Her er kamp-kommentaren til ansvarlig redaktør Dag Langerød etter tapet på Anfield.
Thiago kunne vært United-spiller
Thiago styrte butikken for Liverpool tirsdag kveld.
Han var sentral i at det virket som om United og Liverpool i store perioder drev med to ulike idretter utpå der.
Annonse
Så vet jeg at tirsdagens tap ikke handlet om en enkeltspiller, men United har savnet ballspillere på midtbanen de siste årene.
Hvis Ole Gunnar Solskjær hadde fått det som han ville hadde Thiago imidlertid vært United-spiller. Det er min informasjon.
Nordmannen snakket med Thiago, som var interessert i å komme til United. Solskjær ville ha ham. Så satte Joel Glazer foten ned. Lønnskravet var for høyt. Det var ikke riktig profil.
Nordmannen måtte finne noe annet.
Overgangen ble altså stoppet av eierne, som vel ikke er kjent for å være sportslig skikket.
Dermed dro spanjolen i stedet til Liverpool.
Dette er bare ett eksempel på forskjellene i hvordan United blir drevet sammenliknet med en del andre toppklubber.
Det er også én av grunnene til at jeg er naturlig skeptisk til veldig mye av det som skjer i United, uavhengig av om manageren heter Erik ten Hag, Solskjær eller hva som helst.
Annonse
Alt som skjer fra dag til dag eller kamp til kamp er ikke Glazers feil, men det er ingen tvil om at det er de som har skylda for all lidelsen vår de siste årene. Også denne sesongen.
Null forventninger
Det verste med tirsdagen var at jeg forventet at det skulle være så ille som det ble.
Jeg har aldri hatt lavere forventninger til en kamp mot Liverpool enn denne. Noen vil sikkert reagere på at jeg er så ærlig, men jeg forventet tap. Jeg forventet at vi skulle bli overkjørt i så godt som alle av spillets faser.
Det betød at den normalt så vonde klumpen i magen før en Liverpool-kamp var helt borte. Normalt sier den noe om hva som er på spill, men nå var den borte. Det sier det meste om hvor vi står som klubb.
Enda mer sier det at disse kampene pleide å leve sine egne liv, uavhengig av tabellplasseringen, men denne sesongen har troen vært helt borte.
0-5 hjemme i høst var grusomt. Følelsen var at det var Liverpool som bestemte seg for at 5-0 var nok.
Tirsdag kveld satt jeg igjen med en følelse av at hvis Liverpool virkelig ville det eller trengte det så hadde det blitt mer. Det skriver jeg altså etter et 4-0-tap.
Annonse
United – Liverpool denne sesongen: 0-9!
28 prosent ballbesittelse tirsdag.
Det er helt vanvittig å tenke på at United lå seks poeng foran Liverpool på tabellen og var med i gullkamp da lagene spilte 0-0 på Anfield for et drøyt år siden.
For et fall det har vært for United som klubb og oss supportere i 2021/22.
Selv om akkurat det også sier noe om at ting kan endre seg fort i fotball.
Laguttaket ble feil fra første spark på ballen
Den 11eren vi sendte utpå så ikke veldig bra ut, men med Ronaldo, Cavani, Shaw, Fred, Varane – og egentlig også McTominay ute – så forstod jeg utgangspunktet.
Å skulle spille en åpen kamp mot Liverpool, slik lagene har fremstått i det siste, ville vært å be om juling.
Nå satte vi i alle fall opp et lag med litt ekstra beskyttelse som et utgangspunkt.
Så ble det galt fra avspark av, med null samhandling eller vilje og også evne til å lese spillet og plukke opp løp.
1-0-målet var grusomt fra Uniteds defensive perspektiv, der Maguire støtet frem, andre stod igjen og ingen fulgte løpene som kom på kant.
Annonse
2-0-målet var enda verre for meg. En flat backrekke, masse spillere der de nok trodde de skulle være, men ingen som fulgte løpene som de måtte forstå kom til å komme.
Hva er det du vet kommer i kamper mot City og Liverpool?
Jo, løp i bakrom, nesten uansett hvor lite bakrom det er. Likevel slapp United inn baklengs på akkurat det på første sjanse imot mot begge lag.
Med baklengs på første sjanse imot ble vi også for dype med fem mann bak. Da ble kampplanen feil, slik jeg ser det og det ble også naturlig å endre, slik Rangnick gjorde det i pausen.
Det beste med tirsdagen – at Liverpool-fansen ble med på Ronaldo-applausen
Det skulle bare mangle, men vi vet alle at det ikke er en selvfølge.
The whole of Anfield applauds after the 7th minute as a gesture of support for the absent @Cristiano after the tragic death of his newborn son. Some things in life transcend football rivalries. pic.twitter.com/2WbUkpA6xG
Jadon Sancho forsøkte da United som lag også ble litt bedre. Anthony Elanga ga seg aldri heller, og skal ha for at han også forsøkte da United var litt bedre i en periode i 2. omgang.
Jeg likte også at Hannibal Mejbri fikk sin andre Premier League-kamp, selv om han må ta på seg en stor del av skylda for 4-0-målet.
Men resten?
Her kunne jeg selvsagt skrevet enda mer enn jeg gjør, men dette United-laget som fotballag er ødelagt. Det har vært det i det meste av sesongen. Vi er ikke et kollektiv.
United er dessverre nå for tiden mest enkeltspillere som av og til klarer å vinne fotballkamper.
Annonse
Jeg har fordelt litt skyld før her, en del av det går på kjøpet av Ronaldo. Jeg vet at noen er uenige med meg, jeg vet at det gjentas når han scorer hat trick, men det jeg har hørt fra Carrington er klart nok. Hvis man ser på resultatene denne sesongen så er det også lett å se hva som skjedde da ting begynte å forverre seg.
Så lar jeg det være med det.
Noen vil helt sikkert ta Paul Pogba for å gi seg så tidlig som han gjorde med skade tirsdag.
Jeg skal ikke gjør det her, siden jeg ikke vet omfanget av skadet, men hvis jeg skal tillate meg å være litt slem i det som jo er en personlig kommentar – jeg tror ikke Scott McTominay ville gitt seg så raskt.
Jeg likte forresten at McTominay, uten en treningsøkt med de andre på en stund, ble med på benken for kanskje å kunne bidra om det måtte til helt på slutten.
United som klubb trenger flere spillere med den innstillingen.
Så kunne jeg skrevet enda mer om enkeltspillere og mangel på kvalitet, men sannheten er at vi er i kjelleren mentalt – da kan selv gode eller de beste spillerne se svake eller elendige ut.
Jeg vet at folk vil ha bort ulike spillere, men det er laget Manchester United som har sviktet denne sesongen.
Jeg skulle ønske at det var mer naturlig å snakke om enkeltspillere, men dessverre er problemene større.
Men jeg synes litt synd på Phil Jones
Kastet innpå i 0-1-tapet hjemme mot Wolves.
Så kastet innpå på ny her, og tatt av ved pause. Ja, han så kjørt ut, men det var Rangnick som tok valget med å starte med Phil Jones.
Det var andre start for United på 25 måneder.
Det er nå forresten 1103 dager siden sist Jones opplevde å vinne en ligakamp med United. Det skjedde sist 13. april 2019.
Jeg frykter et ordentlig mareritt
Jeg tør nesten ikke å skrive det.
Vi kunne ikke stoppe Liverpool tirsdag. De kan fortsatt vinne kvadruppelen. Samtidig bidro de til å gjøre vår topp fire-kamp vanskeligere.
Jeg er så glad i vår Treble, at vi er den eneste engelske klubben som har vunnet den. Jeg frykter sånn sett en Liverpool-kvadruppel, og med en drøy måned igjen av sesongen så lever dessverre den muligheten.
Jeg vet at jeg ikke er rasjonell da dette skrives, men det er nesten viktigere for meg at Liverpool mislykkes i den jakten enn at United lykkes i topp fire.
