United vinner ligaen i 2022/2023

Av: Bjørnar Skogheim

Hva har Solskjær gjort som gjør at jeg har en noe naiv tro på at dette kan gå?

Overhaling av stallen

For å bruke en julesammenligning, så har Solskjær tatt tak og ristet i stallen som en julekule. Ut med Fellaini, Darmian, Lukaku, Smalling og Sanchez (glemte jeg noen?), inn med unge sultne spillere. Wow. Jeg synes ikke Ole får nok cred for denne jobben. En tilnærmet ubeskrevet trener, der mange lurte på hvordan «snille Ole» ville takle de vanskelige avgjørelsene i verdens største klubb. Her har Ole vært nådeløs og svært handlekraftig. Han har kvittet seg med spillere han mener ikke vil gjøre United konkurransedyktige, og han gjør det i faser, som Gary Neville flere ganger har påpekt viktigheten av. Er dette et tegn på en manager som mange mener kan være for snill?

Klubb-identitet

Dette med kultur og den rette mentaliteten, er kanskje den største faktoren til at Solskjær fikk jobben. Fra dag én i jobben har Solskjær manet om hva det handler om å spille for en klubb som United. Han har da også klart å innprente en stolthet i spillerne, som stadig vokser. Spillerne skal tenke at jobben deres er et privilegium de færreste får oppleve. Kanskje har dette gått i glemmeboka i post-Ferguson-æraen. Man fikk aldri følelsen av at dette var pri én hos Moyes, LVG eller hos Mourinho. Det Ferguson var fantastisk god til, var jo nettopp dette å bygge opp en posisjon og en identitet. Klubben var alltid større enn spillerne, og dette fikk han maksimalt igjen for. Vi husker vel alle troppen Ferguson vant sitt siste ligagull med?

Solskjær har fått kritikk for å herme for mye etter sin læremester, og kanskje er en del berettiget også. Men dette er også lett å tilgi. Kultur handler om tradisjoner, og United er tufta på kanskje den beste fotballarven av dem alle.

Spill-identiet

Identitet handler også om spillestil. Også her var Solskjær svært tydelig fra starten, kanskje aller best eksemplifisert i hans første kamp som sjef, Cardiff borte. Backene lå skyhøyt, spillerne presset som, ja, Liverpool, og kombinasjonene satt. Etter som sesongen gikk, ble spillet gradvis utydelig, i takt med dårligere resultater. Det man etter hvert så, var et rent kontringslag, som slet med å spille ut lavtliggende motstandere (som jo hadde vært et problem i fire, fem år allerede).

Og det er nok også ankepunktet mitt mot Solskjærs United. Er det primært et kontringslag Solskjær satser på i fremtiden? Hans sitater handler ofte om «offensiv og rask fotball», eller «free flowing», som antyder mer posisjonsbytter. Vil det si mer link-up-spill som City? Eller kanskje mer direkte, som Liverpool? Jeg tror han ønsker en slags blanding: direkte og raskt i lengderetning, med gode nok relasjoner i angrepsspillet som kan strekke ut motstandere både på kontringer og i etablert spill.

Jeg er sikker på at Solskjær og gjengen jobber med dette på trening, dag ut og dag inn. Med de riktige spillertypene, tror jeg også spill mot etablert løsner, og de siste månedene har vi absolutt sett prov på dette (ref. Norwich borte og Partizan/Brighton hjemme, Spurs hjemme). Plusser man på et kontringsspill som bare vil bli bedre — jeg sier bare «City borte»  — da er det lov å håpe på gode tider i fremtiden.

Forever Young?

Kanskje var det ingen overraskelse at så mange unggutter har fått sjansen i Solskjærs United. Dette er tross alt i Uniteds DNA. Og basert på Solskjærs rolle som reservelagstrener i flere år, kan man jo spørre seg om hvem som var bedre egnet til å få rettet opp linken mellom akademi og A-lag enn nordmannen.

Og ståa i akademiet er ikke jo så verst, er den det? Mason Greenwood, som er skrekkelig lik en viss Robin van Persie i stilen, kan se ut som spissen med det største målscorer-potensiale i klubben. Og om Axel Tuanzebe og Brandon Williams fortsetter det lovende spillet, vil de kunne etablere seg i en potensiell toppet 11-er.

Den fremste eksponenten for akademiet for tiden, er kanskje Scott McTominay, som har vært den mest stabile midtbanespilleren over det siste året. Og han utvikler seg stadig (vi så vel alle målet mot Arsenal?). Pereira har jeg dessverre ikke troen på skal være mer enn en maksimalt en klubbspiller, om han ikke drastisk blir den offensive midtbanespilleren, som scorer og assisterer, som Solskjær ser ut til å håpe på. Det er også lov å håpe at James Garner og Tahith Chong tar nivået. Og etter et par overgangsvinduer, vil de trolig pushes av andre sultne spillere, både unge og mer erfarne.

Spillerkjøp

Jeg tror alle er enige om at Solskjær har truffet blink på tre av tre spillerkjøp hittil. Maguire har gått rett inn i lederrollen på laget, og har med unntak av et par feil, vært omtrent det vi forventet å få. Han er også en type som ser ut til å spre trygghet til dem rundt seg, et tegn på en karakter og en spiller man kan bygge et lag rundt.

Wan Bissaka har også tatt laget med storm. Vi vet alle om de defensive kvalitetene, og hans omtrent usannsynlig gode timing i taklinger. Dette har han også vist til gangs i hans debutsesong i United, men det lille spørsmålet er hvor god han er til å komme rundt og til å kombinere med midtbanen og høyre kant. Han er kjapp, har OK teknikk og en tilsynelatende bra selvtillit på banen, til tross for en veldig beskjed fremtoning ellers. Når United begynner å spille mer positiv, offensiv fotball, tror jeg det vil gi utslag for Wan Bissaka i form av at han i større grad vil bruke farten sin på å komme rundt på kanten.

Også har vi Daniel James, da. Kanskje den spilleren som har vært best av de nye — eller kanskje av dem alle. Mange sperret opp øynene da Solskjær hentet den unge lovende waliseren, men han har rett og slett vært knallgod. I oppkjøringen kunne man se tegn på nervøsitet og en noe forvirret spiller ute på banen, men dette virker som et hav av tid siden. Nå er han selvsikkerheten selv, han utfordrer backen sin hver eneste gang, og en slik innstilling virker smittsom på de andre spillerne. Når James blir enda bedre i kombinasjonsspillet, tror jeg han er kapabel til å komme opp i et tosifret i både scoringer og assists per sesong. 

Liverpool og City peaker nå

Alle superlativer er brukt om de to lagene som har vært suverent best i landet (og i Europa), selv om Liverpool virker hakket hvassere enn de lyseblå. Spørsmål som vil vise seg fremover er hvor gode lagene er til å holde momentum, og til å erstatte aldrende spillere før de når toppen. Spesielt City har vært usaklig gode på dette i en god del år nå, men jeg synes ikke troppen ser spesielt godt rigget ut fra midten og bakover. Og Liverpool virket som et lag som er i perfekt alder akkurat nå, men hva om tre år? Hva med Tottenham, Chelsea, Arsenal? Jeg har ikke lyst til å bruke så mye tid på andre lag enn United i dette innlegget, men kanskje, kanskje, treffer det fremadstormende United om tre år på Liverpool og City i et beleilige generasjonsskifter.

Og hvordan kan det potensielt ligavinnende laget se ut om noen år?

Man Utd 2022/2023 i en 4-3-3-formasjon:

De Gea

Wan Bissaka – Maguire – Lindelöf/Tuanzebe – Shaw*/Brandon Williams

McTominay/ Bruno Fernandes eller Christian Eriksen – Ruben Neves / Fred – Pogba

Sancho / Greenwood – Martial** / Greenwood – Rashford/ James

Benk:

Romero – Angel Gomes – James Garner + 3-4 NYE SPILLERE (dobbel dekning)

*Hvis Shaw fortsetter skaderekken sin, erstatt ham med Ben Chilwell.

**Nesten uavhengig av om Martial fungerer på sikt som vår soleklare 9er, tror jeg United bør ha inn en spiss til, som jo Solskjær har påpekt. Hva med vår egen Erling Braut Haaland (!), eventuelt den mer rutinerte Moussa Dembele fra Lyon.

God jul, og GGMU.