Få kjenner Manchester United bedre enn Andy Mitten. Som mangeårig sjef for United We Stand og etter et langt liv som United-supporter følger han United verden rundt. Han bor delvis i Barcelona og delvis i Manchester, og jobber som journalist for flere store fotballblader, deriblant FourFourTwo og United-Supporteren. Han skriver fast for både united.no og United-Supporteren.
Om Shaw og misnøyen
Av: Andy Mitten
Manchester Uniteds spillere har ulike WhatsApp-grupper på flere språk. Det er ganske så normalt blant spillerne i fotballklubber. I de gruppene kan de sladre litt om den verdenen de lever i, og si sin mening uten at manageren noen gang hører hva de egentlig mener.
Når en spiller forlater United så fortsetter han gjerne som en del av denne gruppa, og samtalene der dreier seg stort sett om det samme som fansen er opptatt av – bare at de har mer inside informasjon siden dette tross alt handler om deres egen arbeidsplass.
Ex-spillere liker også å holde seg oppdaterte når de legger fotballstøvlene på hylla, så de er også med. De vet at det de sier i dette forumet forblir privat siden de involverte er andre fotballproffer eller tidligere proffer. Det er stedet der de kan si det de virkelig mener, ting de overhodet ikke kan si offentlig, hvor de i stedet må være positive og helst gjøre det United forventer.
Nå skal du ikke dra for mye ut av de linjene – altså at United-garderoben er svært misfornøyd. Det er den ikke, men det er noen utfordringer. Det har vært øyeblikk med frustrasjon og spillere har tvilt på manageren. Samtidig respekterer de ham for hans brutale ærlighet om absolutt alt, og at han (stort sett) ikke bærer nag til noen. De liker også hvordan han følger dem opp som spillere og mennesker.
Det er også verdt å huske at spillere alltid vil klage. De gjorde det ofte under Sir Alex også. Men igjen, dette er vel stort sett som på alle arbeidsplasser?
I en fotballklubb vil resultatene påvirke alt. Vinner man så forsvinner problemene, og United har stort sett vunnet denne sesongen. Fire seirer, én uavgjort og ett tap på seks kamper betyr en komfortabel 2. plass på tabellen. Siden ingen i klubben egentlig trodde på ligagull denne sesongen, så er vel det nesten så bra som man kan håpe på. Samtidig viser Citys tap i helga at de ikke er uslåelige. Liverpool har også vært svake denne sesongen, og Chelsea har vært enda svakere. Det siste var ikke forventet. United er imidlertid fortsatt et lag under utvikling, og mye tvil lurer under overflaten.
Da United lå under og ble utspilt av Southampton, så ble knivene slipt i WhatsApp-gruppene jeg nevnte – uten at alle kunne delta. Noen var nemlig på banen.
United scoret bare tre ganger på de første fire kampene, men står nå med seks mål på de siste to. Selvsagt er det også negative ting i spillet. Det er det alltid for alle klubber. Likevel er det de positive tingene som skinner sterkest for øyeblikket. Martial har vært briljant til nå, og jeg er blitt fortalt at vi her har å gjøre med en fyr som har begge beina godt plantet på jorda. Han kan riktignok nesten ikke engelsk, noe som gjør kommunikasjonen med de andre vanskelig. Han har likevel klart å gjøre et godt inntrykk på lagkameratene og de ansatte på Carrington.
Det var det samme med Luke Shaw. Han var blitt veldig populær. Jeg snakket med ham i Seattle før sesongen, og han fortalte da det som er kjent med at han hadde trent mye mentalt og fysisk i sommer for å være klar til sesongen.
Gå så ett år tilbake, og kontrasten var stor. Jeg skulle prate med ham i Denver, men da var han sistemann ut av garderoben, og fikk huden full av Darren Fletcher for å ha latt manageren vente. Han fikk også en advarsel fra manageren for det. I sommer fortalte Shaw mer om bakgrunnen sin, om at han hadde vært sentral midtbanespiller som ung gutt i London. Den første drakta han eide var en Chelsea-drakt som faren hadde kjøpt til ham.
– Jeg hadde ikke noe navn på ryggen, men om jeg hadde hatt det så ville det vært Gianfranco Zola, forklarte han.
Den første kampen han så live var også med Chelsea, men favorittlaget var også laget som avviste ham da han var ung. Dermed endte han i stedet opp i Southampton, hvor han utviklet seg raskt og debuterte på A-laget som 16-åring.
– Den debuten, det var det beste øyeblikket i karrieren min, sa han etterpå.
– Jeg spilte mot Swansea, og gjorde ikke en eneste feil. Det må kunne klassifiseres som en god debut.
– Jeg har ikke scoret så mange, da, lo han.
– Den første kom i en treningskamp for Southampton i Frankrike, hvis det teller. Det var også et fantastisk mål. Jeg spilte venstreving og dunket den inn i krysset. Motstanderen var nok likevel bare et publag, og det var bare et par som applauderte.
Favorittmålet ditt da?
– Jeg mente det ikke, men da jeg var yngre, og Southampton møtte Charlton, tok jeg en gang et frispark fra midtbanen. Vinden sørget så for at den fløy inn i krysset.
Og landslagsdebuten din?
– Det må nesten sidestilles med Premier League-debuten. Det var et veldig stolt øyeblikk både for meg og familien min. Jeg kom innpå for Ashley Young i pausen på Wembley, så familien min var også til stede. Familien ofrer så mye for å hjelpe deg i karrieren, så jeg tror de satte stor pris på det.
Jeg fikk også vite noen mer trivielle ting, som at Shaw ikke har førerkort. Ikke at han kommer til å lære seg det den nærmeste tiden, heller, etter et dobbelt beinbrudd. Fotballen – som livet – kan være grusom, men Shaw kommer forhåpentligvis sterkt tilbake. Han kan fortsatt bidra stort i Uniteds fremtid.
I mellomtiden får han heller bidra i en av WhatsApp-gruppene.
