Raheem Sterling, Jadon Sancho, Callum Hudson-Odoi og Harry Kane har kanskje stjålet overskriftene etter hva de har gjort for England den siste uka, men Marcus Rashford ga Gareth Southgate en god påminnelse om sitt talent denne ettermiddagen.
Kvartetten scoret seks mål og hadde tre målgivende til sammen i løpet av de to EM-kvalifiseringskampene. Rashford har spilt regelmessig under Southgate, men plutselig kunne en så tvil om plassen hans på laget. Rashford trengte å gi Southgate en liten dult, og det var akkurat det han gjorde på Old Trafford.
Annonse
Med en gang Luke Shaw tok ballen fra Troy Deeney dypt inne på United-halvdelen, hadde Rashford bare én tanke – han løp langs sidelinjen og løp inn mellom Miguel Britos og Daryl Janmaat mot mål. Rashford dempet Shaws strålende pasning med høyrefoten, og lirket ballen forbi Ben Foster etter at målvakten rykket ut i et forsøk på å stoppe spissen før han kunne få hull på byllen.
Det førte Rahford opp på ti Premier League-mål denne sesongen. Sju av disse målene har kommet siden José Mourinho fikk sparken i desember. Da Solskjær tok over for portugiseren snakket han om at Rashford trengte å bli rolige foran mål. Nordmannen følte at Rashford skjøt for tidlig, og fortalte ham at det ikke var noe galt i å vente enda et halvsekund før han skyter mot mål. Rashford har åpenbart tatt hans råd til følge.
Ingen spiller har tjent mer på Solskjærs ansettelse enn Rashford. Med støtten Solskjær har gitt ham, kommer det ikke som noen overraskelse at 21-åringen ønsker å signere en ny kontrakt nå som Solskjærs har blitt ansatt som Uniteds permanente manager. Han føler at fremtiden sin er i trygge hender, og det som har skjedd i det siste tyder på at han har rett.
Rashford er ikke på laget kun for sin evne til å avslutte. Han er tidvis en uegoistisk spiss. Ved et par anledninger denne ettermiddag mens Anthony Martial hadde ballen i beina, og løp mot mål, så gjennomførte Rashford avledende løp for å strekke Watford-forsvaret, for å gi spisspartneren mer rom å løpe i. Rashfords forestilling var en av de få plusspoengene i det som var en ganske middels gjennomført kamp fra United. Mer av dette, så har Rashford fortjent plassen sin på England-laget i Nations League-finalespillet i juni.
Ole Gunnar Solskjærs første kamp som permanent Manchester United-manager begynte med en seier, akkurat som den første kampen under hans midlertidige styre, men dette var noe helt annet enn den eventyrlige 5-1-seieren mot Cardiff i desember.
United scoret i hver omgang en gang mot spillets gang – først gjennom Marcus Rashford, og så gjennom Anthony Martial – men de var nest best i store deler av en kamp hvor de satt så dypt at en måtte nesten lure på om dette var en lite overbevisende måte å teste det på før United skal møte Barcelona på Camp Nou om noen uker [16. april. red.anm.].
Paul Pogba, Nemanja Matic og Ander Herrera var jevnt over fryktelige, og ble utskint av Doucouré, og uten kontroll på midtbanen kunne United takke noe robust forsvarsspill og Watfords manglende evne til å ta vare på sjansene.
Annonse
Pogba har hatt langt flere gode kamper under Solskjær enn dårlige, men det sier noe at når han spiller dårlig – og han brukte mye av denne kampen på å bevege seg halvhjertet rundt og kaste bort ballen enkelt – så sliter United veldig.
Å adressere det er en av flere utfordringer for Solskjær.
Ole Gunnar Solskjær og Marcus Rashfords øyeblikk på sidelinjen [den taktiske endringen som bidro til Uniteds første mål, red.anm.] gjorde Uniteds seier mulig.
Dette var ikke en minneverdig start for Ole Gunnar Solskjær. United er – i skrivende stund – på fjerdeplass, men det misvisende resultatet og sløvheten i hele lagets prestasjon kan ikke skyldes på spillernes landslagsopphold [siden så få var med, red.anm.]. (…) Du kunne se Solskjærs misnøye i ansiktsuttrykket hans etter Anthony Martials vinnermål.
United – eksperter på kontringer, men ikke kontrollering – endte kampen med tre stoppere etter at Marcos Rojo dukket opp for første gang på tre-og-en-halv måned. Å mestre en proaktiv og ballbesittende stil er essensielt for Solskjær om United skal klare å ta opp kampen med Manchester City og Liverpool neste sesong.
Lærdom var tatt fra cuptapet mot Wolves. Spisser som ikke var helt kampklare ble holdt tilbake for å brukes som mulige bytter til å endre kampen fra benken, og Jesse Lingard gjorde det ved å servere Martial, mens Andreas Pereira også ga laget mer energi. Romelu Lukaku, som trengte mer tid til å bli helt spilleklar etter en skade, var nok lettet for at han kunne bli værende på benken.
Smalling og Jones’ kontraktfornyelser var forståelige, men Juan Mata la ikke inn en god søknad til å bli beholdt videre etter at kontrakten går ut 30. juni. Mata er vanligvis god mot lag på midten av tabellen og lagene i nedrykksstriden, men var mer enn hindring i en frontsekser som var veldig avhengig av Rashfords harde arbeid. Matas slurv var såpass at han ble avblåst for hands to ganger i førsteomgangen, og hans pasningsfeil fikk selv vanligvis lavmælte supportere på South Stand til å rope at han måtte våkne.
Sola skinte, et gigantisk banner med Ole Gunnar Solskjærs fjes ble sendt over Stretford End og Manchester United vant.
Dette var den perfekte måten å proklamere nordmannens ansettelse som manager, og svare på de to nylige tapene.
Det var ikke akkurat vakkert – United satt fast i andregir, og målene kom langt fra hverandre – men å vinne mens en underpresterer er målestokken for hva som er et godt lag, og derfor var det en tilfredsstillende ettermiddag.
