«Hvor lang blir veien tilbake?»

Norge spiller mot Belgia idet denne kommentarartikkelen publiseres, og to spillere glimrer med sitt fravær i den kampen:

Som kjent ble nemlig både Vilde Bøe Risa og Maria Thorisdottir vraket fra Hege Riises første landslagstropp.

Ingen av de to United-spillerne hadde et spesielt godt europamesterskap i sommer: Bøe Risa fikk starte én kamp – mot England – og i likhet med lagvenninnene hadde hun store problemer i 0-8-tapet, og i den avgjørende kampen mot Østerrike fikk hun ikke komme inn før i det 86. minutt mens Norge jaktet mål. Thorisdottir startet begge de to første kampene i mesterskapet, og mot England var hun direkte skyld i to av målene, og ble deretter vraket mot Østerrike.

Likevel var det en overraskelse at begge to ble vraket fra Riises første tropp, og spørsmålet nå er:

Hvor lang blir veien tilbake?

Akkurat det er ikke godt å si, men for spillernes skyld kan en jo håpe at Riise bruker dem for å sette et eksempel, og at de snart er tilbake når den nye landslagssjefen har fått testet ut noen andre spillere, men beskjeden fra Riise var at dette handlet om prestasjonsnivå over tid.

Hva slags følger kan dette få for United? Og er det grunn til å tro på at situasjonen bedrer seg slik at de returnerer til Riises landslagstropp?

Bøe Risa – i rett klubb/liga?

Det mest brutale og United-relevante i vrakingen av United-duoen var tilbakemeldingen Vilde Bøe Risa fikk fra Hege Riise.

– Hun stiller spørsmål ved om jeg bør spille for United. At en liga som holder lavere nivå kan være bra for meg for å få kamptrening. Selv mener jeg treningshverdagen min er topp internasjonalt nivå, og at det gjør meg til en bedre spiller, sa Bøe Risa til VG.

I sin debutsesong i Manchester United spilte Bøe Risa fra start i 8 av 22 ligakamper (hun var totalt på banen i 17 av kampene), og da jeg snakket med henne i april ga hun uttrykk for at både hun og manager Marc Skinner håper at 2021/22-sesongen var en tilvenningssesong, og at det blir mer spilletid den kommende sesongen.

Spørsmålet er da hvor, for konkurransen om plassene på Uniteds midtbane er tøff – svært tøff.

I de dypere midtbanerollene er kaptein Katie Zelem (som hadde en god sesong i fjor, og i større grad enn tidligere forsvarte mengden spilletid), Jackie Groenen og Hayley Ladd foran i køen, slik situasjonen er nå, og det er ingen automatikk i at dette forandrer seg. Vilde trives godt i tierrollen også, men det er per nå den mest sannsynlige posisjonen for Ella Toone også, og Toone er definitivt ikke en spiller United har planer om å sette ut av laget.

Bøe Risa er populær blant United-fansen i England, og mange ønsker å se henne mer regelmessig fra start, men hun må trolig imponere når hun får sjansen hvis hun vil inn i førsteelleveren. 27-åringen viste i enkeltkamper forrige sesong (med bortekampen mot Brighton som et godt eksempel) at hun har et høyt toppnivå inne, så da gjelder det å få det ut regelmessig.

Forhåpentligvis vil vi den kommende sesongen få flere øyeblikk som da hun scoret et vakkert mål på bortebane mot serievinner Chelsea.

Hvis hun ikke gjør det, og det blir en ny sesong med mindre spilletid enn både Bøe Risa og Hege Riise ønsker, så virker det nok sannsynlig at hun kommer til å vurdere fremtiden sin i Manchester United. Akkurat det sitter nok ganske langt inne, men hun er nok ikke villig til å ofre landslagskarrieren for å få sitte på benken i Manchester United i mange år.

Med andre ord: hvis 2022/23-sesongen blir nokså lik som 2021/22-sesongen, så vil det ikke være noen overraskelse om hun ser seg om etter en ny klubb.

Tøffere konkurranse for Thorisdottir?

For Maria Thorisdottir har situasjonen vært helt annerledes, for hun fikk mye mer spilletid enn Bøe Risa forrige sesong, og har all grunn til å være fornøyd med den biten akkurat nå.

Thorisdottir startet nemlig 17 av 22 ligakamper, og kom innpå i tre, og hun startet også i de fleste av cupkampene.

Hege Riise er uansett ikke fornøyd med hvordan Thorisdottir har prestert over tid, og hvis vi ser spesifikt på United så kan det ikke ha vært ideelt for henne å måtte spille med så mange forskjellige stoppere forrige sesong. Hun måtte ofte spille sammen med stoppere som ikke nødvendigvis passet så godt sammen med henne også, noe som heller ikke gjorde det enklere.

Spørsmålet den kommende sesongen er om det blir like mye spilletid som i 2021/22-sesongen.

De tidligere førstevalgene Aoife Mannion og Millie Turner slet tungt med skader forrige sesong, men Turner er tilbake, og etter hvert blir Mannion også klar etter korsbåndsskaden (hun trener på gress igjen, i det minste).

Diane Caldwell har forsvunnet siden fjorårssesongen, men Thorisdottir har også fått to helt nye konkurrenter: Maya Le Tissier (ikke i slekt med den tidligere Southampton-spilleren – og nåværende konspirasjonsteoretikeren – Matt Le Tissier) har kommet inn fra Brighton, og hun er regnet som et av de største forsvarstalentene i England, og kan spille både back og stopper. I tillegg til dette har den franske landslagsspilleren Aïssatou Tounkara kommet inn.

Med andre ord: det blir ikke direkte enkelt å få plass i Uniteds midtforsvar denne sesongen, så selv om det ikke vil overraske veldig om Thorisdottir starter sesongens første kamp, så er det uansett sannsynlig at det blir mindre spilletid denne sesongen.

– Det er ingen hemmelighet at dette er den vondeste telefonsamtalen jeg har hatt, skrev Maria Thorisdottir i en melding til VG etter å ha fått vite at hun ble vraket.

Hun ga også uttrykk for at hun aldri har vært mer motivert for å slå tilbake, og forhåpentligvis slår det godt ut for United også.

Verken Maria Thorisdottir eller Vilde Bøe Risa ønsker å bli holdt borte fra det norske landslaget. Veien tilbake dit starter ved å gjøre seg fortjent til en retur gjennom det de leverer for Manchester United når de får muligheten.