Vi tapte slaget, men vi vinner krigen

KOMMENTAR: Vær tålmodige, ingen som har utfordret Sir Alex Ferguson og United over tid har vunnet.

Publisert Sist oppdatert

Manchester City er også dømt til å mislykkes uansett hvor utenkelig det virker nå, skriver United.no-journalist Bjarte Valen.

«Hva nå, Fergie?»

Overskriften i to ulike tabloidaviser lyste mot meg i det jeg gikk hastig forbi den lokale aviskiosken hjemme i nord-London mandag morgen.
– Skal du ikke kjøpe aviser i dag. Det står mye om fotball i dag, ropte den ertende irakiske kioskinnehaveren. For ordens skyld; vi kjenner hverandre godt og han vet hva United betyr for meg.
Jeg hadde allerede kastet et blikk eller to på avisforsidene, og hadde sett mer enn nok. Det var imidlertid ikke bildene av de blide City-spillerne som i tur og orden løftet på «vår» pokal som irriterte mest. Det var overskriftene:
«City har overtatt hegemoniet i Manchester og England. Nå venter Europa». «Hva nå Fergie?» «Hva nå United?»
Påstandene er like tåpelige som de er historieløse, og det beste en kan si om spørsmålene er at de urovekkende lite gjennomtenkte. Jeg kan nemlig gi svaret på dem allerede nå:

Manchester United vil forsterke laget med to eller tre spillere i sommer, gi slipp på noen, men i all hovedsak videreutvikle den stallen klubben råder over nå. United blir garantert blant de tre beste, sannsynligvis topp to, neste sesong og spiller i Champions League i 2013/14.

Like lett har det ikke vært å spå hvordan det ville gå med Uniteds tittelutfordrere de siste 20 årene. Men det som er sikkert er at de, i tur og orden og i noe ulik grad, har kapitulert. Det finnes et unntak og det er Chelsea. En klubb som holdes kunstig i live med hjelp av en styrtrik russer. Men selv de vakler nå. Uten seier i Champions League vil årets sesong innebære en økonomisk katastrofe for Chelsea.

FFP REDDER UNITED

Blackburn, Newcastle, Liverpool, Arsenal. Ingen av dem har klart å utfordre United over tid, og nå er trolig Chelseas mest fornemste storhetstid i ferd med å gå mot slutten. Man kan vinne et slag mot Alex Ferguson, men man vinner ikke krigen. Det beviser statistikken de siste 20 årene. Ferguson har sett utfordrerne komme og han har sett dem gå. Det som er spesielt med dagens utfordrer, den bråkete naboen i lyseblått, er at klubben i utgangspunktet har bedre forutsetninger til å kunne lykkes enn det noen av de tidligere utfordrerne hadde takket være noen av verdens rikeste klubbeiere.

Nå er ikke trusselen lenger representert av en lokal lad fra Yorkshire som måtte selge vinnermedaljen sin fra 92 for å brødfø familien sin. Nå kommer utfordringen fra en italiensk playboy som, når han ble stoppet av politiet ble spurt hvorfor han hadde 100 000 pund i kontanter i hanskerommet på bilen, hadde et svar som var like kvalmende som det var ærlig.

«Fordi jeg har mye penger», sa Mario Balotelli

Dersom Sjeik Mansour virkelig hadde ønsket det, kunne han gjort City til verdens beste fotballag. Money Talks og gudene skal vite at han har nok og ta av. Men i bakgrunnen lurer UEFA og deres «Financial Fair Play-reglement». Det fratar i realiteten City de enorme økonomiske fordelene klubben har hatt. DERSOM regelverket blir håndhevet etter intensjonen. For en skal være steike god i bokføring for å skjule et milliardunderskudd i regnskapet.

Så er det ikke da mer betimelig å spørre:

«Hva nå City?», «Hva nå sjeik Mansour?».

Hvilke planer har en eier som har brukt ti milliarder (!) kroner over et par sesonger på å skaffe City titlene de aldri klarte å vinne med likeverdige konkurransevilkår.

Hvilken forretningsmodell vil han styre etter nå med en klubb som i forrige regnskapsår brukte 1,7 milliarder kroner på spillerlønninger, over 200 millioner kroner MER enn klubbens totale inntekter. Og hvordan skal City klare å snu fjorårets underskudd på to milliarder (!) kroner til balanse i regnskapet i løpet av tre år når de må stå til ansvar for UEFA og deres såkalte Financial Fair Play. UEFA kommer også med kraftige restriksjoner i hvor mye kapital eiere kan skyte inn i klubbene sine. Da hjelper det lite om sparegrisen til sjeik Mansour er så overvektig at den ikke klarer å stå oppreist. Skal City klare å møte UEFAs krav må klubben enten kutte kraftig i utgifter eller øke inntektene drastisk. Det er enkel logikk. Det første kreative krumspringet som kom fra City var å inngå en avtale verdt 400 millioner kroner i året med Etihad Airways, for navnerettighetene til stadion. Det er to problemer her. Det første er at avtalen er inngått med et selskap som eies av familien til Manchester Citys eier, det andre er at avtalen aldri burde vært verdt så mye penger. Tottenham og Chelsea prøvde å selge navnerettighetene til sine stadionanlegg for 100 millioner kroner. Ingen av dem lyktes.– Økonomisk doping, kalte Wenger det. Han har unektelig et poeng.

VIL STOPPE ROLLEBLANDING

Nylig kom en nedsatt EU-kommisjon på banen og sa at det burde bli forbud for eiere å sponse klubbene de eier. Fornuftig nok. Dersom dette smutthullet i regelverket ikke tettes er hele hensikten med Financial Fair Play borte vekk.

Fergie vet å komme med sine stikk til naboen, eller den bråkete naboen som han selv kaller dem. Men Ferguson er på ingen måte Citys verste kritiker. Det er Liverpool og Arsenal og spesielt Arsene Wenger som er det. Hvorfor? Fordi det er deres posisjon som Champions League-klubb som trues av den vanvittige pengebruken til City. Uniteds posisjon er ikke truet.

United har et bunnsolid fundament, til tross for Glazer-gjelden, som kommer til å sikre klubbens tilværelse i toppen av engelsk og europeisk fotball i mange år.

Byggverket til City kan imidlertid ramle sammen like fort som det ble reist. Alt avhenger av UEFA og håndhevelsen av regelverket rundt Financial Fair Play.

City vant dette slaget, og jeg gratulerer dem med ligamesterskapet. De vant fortjent.Men de kommer aldri til å vinne krigen om Manchester så lenge UEFA står på sitt.

Først om tre til fire år vet vi om City er en fremtidig trussel for United.

Om sunn fornuft og UEFAS byråkrater anført av Michel Platini får råde, er City trolig en middelmådighet igjen innen fem år, i beste fall en Europa League-klubb.

Men en utfordrer til United? Svært, svært usannsynlig.

Powered by Labrador CMS