70-tallshelten Macari hjelper hjemløse

Dette Lou Macari-intervjuet stod på trykk i utgave 4 av medlemsbladet United-Supporteren fra 2020/21-sesongen. Bli medlem her!

Vi har hentet frem igjen intervjuet i anledningen Macaris 74-årsdag den 7. juni 2023 – gratulerer med dagen, Lou!

Det har ikke blitt gjort endringer i selve artikkelen, så det er ikke snakk om tastefeil når Macari ved noen anledninger omtales som «71-åringen».

– En sen vinterkveld ville jeg se problemene med mine egne øyne. Jeg satte meg i bilen, kjørte ned til sentrum og oppsøkte de hjemløse.

Det ble opptakten til Lou Macari sitt hjertebarn.

Macari er mest kjent for å ha vært en av Manchester Uniteds nøkkelspillere under 1970 – og tidlig 1980-tallet, og var senere manager for blant andre Stoke og West Ham.

Nå fanger han medienes interesse av helt andre årsaker.

Personlige tragedier

Macari er nemlig hovedmannen bak et prosjekt som hjelper hjemløse i Stoke-on-Trent. FA-cupfinalehelten fra 1977 med 401 obligatoriske United-kamper, sier i dette telefoninter­vjuet med United-Supporteren at hans frivillige arbeid for å hjelpe hjemløse er mye viktigere enn fotball.

– Dette handler om å forsøke å gjøre livet litt bedre for mennesker som av en eller annen grunn har kommet skjevt ut, men som ellers er akkurat som deg og meg, forklarer Macari til United-Supporteren.

Hans eget liv har heller ikke bare vært en dans på roser.

Som 19-åring opplevde han som enebarn å miste sin far på grunn av kreft. Ni år senere, like før han skulle reise med det skotske landslaget til fotball-VM i Argentina, mistet den daværende United-spilleren også sin mor.

Moren døde etter å ha tatt en overdose tabletter, og Macari fant aldri ut om det var med vilje eller ikke.

I 1999 inntraff imidlertid den største tragedien av dem alle. Tidlig en morgen ringte politiet på døren og ba Macari bli med for å identifisere liket av sin egen sønn.

19-årige Jonathan hadde tatt sitt eget liv ved å henge seg selv fra et tre.

– Respekt og verdighet

Drøyt tyve år senere jobber Macari utrettelig for å hjelpe mennesker som har det tungt.

Rent konkret er det snakk om hjemløse mennesker i Stoke-området, der Macari har bodd siden han var Stoke City-manager tidlig på 1990-tallet.

– Min erfaring er at hvis du viser disse menneskene verdighet og respekt så responderer de, sier skotten som har bodd i England siden United kjøpte han fra Glasgow Celtic i 1973.

Det er fire år siden han nesten på impuls startet prosjektet som nå heter Macari Centre underlagt stiftelsen macari-foundation.co.uk.

Lokalavisen hadde hatt en artikkelserie om hjemløse i Stoke. Noen dager senere fulgte TV opp med et program om samme tema. Dette var en sen, kald vinterkveld. Lou Macari satt i godstolen i stuen og fulgte programmet fra begynnelse til slutt.

Da rulleteksten begynte, snudde han seg til sin kone Dale og sa: «Jeg kjører ned til sentrum og ser.»

– Ja, jeg ville se med mine egne øyne. Det var uenighet blant folk om hvor stort eller lite problemet egentlig var. Noen påstod at det ikke dreide seg om mer enn kanskje tyve personer, mens andre hevdet at det måtte være mellom to og tre hundre. Derfor bestemte jeg meg denne sene vinterkvelden at jeg ønsket å se selv.

– Jeg satte meg i bilen og kjørte ned til sentrum. Jeg parkerte bilen og hadde ikke gått mange meter før jeg fant åtte mennesker som lå på pappkartonger med noen tynne pledd over seg på trappene til en bank. Jeg fortsatte, gikk inn i smug og passasjer og i løpet av en snau time hadde jeg snakket med mellom 20 og 30 hjemløse. For meg var det åpenbart at det dessverre var mange av dem og at problemet var stort, sier Macari.

Han spurte dem hvorfor de var ute i kulde og regn, og svaret var rett og slett at de ikke hadde noe sted å gå.

– Jeg spurte dem om de ville flytte hvis jeg klarte å finne et sted for dem slik at de i det minste fikk tak over hodet? Svaret var «yes please, thank you very much.»

Neste morgen satte Macari seg i bilen på ny, men denne gang kjørte han til rådhuset for å snakke med kommuneansatte om problemet.

Han innrømmer at hans første tanke var å primært gi de hjemløse tak over hodet.

Andre helt essensielle ting som mat, varme, komfort og ikke minst pleie kom senere.

– Jeg mente at det var så mange tomme kommunale bygninger at én måtte kunne brukes til hjemløse så de i det minste slapp å ligge ute på gaten, og til slutt fikk jeg tilgang til et tomt lagerlokale. Det var på ingen måte perfekt. Det ble trangt om plassen for de hjemløse, men det var i det minste en begynnelse.

Gjester, ikke klienter

Etter fire år der flyttet Macari Centre noen uker før jul inn i langt bedre lokaler. I den store lagerbygningen er det satt opp små, enkle hytter så gjestene kan ha mer privatliv.

– Det er viktig å få fram at vi kaller menneskene som kommer hit for gjester og ikke klienter. Jeg innrømmer gjerne at jeg er stolt over det vi har klart å få til her, men det har ikke kommet av seg selv, sier Macari.

Han sier senteret aldri hadde blitt noe av uten sjenerøsiteten til menneskene i Stoke.

– Støtten fra rørende mange har vært enorm. Mennesker som har gitt oss klær og ikke minst mat, understreker den tidligere United-spilleren.

71-åringen forteller at lokale matbutikker er rause med å donere overskuddet av det de har av mat, mens distribusjonsfirmaer, uten å ta seg betalt, kjører rundt og leverer maten. Søndager kommer det kaker og da er det fest!

– Da er lydnivået høyt her, sier Macari og ler.

– Det er helt fantastisk hvor sjenerøse mennesker og forretninger har vært, og er, med å gi mat. Matforrådet vårt er nå så stort at vi, hvis vi ønsket, kunne gi et måltid til 75 000 mennesker.

Vi hadde aldri fått det til uten uvurderlig hjelp og støtte fra den lokale kommunen, firmaer, matforretninger og ikke minst helt vanlige mennesker som gir bort klær, håndklær, sengetøy og andre ting.

– Var helt blank

Det kommer også inn penger, men mannen som på det meste tjente 420 pund i ukelønn som spiller tar ikke penny i egen lomme.

Alt det de klarer å få inn går tilbake til prosjektet.

Det er ikke noe han ønsker å ta æren for alene, men det er likevel et faktum ingen kan bestride at alt startet den sene vinterkvelden da han kjørte ned til sentrum for å oppsøke de hjemløse.

– Den gangen ønsket jeg bare å se om jeg klarte å skaffe dem et tak over hodet, sier Macari og tenker seg litt om før han fortsetter:

– Jeg hadde jo ingen som helst erfaring. Jeg hadde aldri hatt noe å gjøre med hjemløse mennesker tidligere så jeg var helt blank, sier han.

– Jeg ante ingenting om deres problemer, jeg visste ingenting om narkotika og rusmisbruk. Da jeg ga meg i kast med dette hadde jeg heller ingen konkrete planer, og jeg hadde heller ikke rådført meg med noen. Ikke i ett sekund trodde jeg at jeg ville være i stand til å få dem til å stoppe med heroin eller annen narkotika. Det samme med drikke for de som var alkoholikere. Jeg hadde ingen illusjoner om det, påpeker Macari.

Men han lærte fort.

– Man tar til seg lærdom og erfaring etter hvert og hvis det er noe jeg har lært i løpet av disse fire årene, så er det at narkotika er det sterkeste av det sterke. Narkotika tar fullstendig over livet til folk. I dag kan jeg snakke med narkomane og forsøke på min enkle måte å forsøke å få dem til å kutte ut rusen, men da jeg startet opp var min tanke rett og slett å sørge for at de fikk tak over hodet i noenlunde trygge omgivelser. Å sove i et smug eller på fortauet i sentrum av byen er definitivt ikke trygt.

Betydelige problemer

Narkotikaproblemet i Stoke er ifølge Macari stort.

Selv om det er mange narkomaner blant gjestene på Macari Centre, synes prosjektlederen det er viktig å få fram at slett ikke alle der er rusavhengige.

– Veldig mange er hverken alkoholikere eller narkomaner, det er bare vanlige mennesker som ikke ble født med en sølvskje i munnen. Slik jeg ser det britiske samfunnet anno 2021, er jeg redd for at antallet bare vil øke. Det er et kaldt samfunn og det blir tøffere og tøffere, sier Macari med nøkternhet i stemmen.

– Arbeidsledigheten er høy, og som følge av det igjen er det mange familier som går i oppløsning. Mange familier sliter med å få endene til å møtes og har ikke nok penger til å sette mat på bordet hver dag. Hit kommer det gode, helt vanlige mennesker, både menn og kvinner, som har opplevd ekteskapsbrudd og ikke har noe sted å bo. Vårt oppdrag er å passe på dem, gi dem husly og mat.

Det nye senteret har 25 små hytter, beregnet for en eller to personer. En fra før utfordrende oppgave ble for Macari og hans medhjelpere bare enda større med pandemien.

– Jeg nekter ikke for at coronaen har vært en stor bekymring, men vi gjør alt i vår makt for å ha dette som et coronafritt sted.

– Regler må overholdes

Macari opptrer både som en «snill onkel» og god venn med sine gjester, men han er også sjef med noen få, men klare, regler innenfor senterets fire vegger:

• 1. Inntak av alle former for rus er forbudt.
• 2. Det er også forbudt å oppbevare narkotika og alkohol der.
• 3. Det skal være ro mellom klokken 22 og til 06 neste morgen.
• 4. Sist, men ikke minst, det skal være en vennlig og respektfull oppførsel.

– De som bryter reglene sparker jeg ut, sier Macari på en vennlig, men bestemt måte.

Noen offisiell åpning av det nye ­Macari Centre har det ikke vært, men hovedpersonen planlegger med tiden en større markering.

– Noen uker før jul hadde jeg en liten form for åpning av senteret, men på grunn av alle restriksjoner kunne jeg ikke ha mer enn ti gjester. Når pandemien en dag er over, ønsker jeg å ha en skikkelig offisiell åpning med alle som har hjulpet til og da snakker vi om mellom tre og fire hundre mennesker.

Avholdsmann hele livet

Lou Macari har vært avholdsmann i hele sitt liv og ble kalt «Coca-Cola kid» av lagkompisene i United. Derfor var han fast sjåfør for dem når de skulle på puben.

Macari sier fortsatt «vi» når han snakker om United og som sporadisk MUTV-ekspert holder han god kontakt med gamleklubben og ser dagens United så ofte han kan.

Han bruker imidlertid langt flere timer på Macari Centre. Han er sjef og stifter av senteret, men er på ingen måte redd for å ta «drittjobbene».

Akkurat som i sin tid som spiss og senere midtbanespiller for Manchester United, står han på med glød og stort engasjement både tidlig og sent for de hjemløse i Stoke-on-Trent.

Det var en seier for innsatsen å kunne flytte senteret inn i nye lokaler, men 71-åringen anser seg på ingen måte som ferdig med jobben.

– Det har vært en suksess, men det er ene og alene på grunn av den fantastiske støtten og hjelpen vi har fått. Når jeg sier suksess så mener jeg med det ordet at vi har klart å gjøre livet litt bedre for mennesker som har hatt det ganske så tøft av ulike årsaker.

– Det arbeidet akter vi å fortsette med, sier Macari som forhåpentligvis er en sterk kandidat når Dronningen ved neste anledning skal dele ut sine hedersmedaljer.

For støtte eller mer informasjon om Macari Centre; se macari-foundation.co.uk