NOTICE: Andy Mittens column in english is at the end of this page.
Om Scousere
Av: Andy Mitten
En tidligere United-hooligan huket tak i meg. Vi var i en pub full av United-fans ved Oslo S, og han ønsket et ord med meg alene. Det kunne dreie seg om hva som helst. Jeg gjenkjente ansiktet, men kjente ham ikke godt.
Annonse
– Hvordan går det med faren din, spurte han.
– Ok, takk, hvordan det, svarte jeg.
– Jeg hørte at han var litt dårlig. Sønnen min satte stor pris på ham. Han var læreren til sønnen min. Samtidig sa sønnen min at han ikke helt kunne tro noe av det faren din sa på en mandags morgen, etter at United hadde spilt. Han skjelte ut Scousere og City foran alle elevene. Mitten er heller ikke et vanlig navn, så jeg tenkte at han måtte være i familien din.
Faren min er lærer for 17- og 18 år gamle gutter som sliter litt med skolen. Skolen ligger mindre enn én kilometer fra Old Trafford, og målet er selvsagt at guttene skal lære nok til å få seg et arbeid. Kanskje som elektriker eller ingeniør. Faren min har også vært borte fra jobben grunnet helsa, men han er i god form igjen nå.
Han liker imidlertid ikke Scousere.
Det har han aldri gjort.
Jeg husker fortsatt Gordon Strachans utlikning til 3-3 i en legendarisk kamp på Anfield i 1988, og hvordan faren min kastet meg og broren min rundt i lufta i ren begeistring. Faren min er også stolt over at han aldri har satt beina sine i Liverpool sentrum, selv om det bare er seks mil mellom Manchester og Liverpool. Han spilte riktignok i mange av Liverpools forsteder som semiprofesjonell fotballspiller, for eksempel i Bootle, Formby, Southport og Marine, men han var aldri i sentrum.
Tidligere, da folk fra Manchester måtte til Liverpool for å få pass, nektet han å dra dit. Jeg måtte derfor ordne det på egen hånd.
Annonse
Jeg er annerledes enn ham.
Jeg begynte å dra på kamper for å se på pappa da jeg var fem-seks år gammel, og jeg var 16 da jeg begynte å dra rundt sammen med kompiser for å se United. Jeg elsket også å dra til Goodison og Anfield. Det gjør jeg fortsatt. Jeg liker også Liverpool sentrum. Akkurat som Manchester sentrum har det bedret seg betraktelig det siste tiåret. Det er også rikt på historie, som seg hør og bør for stedet som en gang var en av verdens viktigste havnebyer og fungerte som en port til Amerika. Kulturelt er ikke byen så verst heller. Det var jo et band som het Beatles. Og fotballen.
Jeg ble invitert dit for å snakke om fotball i starten av mai. De ønsket altså en enslig Manchester-fyr foran en sal full av scousere.
Faren min skjønte ikke helt hvorfor jeg skulle dra, og foreslo at jeg lot bilen stå hjemme – siden den kom til å bli stjålet. Deretter mente han at jeg burde ta med meg en livvakt. Og så videre…
Det gikk imidlertid bra.
Jeg møtte folk som brydde seg like mye om fotballen som vi gjør i Manchester. Det slo meg imidlertid at Liverpool og Everton sliter med en rekke problemer United ikke trenger å tenke på.
På Old Trafford er laget suksessfullt og det er få problemer i stallen. Stadion er ferdigstilt, og til og med eierskap-uroen har roet seg. Nei, du finner ikke mange som liker Glazers, men du finner ikke lenger mange som aktivt demonstrerer mot dem, heller. Suksess – og nok en sesong uten økning i prisene på sesongkortene – har roet gemyttene.
I Everton er fansen imidlertid frustrert over mangelen på ressurser. De vet at de enten må flytte eller bygge om Goodison Park. Samtidig er jo Goodison én av Englands fineste og mest tradisjonsrike arenaer.
Annonse
Tro det eller ei, men alle likte faktisk ikke David Moyes, heller. Noen ønsket ham vekk, og fikk ønsket sitt oppfylt denne våren. I ettertid har jeg imidlertid snakket med Everton-fans som innrømmer at de ikke egentlig forstod hvor heldige de var som hadde Moyes.
Liverpools problemer er større.
De har ikke vunnet serien på 23 år, noe som selvsagt rettferdiggjør et banner på Old Trafford som fastslår «23 år». De må også bygge om Anfield som med en kapasitet på 44.000 har 22.000 færre seter enn Old Trafford. Anfield har også bare 1.000 executive-seter – sammenliknet med 9.000 på Old Trafford. De plassene gir store inntekter i kassa. Anfield var en gang en av Englands største arenaer, men nå rommer den færre enn arenaene til Arsenal, Sunderland, Newcastle og begge Manchester-klubbene. West Ham og Tottenham vil snart også ha større arenaer.
Etter å ha oppgitt planene om en ny arena i Stanley Park, så håper Liverpool å byge en svær ny hovedtribune som øker kapasiteten til 55.000. Likevel kommer man ikke unna at de har falt bak konkurrentene, og fallet kan fortsette.
Tenk da på hvordan noen Liverpool-supportere klaget på Rafa Benitez da de i 2009 ble nummer to i serien og ble slått ut i kvartfinalen av Champions League. Den gangen slo de ut Real Madrid på veien. De vant hjemme og borte. Nå er de ikke en gang best i byen, og de får ikke være med i Europa neste sesong etter 7. plass i serien.
De endte 28 poeng bak United, og de fortsetter å ha problemer med sin beste spiss, Luis Suarez. De har sparket sentrale styremedlemmer, en manager (Dalglish) som de fleste supporterne mente var Gud, og de har overlatt ansvaret til en mann som heter Brendan. Han var imidlertid ikke førstevalget. Liverpool ønsket nemlig Borussia Dortmund-sjef Jürgen Klopp for ett år siden, og en agent med tillatelse til å ringe Klopp, fikk til slutt kontakt.
– Er du interessert i å bli Liverpool-manager, var spørsmålet.
– Nei, var det umiddelbare svaret.
Liverpool fikk i sin tid tak i Rafa Benitez, som hadde vunnet serien og cupen med Valencia, og de har fått fatt i Fernando Torres og Luis Suarez de siste ti årene. De vil imidlertid slite med å få tak i like talentfulle spillere så lenge de ikke spiller i Champions League.
Nylig dukket det opp et dokument som Liverpool hadde gjort klart om ulike innflytelsesrike supportere. Der ble Peter Hooton, tidligere vokalist i bandet The Farm og mannen bak «All Together Now», sammenliknet med Pol Pot – lederen bak den morderiske Khmer-geriljaen i Kambodsja. Jeg kjenner Hooton godt, og vet at han er smart nok til å se bak den snevre stammekulturen som kan ødelegge United-Liverpool-rivaliseringen. Jeg så ham en gang på scenen i Manchester med en George Best t-skjorte, og det eneste han har til felles med Kambodsja er at han beundrer journalisten John Pilger – som publiserte alle grusomhetene i Kambodsjas Killing Fields. Selv faren min liker Hooton.
Forholdet mellom Liverpool-fans og det skiftende lederskapet i klubben må kunne kalles bisart. Den siste kommunikasjonsdirektøren, amerikanske Jen Chang, overlevde bare noen få måneder før han forlot jobben etter trusler på twitter mot en satirisk og falsk journalist som kalte seg Duncan Jenkins.
Annonse
Man kunne faktisk ikke funnet på sånt selv.
Liverpool-fansen har også måttet leve med noen tvilsomme eiere, og de har kjempet for rettferdighet etter Hillsborough, som de heldigvis ser ut til å få. Likevel kommer man ikke unna at de stadig nærmer seg de 26 årene uten seriegull som United gikk mellom 1967 og 1993 – en tørke som Liverpool-fansen latterliggjorde United med i sin tid.
Har du noen gang sett United vinne ligaen, sa de.
I dag har imidlertid en rekke Liverpool-fans aldri opplevd at klubben har vunnet seriegull. De har fått med seg en Champions League-seier de siste årene, nummer fem i rekken, og spillerne og fansen bruker den tittelen for det den er verdt. Selv spillerne på Liverpools juniorlag holdt opp en hånd med fem fingre mot United-fansen da lagene møttes nylig. Liverpools nedtur har også kommet samtidig med at Manchester-naboene har vunnet alt, og det ble ikke noe bedre av at de blå Manchester-naboene også har vunnet noen trofeer, etter at de også har tjent på utenlandske investeringer.
– Dere vet ikke hvor heldige dere er, og vi visste ikke hvor heldige vi var, sa en sesongkortinnehaver på Anfield etter talen min i Liverpool.
– Vi trodde også at det var normalt å vinne ligaen hvert eneste år.
Manchester United og Liverpool har vært Englands klart største klubber i mange tiår. De har begge en historie, trofeer, en fanbase over hele verden og begge drar mest publikum i egen by, men i gamle dager var det klubber som Preston, Sunderland, Huddersfield og Wolverhampton som regjerte.
Liverpool har allerede havnet bak en del klubber som har blitt finanesielt dopet av utenlandske investorer, og selv om jeg ikke nevnte det under talen min i Liverpool så er de ikke immune mot å ende på samme måte som lagene jeg akkurat nevnte.
Likevel, det er fortsatt den første kampen jeg sjekker når terminlista kommer.
Det spørs bare hvor lenge det fortsatt vil være det.
A former United hooligan wanted a word outside. We were in a bar full of United fans near Oslo Central pre-season. This could have been about anything. I recognised his face but didn’t know him well.
“How is your dad?” he asked.
“Ok, thanks, why?”
“I’ve heard he is poorly. He taught my son. My son had a high regard for him. But he couldn’t quite believe some of the things your dad would say on a Monday morning after a United match. He’d be slagging off Scousers and City to all his pupils. Mitten is not a common name, I figured it must be a relation of yours.”
My dad teaches boys who are 17 and 18 who’ve had difficulties in education. He teaches half a mile from Old Trafford, with the aim of getting them a trade – maybe as an electrician or an engineer. He’d been absent from work, but has since returned to health.
But he doesn’t like Scousers. And he never has. I can remember Gordon Strachan getting an equaliser at Anfield in 1988 during a legendary 3-3 match and my dad throwing me and my brother around in celebration.
My dad was proud of the fact he’s never been to Liverpool city centre despite it only being 40 miles away. A semi-professional footballer, he’d played in many Liverpool suburbs against clubs like Bootle, Formby, Southport and Marine, but never the centre. When Mancunians used to have their passports issued in Liverpool, he refused to take me there and I went alone.
I was different. I started going to watch him aged five or six, and then travelling with mates at 16 to watch United. I loved going to Goodison and Anfield and still do. I rate Liverpool City Centre too. Like Manchester, it has improved immeasurably in the last decade. It’s rich in history, as befits one of the most important ports in the world in its day, a major gateway to America. It’s cultural important is also significant, in music – there was some band called the Beatles – and football.
I was invited to Liverpool to talk about football at the start of May, a lone Mancunian in a glorious old theatre full of Scousers. My dad first asked me why I was going, then suggested that I didn’t go by car as it would be stolen, then that I should take a bodyguard. Blah, blah, blah.
I was fine. I met people who loved football as much as they do in Manchester. One thing which struck me was how many problems both Liverpool and Everton fans face compared to United.
At Old Trafford, the team is successful, the squad settled, the stadium is completed and even the ownership issue has settled down. You won’t find many who like the Glazers, but nor will you find many campaigning against them. Success and another season ticket price freeze have smothered disquiet.
At Everton, the fans were frustrated by their lack of resources. They know they need either to move or redevelop Goodison Park, yet Goodison is also one of the finest, most traditional stadiums in England. And, hard to believe, there was some division about David Moyes. A few wanted him gone and they got their wish a few days later. I’ve since been told of Everton fans who say they didn’t know how fortunate they were to have Moyes.
Liverpool’s issues are greater. They haven’t won the title for 23 years. Surely that warrants a 23 years banner at Old Trafford. They need to redevelop Anfield, which, with a 44,000 capacity, has 22,000 seats fewer than Old Trafford and just 1,000 executive seats. Old Trafford has 9,000 of the latter, bringing in huge revenues. Anfield was once one of the biggest stadiums in the country, now it has a smaller capacity than Arsenal, Sunderland, Newcastle and both Manchester clubs. West Ham and Tottenham will soon have a bigger stadium.
After abandoning plans for a new stadium on Stanley Park, Liverpool hope to expand Anfield by building a huge new Main Stand to boost the capacity above 55,000. Yet they have slipped and they could slip some more. To think that some of their fans were complaining about Rafa Benitez in 2009 because they only finished second in the Premiership and were knocked out of the Champions League at the quarter final stage after topping their group and eliminating Real Madrid after beating them home and away. They’re not even the top dogs in their city now and will not even play in Europe next season after a seventh place finish. They finished last season 28 points behind United. Beset by continual problems over their best striker, Luis Suarez, they’ve sacked key board members, a manager (Dalglish) on whom most fans bestowed a god-like status before handing responsibility to a man called Brendan. He wasn’t their first choice. Liverpool wanted the Borussia Dortmund boss Jurgen Klopp a year ago. An agent with a mandate called Klopp to sound him out. It was midnight by the time he’d traced his number.
“Are you interested in managing Liverpool?” he asked.
“No,” replied Klopp, before he could hear any more. Liverpool attracted Rafa Benitez, who’d won league and cup with Valencia, they attracted Fernando Torres and Luis Suarez in the last ten years. They will struggle to attract talents of a similar level while they don’t play in the Champions League.
A document recently surfaced which Liverpool had prepared about various influential supporters, comparing Peter Hooton, former lead singer of The Farm and the man behind All Together Now with Pol Pot, leader of the murderous Khmer Rouge in Cambodia. I know Hooton well and he’s bright enough to see a bigger picture beyond bigoted tribalism that can blight the United v Liverpool rivalry. I once saw him take to the stage in Manchester wearing a George Best t-shirt. The only thing he has in common in connection with Cambodia is an admiration for the journalist John Pilger who publicised most of their atrocities in Cambodia’s Killing Fields. Even my dad likes Hooton.
Relations between Liverpool fans and their fast changing club officials is bizarre. Their last director of communications, the American Jen Chang, lasted months before departing amid perceived threats made to a satirical and imaginary ‘perspiring journalist’ on Twitter called Duncan Jenkins. You couldn’t make it up.
Liverpool fans have been through some dodgy owners, they’ve been fighting for justice for Hillsborough, which they thankfully look close to getting. But next May will see them creep closer to the 26 year absence which United suffered without a title between 1967-1993 – a drought for which Liverpool fans ridiculed United with chants like ‘Have you ever seen United win the league?’ Today, there’s a vast body of Liverpool fans who’ve never seen Liverpool win the league. They have seen a European Cup though, one of five, with Liverpool the most successful British club in the biggest competition. Their players and fans hold onto that one like it’s the last piece of the family silver. Even Liverpool youth team players held up five digits on their hand in front of the travelling United fans.
Liverpool’s decline has contrasted with their red Mancunian neighbours winning everything. And to rub salt in the wounds, their blue Mancunian neighbours have even won some trophies – another team who’ve benefited from foreign investment.
“You don’t know how lucky you are and we didn’t know how lucky we were,” said one Liverpool season ticket holder after my talk. “We used to think it was normal to win the league every other year.”
Manchester United and Liverpool have been by far and away the biggest clubs in England for decades. They both have the history, the trophies, the world wide fan bases and superior match going support in their own city, yet Preston, Sunderland, Huddersfield and Wolves once reigned supreme.
Liverpool have already slipped behind some clubs who’ve been financially doped by rich foreign benefactors and are not immune to becoming fallen giants like the aforementioned. Not that I mentioned that on the banks of the Mersey. Despite that, it’s still the first fixture I look out for when the lists come out. But for how long?
