Gjennomgangsmelodien i engelsk presse dagen derpå er hvordan United, med alle pundene de har investert, kunne klare å være så tannløse mot lilleputten Cambridge. Dette skriver de enkelte journalistene i The Guardian, The Times, The Telegraph og Manchester Evening News:
For å sette alt i kontekst, er det kanskje best å starte med prisen for banens beste spiller. Den gikk til Ryan Donaldson, som deler hus med fire lagkamerat fra Cambridge. 12. plassen i League Two viste fantastisk lagånd og samhold, og hadde full rett til å feire etter dommerens sluttsignal, som for øvrig skilte seg ut i mangelen på hast etter å bytte drakter. På dette nivået må spillerne selv betale for den nye drakta.
Annonse
MOTM: Ryan Donaldson løftes av Josh Couldson etter kampslutt.
(…) Van Gaal hadde i forkant snakket om at han slet med rykninger i baken, en moderne versjon av squeaky-bum time, de gangene han gikk for en ortodoks backfirer i stedet for vingbacksystemet som har forårsaket hissige tilrop fra lagets supportere. Men de fleste rykningene han muligens fikk i første omgang hadde nok mer å gjøre med angrepet, på en kveld der Robin van Persie startet på benken og Wayne Rooney fikk fri.
Ángel Di Mariá var spesielt skuffende, mens Falcao og Wilson begge slet med å gjøre noen betydelig påvirkning. Det var også et slags déjà vu for Van Gaal som så laget sitt gå tilbake til en lignende, krevende opptreden som i tredje runde mot Yeovil. De samme svakhetene kom til syne, og når en spiller av Di Marías kaliber slo feilpasninger og en ball over tribunen, hadde hjemmelaget rett til å tenke at laget som har vunnet FA-cupen 11 ganger var sårbare.
Dette var en anledning hvor moderne fotballs fokus på penger virket fornuftig. For en klubb som var i seriøse økonomiske problemer for fire år siden, betydde trekningen av Manchester United allerede 500 000 pund i inntekt for kringkasting og billettsalg. Uavgjort var på mange måter drømmeresultatet deres, når et returoppgjør kan gi opptil 1,7 millioner pund, hvilket er mer en klubbens årlige budsjett.
£: Moneys menn går en klekkelig gevinst i møte.
Glem, for et øyeblikk, at dette United-laget er en kostbar skygge av det som dominerte engelsk fotball under Sir Alex Ferguson. Så dårlig som Louis van Gaals lag spilte den første halvdelen, tok det voldsom innsats fra Cambridge å temme dem. Gjestenes 18-mannstropp ble kjøpt for mer enn 300 millioner pund. Cambridge kan ikke matche dem rent økonomisk, men, med en kombinasjon av organisering, lagånd og vilje, klarte de på et eller annet vis å gjøre klasseforskjellen ubetydelig.
(…) United fortsetter å vise urovekkende mangel på samhold og gnist under Van Gaal. I går kveld, gikk han fra den uelskede 3-5-2-fromasjonen sin til en backfirer og midtbanediamant – systemet som han i forkant sa ga ham «rykninger i rumpa» på benken.
Det var nok av rykninger igjen, men det var mer på grunn av slapphet og treghet i pasningsspillet på egen halvdel, da de knapt skapte noe som helst som kunne minne om en halvsjanse. I kampprogrammet hadde Money undret på om hvorvidt dette var David mot Goliat eller mer Skjønnheten og udyret – «vår vakre by, som inkludere lille Cambridge United, mot den største sportsforretningen i verden, udyret som er Manchester United.» (…) Old Trafford er mer eller mindre garantert stedet der eventyret tar slutt, men, for Cambridge blir det en kveld de ikke kan tape.
NØDVENDIG: Ander Herrera gjorde en langt bedre figur i Fellainis rolle.
Cambridge Uniteds glimrende spillere levde opp til mantraet om at det ikke er «the size of the dog in the fight; it’s the size of the fight in the dog», en læresetning som står på veggene i Abbey Stadium og ble legemliggjort av de helhjertede innsatsene til Chris Dunn, Josh Coulson og Michael Nelson.
Hunden Cambridge var muligens liten, den manglet kanskje stamtavlen til sin velkjente motstander, og risikerte å bli avlivet for et tiår siden, men den kjempet hardt, og nektet å gi opp i håp om omkamp. (…) I en verden besatt av Premier League, Deloittes’ finansielle rangering av klubber, belyste Cambridge at ikke alt handler om penger, men også om sjel, om kameraderi.
Louis van Gaal, sittende på den enkle benken, skuende ut over reklameskilt med annonse for personskadeadvokater, klagde på banen. Han klagde på dommeren, Chris Foy, som ikke hadde gjort noe galt. Van Gaal nektet å erkjenne at han kunne ha gjort noe galt i å utelate Wayne Rooney, en av spillerne som forstår at ermer må brettes opp på steder som Abbey Stadium.
FOY: Denne grimasen var det mest tvilsomme dommeren gjorde fredag kveld.
Van Gaal får det ikke til på høyre. Fellaini er ikke høyreving. Allikevel fortsetter Louis van Gaal med de uforståelige beslutningene på Abbey Stadium. United var ubalanserte i angrep med belgieren på flanken, støttet av en ineffektiv Antonio Valencia. Dette gjorde presset større for Adnan Januzaj, som ikke klarte å servere spissene. Ander Herrera var, lite overraskende, mye mer komfortabel i Fellainis rolle.
Ydmykelsen for Jones blir verre. Det har gått så dårlig for Phil Jones at tilhengerne av en League Two-klubb 75 plasser under United på sardonisk vis roper «skyt!» til stopperen. Jones’ forsvarsspill mot QPR var rufsete, men ballfordelingen hans var djevelens verk. Det var mye verre mot Cambridge.
Carrick må ta mer ansvar. Endelig, rundt en time inn i kampen, spilte Michael Carrick en pasning framover, og Radamel Falcao ble stoppet på briljant vis av Chris Dunn. Har vært Uniteds beste forsvarer og midtbanespiller denne sesongen, Carricks gjennombruddspasning til Falcao var en påminnelse om spilleren han skulle utviklet seg til å bli på Old Trafford.
Wilson sliter igjen med scenefrykt. På sin fjerde start for sesongen bekreftet James Wilson at han er mye mer verdifull fra innbytterbenken. Fortjente å starte, men lot til å bli i overkant påvirket av Cambridges røslige klubbnomader.
Too little, too late fra Januzaj. I sin første start siden november gjorde Januzaj lite for å bevise at Van Gaal har gjort feil i å overse ham. Kampen vokste på ham, og han gjorde et fint innlegg på tampen, der han viste silkeaktig ro, verdig David Moyes’ Cruyff-sammenligning.
