de bare må leve med og venne seg til fordi det må til hvis de skal bli mestre igjen. Sannheten er jo også at når man blir seriemestre, så er man mestre i cirka ett minutt. Så handler det om å gjøre det på nytt.

Men hardt arbeid og erfaring er ekstremt verdifullt i lengden, og er det én ting United-spillerne har så er det vinnerskaller.

Men hvordan går det søndag? United på hjemmebane i en virkelig stor kamp? Da føler jeg at alt taler til deres fordel, selv om laguttak og taktikk påvirker selvsagt kampen.Jeg vil tro Arsenal kommer på samme måte som de fremstod på i Dortmund, men de vil bli møtt av et offensivt United-lag som vil spille en fysisk, aggressiv kamp og ta initiativet allerede fra starten av.