Liverpool var nok kanskje favoritter før start, med en ubeseiret hjemmerekke på 67 kamper. De var også ubeseiret i sine siste ti av elleve mot United. Som at det ikke var nok – United hadde ikke scoret i de siste fire av fem på Anfield. De skulle heller ikke score denne kvelden.
EKSPERT: Øyvind Eide er sportsdirektør for Norges Toppidrettsgymnas. UEFA PRO trener, veileder UEFA A og Mentor i prosjekt kvinnelige topptrenere. Trener i norsk toppfotball i ti år. Han rykket blant annet opp til Tippeligaen med Kongsvinger høsten 2009, og var trener for Stabæk kvinner mellom 2012 og 2016.
Presse Alexander-Arnold og Robertson
I sekvensen nedenfor ser vi at Martial ofte måtte presse eller følge Alexander-Arnold helt ned til eget backledd:
Da ble det for det første fryktelig lang vei frem til mål for franskmannen, og han er vel heller ikke den beste førsteforsvareren med tanke på å nekte innlegg og så videre. Martial har fått mye negativ omtale i år, fra meg også, men i denne kampen synes jeg han løste oppgavene sine bra.
Pogba ser vi skyver i større grad inn i banen, og det ga en del utfordringer for han, og rom til Robertson.
Her er det samme sekvens som den forrige, bare på høyre side. Pogba må hele veien ned til eget backledd for å forsvare mot Robertson:
Spesielt i starten av omgangen ble United baktunge med dette spillet, som gjorde at de sjelden fikk etablert noe særlig spill. Det er ofte sånn det blir, når kanter skal ta denne jobben.
Nedenfor ser vi at Pogba skyver inn i banen. Det etterlater Robertson helt alene motsatt. Liverpool kunne og burde vendt spillet høyt i banen oftere, da dette bildet gjentok seg flere ganger.
Annonse
Utover i andreomgangen byttet Solskjær ut Martial, og Rashford overtok kanten. Da så det oftere ut slik – med Rashford på etterskudd:
Liverpool fikk da noen pasninger inn i 16-meteren som ble litt skumle. Midtstopperne pluss Fred og McTominay håndterte forsvarsspillet rundt boksen veldig godt.
Få ballen bort fra Liverpool-presset
Liverpool sender ofte fire-fem spillere i press når de skal gjenvinne ball. Det vil si at de sender nesten halve laget på ballfører. Det som ofte er løsningen, men som ikke United fikk utnyttet, er at Liverpool ikke tar ut støttealternativer. Slik som med Lindelöf her. Da kan United spille seg greit ut av presset:
Også nedenfor ser vi Liverpool som har fem spillere i sonen de har mistet ball. Med en pasning ut av dette området vil United spille seg fri fra alle disse fem spillerne.
Det klarer de i dette tilfellet. Sekvensen nedenfor er den samme som i det forrige bildet. Vi ser hvordan det da kan se ut. Nå er det 3v3 fremme, etter at United spiller seg ut av det første presset. United lyktes stadig bedre med dette utover i førsteomgangen.
Her er enda et bilde der Liverpool mister fem spillere når pasningen slås til Fernandes som ligger i god kontringsposisjon:
Det var tydelig at dette var et fokusområde fra Solskjær også, da vi så United lyktes stadig bedre.
Annonse
I andre omgang fortsatte trenden. United fant Fernandes stadig oftere i disse posisjonene. Liverpool sendte stadig vekk flere spillere i press. Her er det tre spillere som presser Fred:
Nedenfor finner Fred Fernandes igjen. Da ser vi at hele seks Liverpool-spillere blir spilt av:
United greide sjelden å koble på den neste, avgjørende, pasningen, men de satte seg selv i mange gode posisjoner gjennom slikt spill som dette.
Nedenfor ser vi et eksempel på hvorfor det ikke fungerer. Rashford og Fernandes går begge i bakrom, og Pogba får da ingen alternativer i mellomrom:
Da ser vi at Liverpool bryter kontringen:
Løsningen hadde vært at Fernandes fant plass i mellomrom. Det var da de var farligst fra disse posisjonene.
Utnytte bakrommet
Nedenfor ser vi hvor høyt Liverpool setter backleddet. Ved dette tilfellet slår Fernandes på første berøring gjennom. Rashford har allerede startet.
Sekvensen nedenfor fortsetter fra forrige bilde. Fernandes spiller i bakrom mot et høytstående Liverpool. Her er også Martial med og truer bakrom. Det ble dessverre for lite ut av disse situasjonene.
Her er enda en situasjon der United kommer seg fri fra presset, og vi ser hvor høyt Liverpool står med laget sitt:
Rashford går i offside her, og det gjorde United ved flere anledninger. Det manglet bare noen centimeter i flere situasjoner for at United skulle komme seg helt gjennom alene med keeper.
Annonse
Vende spillet
Liverpool presser smalt med kantene sine, og har en smal midtbanetreer. Da blir det mye rom på sidene – både for å få med backer i angrep og vende spill. Her savnet jeg en tydeligere utnyttelse. Det virket som at planen stort sett var bakrom, eller fremover. Det var lite vending av spill.
Også nedenfor ser vi siderom, og hvor smalt Liverpool er i presset sitt:
Her utnytter McTominay dette og spiller til Wan-Bissaka. Det tvinger Liverpool til å løpe hjemover. Da er ikke Liverpool like gode.
Her har United spilt seg inn i siderom:
Midtbanen til Liverpool skyver over og etterlater seg mye rom motsatt. Liverpool er alltid smale i presset sitt, med mye folk rundt ball.
Martial får ballen, og Fernandes truer bak ryggen på Alexander-Arnold:
De fikk til noen flere vendinger i andre omgang, og da ble det noen nesten-muligheter.
Konklusjon
En tett og jevn kamp.
United hadde fokus på bakrom og å spille seg tidlig ut av gjenvinningspresset til Liverpool. Jeg tenker at de kunne turt å vende spillet mer.
Med litt mer nøyaktighet i timing på løp i bakrom hadde United vært alene med Alisson. Fernandes ble viktig på overganger i mellomrom, og United forsvarte boksen sin veldig godt. De holdt seg på beina, og solgte seg ikke mot fotrappe Liverpool-angripere. De holdt seg rolige. Det kunne fint gått en kule varmt, og de kunne gjort noe overilt i slike situasjoner.
Annonse
Men det er nerve i kampen, og de gjennomfører en god kamp slik jeg ser det. United lever godt med uavgjort, men gjør Liverpool det?
