«Presset på Murtough blir betydelig om ikke United innfrir»

For en tid tilbake inviterte vi dere til å sende oss i redaksjonen spørsmål om det dere ønsker svar på i og rundt Manchester United. I en artikkelserie skal vi, også ved hjelp av vårt kontaktnett og kilder, svare på så mange som mulig.

I den første bolken av spørsmål fra dere lesere handlet det om mulige endringer av eierskapet i klubben, kravene til Erik ten Hag og den annonserte oppgraderingen av Old Trafford.

I den andre delen med leserspørsmål dreier det seg i all hovedsak om økonomi, sommerens overgangsbudsjett, ringvirkningene av en boikott av United-effekter og sjefen sjøl, Erik ten Hag.

Oliver Husøy:
– Det snakkes om boikott av stadion, og av merch. Hva er størrelsesordenen på dette? Det virker på meg som en aksjon som er helt usannsynlig at kan lykkes fordi det er så sinnsykt mange som kjøper merch og vil på kamp at det vil alltid være noen for å erstatte de som boikotter. Hvor omfattende måtte en boikott være for at det skulle kunne gjøre inntrykk på Glazers? 

Bjarte Valen svarer: 
– Jeg tolker spørsmålet ditt dit hen at du lurer på hvor mye selve salget av effekter (drakter, klær osv) utgjør av Uniteds totale omsetning. Svaret vil kanskje overraske en del av dere…

Først kan det være greit å oppklare en ganske vanlig misforståelse. Uniteds kommersielle inntekter er ikke er det samme som sponsorinntekter i klubbens regnskap. Sponsorinntektene ugjør imidlertid en betydelig del av de kommersielle inntektene. Å holde de to begrepene adskilte er viktig for å svare på spørsmålet.

Den biten av de kommersielle inntektene som ikke er sponsorinntekter, stammer fra underkategorien «Retail, Merchandising, Apparel & Product Licensing», og det er her Uniteds inntekter fra salg av supportereffekter blir regnskapsført. Denne posten inkluderer også utstyrsavtalen med adidas.

Her er noe tall det kan være greit å ha i bakhodet:

Sponsorinntektene utgjorde 140,2 millioner pund forrige regnskapsår (2020/21). Det er betydelig lavere enn året før da de samme inntektene var på rekordhøye 182,7 millioner pund.

Uniteds kommersielle inntekter i 2020/21 var på 232,2 millioner pund, sammenlignet med 279 millioner pund året før. Dette er først og fremst et resultat av pandemien og det faktum at United utsatte betalingen for mange av sine partnere som var i økonomiske vanskeligheter.

Det vi ser er at rundt 90 prosent av inntektstapet av de samlede kommersielle inntektene skyldes inntektssvikten fra sponsormarkedet.

Uniteds inntekter fra «Retail, Merchandising, Apparel & Product Licensing» var i 2020/21 på 92 millioner pund, sammenlignet med 96,3 og 102,1 millioner pund de to foregående sesongene. Det har med andre ord bare vært en relativt liten nedgang i inntektene fra effektsalget på tross av pandemien, fordi nettsalg langt på vei har erstattet butikksalg. 

Grunnen til at vi inkluderer alle disse tallene er for å vise hvordan vi kommer frem til regnestykket som er det interessante her: 

Det viser nemlig at 75 millioner av de 92 millioner pundene United har i inntekter fra denne posten stamer fra den årlige summen United mottar fra adidas. 

I tillegg har United en avtale med selskapet Fanatics som på lisens fra, og i samarbeid med, klubben driver Manchester Uniteds nettbutikk. 

Med andre ord, Uniteds inntekter på dette feltet ligger i all hovedsak i å selge avtalene som gir andre aktører lisens til igjen å selge United-effekter. Selve effektsalget i seg selv har begrenset verdi og utgjør kun i overkant av 3 prosent av klubbens samlede omsetning.  

En boikott mot å kjøpe effekter, enten direkte fra Manchester United eller andre kanaler, vil derfor bare ha en svært begrenset effekt på kort sikt. På lang sikt kan det imidlertid ha en effekt  når Manchester United skal fornye utstyrsavtalen som adidas har ut 2025/26-sesongen.

Men for å kunne ha den effekten som en del supportergrupperinger håper på, må en boikott være svært omfattende, faktisk verdensomspennende ettersom United-effekter selges over hele verden og slett ikke er begrenset til Megastore på Old Trafford.

Jeg tror et kontinuerlig fokus på eierskapssituasjonen, enten det er gjennom demonstrasjoner eller oppmerksomhet i media, vil ha en større effekt. Til syvende og sist er likevel Glazer-familien selv som vil avgjøre om, og når, de eventuelt vil selge sine aksjeposter. Enten hele aksjeposten, eller stykkevis og delt slik de har gjort til nå.

Stian Kristoffersen:
– Hvorfor sier dere hele tiden at United har 120 millioner pund i overgangsbudsjett når Arnold selv sa de hadde 200? Det skal sies at det ikke akkurat virker som de har 200 millioner pund å bruke, men dere velger da altså å stole mer på journalister enn han som faktisk sitter å forvalter pengesekken?

Bjarte Valen svarer:
– For å svare på det siste først: Nei!

Om jeg eller noen av kollegaene mine snakket om et konkret overgangsbudsjett denne sommeren på 120 millioner pund, så har vi vært litt utydelige og da kan det være greit å presisere.

Det som har vært essensielt i mine beregninger og analyser på hva United har å rutte med, er å skille mellom begrepene på hvor mye United kan bruke denne sommeren og hvor store midler som klubben kan binde opp denne sommeren. Det er to ulike ting.

Det hadde i utgangspunktet ikke vært et problem for Manchester United å binde opp langt mer enn 120 millioner pund til nye spillere, så lenge betalingene kunne spres over flere sesonger, eller man hadde fått tilført ytterligere kapital. Den siste biten der er helt avgjørende i mine øyne. 

Basert på Uniteds kontantbeholdning, inntekter som er forventet denne sommeren og vanlige strukturer på overganger, har jeg antydet at Uniteds øvre grense ville ligge på ca 120 millioner pund i ferske midler til overganger.

Ikke glem at United også skylder penger for tidligere kjøp og disse må inkluderes når en ser på totaltbildet.

United har imidlertid hentet spillere for like i underkant av 220 millioner pund denne sommeren med de seks nykommerne. Det jeg ikke hadde regnet med var at klubben ville utvide kredittordningen sin med ytterligere 100 millioner pund.

Det ble jeg først klar over senere og det overrasker meg litt i en periode der United har flere finansielle utfordringer. Hvor mye av denne summen som er gått med til spillerkjøp får vi først vite på et senere tidspunkt, men uten den ekstra kreditten på 100 millioner pund ville anslaget på ca 120 vært ganske presist.

Presset på de to Richard Arnold og John Murtough vil uansett bli betydelig om United ikke innfrir forventningene som kommer med sommerens storhandel.

Jeg har skrevet en kommentar om Uniteds grep i denne kommentaren.

Med 200 millioner pund regner jeg med du sikter til samtalen som Richard Arnold hadde på en pub med supportere, der store deler av samtalen ble filmet i smug og uten Arnolds godkjennelse.

Poenget hans, slik jeg tolker samtalen, var at dersom manageren Erik ten Hag og fotballdirektøren John Murtough identifiserte en spiller de ønsket seg, og det var vel snakk om Frenkie de Jong, så ville pengene være tilgjengelig enten det var 100 eller 200 millioner pund.

Lars Lindblad:
– Er Erik ten Hag tøff nok til å ta de harde valgene? Jeg mener Ronaldo må ut, de få kampene der han kan utgjøre en forskjell er ikke verdt alt det sirkuset rundt.

Bjarte Valen svarer:
– Alt som har kommet av tilbakemeldinger og innspill til oss, både fra Carrington og Nederland, tyder på at svaret er et tydelig «ja». Å ta tøffe avgjørelser faller naturlig for Ten Hag.

Selv har jeg vært i kontakt med flere personer i Nederland som minner oss på at Erik ten Hags rykte og status i hjemlandet i stor grad bygget på at han skapte samhold gjennom disiplin og en klar filosofi. Men det er også en annen egenskap hos Ten Hag som ikke har vært gjenstand for like mye oppmerksomhet, og det er hans evne til å omstille og tilpasse seg de utfordringene han har foran seg.

Det er ingen tvil om at Ten Hag på sikt ønsker at United skal styre og kontrollere kampene, men etter de to tapene i åpningskampene mot Brighton og Brentford, endret Ten Hag stilen til United. Fokus på ballbesittelse ble erstattet av et lag som i stedet satset på raske overganger og forsøkte å utnytte situasjoner de gangene motstanderne var i ubalanse.

Denne tabellen understreker det poenget. For å gjøre den enklere å lese viser vi Uniteds tall først, uavhengig om laget har spilt hjemme eller borte.

Det er påfallende å se at United har tapt avslutningsstatistikken i samtlige kamper laget har vunnet, men vant den samme statistikken i kampene laget tapte. Legg også merke til at United hadde mest ballbesittelse i alle de tre kampene laget har tapt denne sesongen.

Det viser også at Erik ten Hag er villig til å ta store avgjørelser når det trengs. Ikke bare kom snuoperasjonen som et resultat av en ny stil, men den krevde også endringer i hvilke spillere som fikk tillit.

Ten Hag vraket blant annet Harry Maguire og Luke Shaw, mens Scott McTominay får tillit, etter gode kamper, på bekostning av Casemiro.

Du skriver videre at du mener Cristiano Ronaldo må ut. Det vil i så fall tidligst skje i januar med mindre partene blir enige om å løse ham fra kontrakten, men det ser jeg på som usannsynlig.

Det er imidlertid liten tvil om at Ronaldo, som nærmer seg 38 år, har utfordringer med å tilpasse seg den krevende fysiske fotballen som Ten Hag ønsker. Enn så lenge er jeg overbevist om at Ronaldo først og fremst vil bli benyttet som innbytter eller spille når andre spillere er skadet eller trenger hvile.

I denne videoen kommer også Andy Mitten inn på noe av det du lurer på, både om Erik ten Hags tøffe avgjørelser og fremtiden til Ronaldo.