Det har vært noen uforglemmelige år for Marcus Rashford siden han ble kastet til ulvene da United møtte danske Midtjylland i Europa League på Old Trafford 25 februar 2016, 18 år gammel. Men hvorfor lyktes akkurat Rashford der så mange andre unggutter feiler?
Denne saken stod først på trykk i medlemsmagasinet United-Supporteren i november 2016.
Fortalt av Paul McGuinness til Lars Morten Olsen
– Marcus er fra et typisk arbeiderklasseområde. Han er fra utkanten av Wythenshawe, der det hovedsakelig er kommunale boliger. Der han vokste opp kunne han spille fotball i parken eller i gatene, noe som er viktig lærdom. Etter min mening handler det nemlig ikke bare om hva du lærer på akademiet. Du lærer massevis som fotballspiller i gatene også. Marcus trente dessuten mye alene. Han kunne stå i timevis og skyte ballen mot en vegg, eller opp på et tak så han måtte dempe ballen når den falt ned. Han trikset ballen opp i søppeldunker, sånne ting du ikke trener på i akademiet.
Annonse
Han kom inn i United-akademiet allerede som 7-åring. Da han var yngre brukte en av trenerne å hente ham. Marcus sto på det samme stedet og holdt på med ballen. Etter United-trening ble han sluppet av samme plass, og han løp rett over og begynte å spille fotball med sine venner fra gatefotballen.
– Alt har skjedd fort
Mange har spurt meg om jeg er overrasket over at Marcus har gjort det såpass bra for United og England. Til det vil jeg svare at jeg er mest overrasket over timingen, alt skjedde så fort. Helt fra han var ganske liten var det lett å se at talentet lå der. Han var god med ballen, hadde god bevegelse, han hadde disse basistingene.
Det er vanskelig å si når en gutt er 8 år, men da Marcus ble 12, 14 år kunne vi definitivt si «ja, den gutten har en sjanse til å klare det». Sikker kan man imidlertid aldri være. Selv ikke når spilleren er 16 eller 18.
Da Marcus var 14, 15 år fikk han noen vokseproblemer. Det har lett for å skje med høye spillere. Det var en veldig frustrerende tid for Marcus, og det varte ganske lenge. Jeg husker en kamp han spilte for mitt U18-lag mot Newcastle da han bare var 16 år. Han var fortsatt veldig tynn, og du kunne se at han slet med de fysiske utfordringene mot større og sterkere gutter. Han spilte høyreving og løp opp og ned langs kanten der. Kroppsspråket fortalte at han egentlig spurte om å bli byttet ut, men vi lot ham spille ferdig for vi mente han hadde godt av det.
Sakte, men sikkert ble kroppen hans sterkere, og han overvant til slutt disse utfordringene med voksekramper og det andre som fulgte med. Jeg har også lyst til å fortelle at vi jobbet mye med å få ham til å bli en spiss. I mange år spilte han høyrekant eller i nummer 10-rollen. Han likte det fordi han var så ballsikker og ville ha mye kontakt med ballen.
Vi mente imidlertid at med hans hurtighet og ballkontroll kunne dette bli en målscorer og en trussel bak forsvarsrekken som Ruud van Nistelrooy.
Jeg og spisstrener Colin Little jobbet veldig mye med det, spesielt bevegelsesmønsteret som spiss var nytt for ham helt opp til U18-nivå. Rollen falt ikke naturlig for ham. Marcus ville falle lenger ned på banen for å få ballen, der kunne han vise sine ballferdigheter. Etter hvert forstod han hvor vi ville, og spesielt det med typen spiss som løper bak forsvaret. «Hold brystet mot mål, Marcus», ropte vi, og jeg vil påstå at dette hadde en stor effekt for hans karriere.
Annonse
Han var uten tvil god nok for U21-laget, men vi bestemte oss for å holde ham på U18-laget så han skulle få litt suksess og score noen mål først i sin nye rolle. Det er den eneste forklaringen til at han fikk så få kamper på U21-laget, noe U21-trener Warren Joyce for øvrig stilte seg hundre prosent bak.
I 2015/2016 spilte han 15 kamper for U18, men kun 2+7 for U21, og altså 18 kamper, alle fra start, for førstelaget. Han hoppet i praksis over nivået U21, noe som er helt unikt. Jeg mener bestemt at han ikke hadde tilvendt seg spissrollen like lett dersom vi hadde flyttet ham opp på U21-laget tidligere.
En annen viktig del av hans utvikling var noe som het Manchester United Schoolboy Scholarship der vi blandet aldersgruppene. Tony Whelan og Neil Ryan var blant trenerne på dette programmet der vi lot de beste fra hver aldersgruppe noen kvelder i uken trene med andre aldersgrupper på skolen ved Ashton-on-Mersey. Marcus var ikke mer enn 11 eller 12 og fikk trene med gode spillere som var helt opp til 16 år gamle. For å utvikles må man ha noe å strekke seg etter.
Måtte ut av komfortsonen
For Marcus var det viktig å få ham ut av komfortsonen han var i som bestemann i sin aldersgruppe. Det er nesten et stikk motsatt argument til hva jeg tidligere sa om å beholde ham litt lenger på U18-laget, men med Marcus var begge disse periodene veldig viktige for hans utvikling. Da han var 11, 12 år var han overlegen de andre. Vi mente det var viktig at ble matchet med eldre spillere, ikke minst fysisk.
Louis van Gaal fikk mye av æren for å gi Marcus sjansen. Van Gaal var en erfaren manager med en lang historikk bak seg for å gi unge spillere muligheten. Hvis dette hadde vært en ung og urutinert manager hadde han kanskje nølt med å gi en 17-åring sjansen som spiss for Manchester United, men Van Gaal hadde mot nok til det og fortjener ros for det. Jeg vil også skyte inn at mange flere fortjener ære for å få Marcus klar for førstelaget. Tro meg det er lang, lang vei med masse knallhardt arbeid å få en akademispiller klar for førstelaget. Veldig ofte er det et snev av flaks med i spillet når en spiller får sjansen.
I Marcus Rashfords tilfelle var det sånn at Will Keane kom inn som reserve mot Shrewsbury i FA-cupen, men ble skadet. Siden Will er noen år eldre og hadde mer erfaring enn Marcus vil jeg anta at han hadde vært foran i køen til en spissplass mot Midtjylland tre dager etter Shrewsbury-kampen. Will ble imidlertid skadet, pluss at det var flere andre spillere skadet, men samtidig blir det feil å kalle Marcus’ gjennombrudd for flaks. Han hadde trent med førstelaget, han hadde vist gode takter, og ikke minst så hadde både Marcus og mange trenere jobbet beinhardt for å få ham til det nivået han var da han fikk sjansen på førstelaget. Da han hadde kommet dit var det nok til at han fikk muligheten av manageren.
Marcus var ikke med på pre-season-turen så han var nok litt bak i køen, men at talentet var der hele tiden er det ingen tvil om. Fysisk var han imidlertid ikke helt klar. Danny Welbeck hadde for eksempel mye mer muskler på kroppen da han fikk sitt gjennombrudd. Marcus hadde imidlertid farten, han er en rettvendt spiss som det ikke var flust med i United da, så han var et godt alternativ.
Annonse
Utrolig spennende
Marcus er inne i en god periode nå. Jeg tror vi bare skal la snøballen rulle, og la han få mer og mer selvtillit. Før eller siden vil han møte motbakke. Enten i form av skade eller formsvikt. Det må han bare overkomme.
I øyeblikket er han en av de mest spennende spillerne i verden. Han har en herlig evne til å utfordre, han har fart og han holder hodet kaldt i en mot en-situasjoner.
Han har god mentalitet, han holder føttene på bakken, og han er flink til å lytte og lære. Det hender han ringer eller tekster meg, hvis det for eksempel er Champions League på TV. Han kan ringe og si: «Så du den bevegelsen til Suarez? Akkurat den jobbet jeg med på trening i dag!» Han er veldig ivrig til å lære, og jeg vet at han lærer mye av Zlatan Ibrahimović. Han har lært mye allerede, men er selvsagt ikke utlært.
Etter min mening må han tenke «mål, mål, mål» hele tiden, for det er en målscorer han er. Han kan lett glemme det fordi han er så god med ballen, og kan falle litt ned i banen. Han bør holde seg innenfor linjene av målet, ikke bevege seg så mye utenfor der.
Han har potensial til å bli mye bedre i luften fordi han er både atletisk og høyvokst. Se på Ronaldo. Han var ikke spesielt god i luften da han var 18 år, men se på hodespillet hans nå! Ronaldo er vel det beste eksempel på hvor mye bedre det går an å bli med riktig, hard og målrettet trening.
Marcus har fortalt meg at han hadde Ronaldo og Rooney som forbilder da han var yngre. Marcus begynte å gå på Old Trafford fra han var ni år gammel, og Ronaldo og Rooney var jo utrolige rundt den tiden. Det er noe av det beste med å være aldersbestemt spiller i Manchester United. Du får sjansen til å studere disse fantastiske spillerne på nært hold og bli inspirert av dem.
Ronaldo hadde dette trikset som ingen i England hadde sett før. I løpet av uker forsøkte alle guttene i akademiet på det samme. Sånt er viktig. Disse toppene inspirerer de unge, og jeg vet at Marcus er blitt inspirert mye av hva han så av spesielt Ronaldo og Rooney da han var yngre.
