United var ikke dårlige. Spillerne likte bare ikke sjefen.
Når de nå liker sjefen, åpner det opp uendelige muligheter. Endelig! Det er som å våkne fra et mareritt. Komme tilbake til hva United egentlig er.
Annonse
Det har vært vonde år.
Etter Ferguson raknet det. Jeg driter i alle bortforklaringene og unnskyldningene. Alle managere og trenere som var innom, med filosofier som ikke hører hjemme i United, er glemt og kompensert med hundretalls millioner. Glemt. Nå er United i hendene til en av sine egne igjen.
Det er den veien vi skal gå. Vår egen vei.
På sosiale medier var temaet Solskjær som manager levende rett etter at Ferguson sluttet. Også før det. At det nå er en realitet kler United nydelig!
Guardiola kjenner seg igjen i valget United har tatt ved å ansette en av sine egne. Det heller enn å ansette en som har hatt suksess med noe som fungerte et annet sted. Og det er jo ikke slik at det ikke fungerte for United da Solskjær spilte …
I City, som ikke er en etablert toppklubb, har Guardiola fått lov til å sette sitt fotavtrykk. Slik lærer City å bli en stor klubb. Det trenger ikke United. De var en gigant. Moyes ødela stemningen med sin dårlige selvtillit. Mannen han først «sparket», Mike Phelan, sitter nå ved siden av Solskjær. To generasjoner United. Det er slik det skal være.
Jeg har vært en pasjonert United-fan siden 1985. Bare det siste året, og bare det, har jeg gjort ting som å se innom mobilen mens United spiller kamp. Mourinhos stil holdt entusiasmen nede. Siden krevde han rettferdighet for de feige valgene han gjorde på pressekonferanser.
Men vi hverken var eller er så dårlige som vi ble etter Ferguson. Det handler om å være jordet og fundert. Vite hvem du er som manager. Hvite hvilket lag du leder. Gjøre jobben. Ikke omforme United til et Leeds anno 70-tallet.
Annonse
Holdt på å si: Make United great again!
It’s early days. Men for noen tidlige dager vi har hatt! Vi er United igjen. Troen er tilbake. Hvorfor fulgte vi blåskriften til klubber som ikke når oss til vår stolte brystkasse?
Det er glemt. Det er historie. Nå går vi videre. Hver dag med Solskjær i stolen er en drøm. Men det er en realitet. En nordmann er manager for verdens største fotballklubb. Tygg på den!
Om Solskjær kan lede laget inn i neste sesong? Ja takk! Hvorfor skal Pochettino (som ikke har vunnet noe av betydning) ta over United hvis laget leverer under Solskjær?
Den første kampen med Solskjær er det beste jeg har opplevd som fan siden Fergusons dager. United er United igjen. Se på den benken: Phelan, Carrick, Solskjær. Hadde jeg skrevet det i 2014 så hadde sci-fi-innlegget blitt refusert. Nå er det virkelighet. La oss nyte dagene og fotballen.
Og la oss håpe at United fortsetter ned den veien de går nå. Sir Matt Busbys Way.
Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som en del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.
