Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt.
Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.
– Det startet i 1992
Av Stian Olaussen (39) fra Lørenskog.
Annonse
Det startet i 1992. 30 juli….
Fattern spurte, skal vi dra på fotballkamp imorgen?
Hvem da? spurte jeg.
– Lillestrøm – Man Utd, svarte fattern.
Ja det ville jeg. Jeg ville se dem gule og svarte. Dagen etter, den 31 juli, var vi der da LSK og United spilte 1-1 på en solfylt Åråsen.
Men jeg klappet plutselig ikke like mye for hjemmelaget. Det var når Paul Parker, Steve Bruce, Pallister, Peter den store og målscorer Maclair vinket jeg virkelig klappet. Da var det gjort! United var mitt nye lag. Jeg var solgt og interessen over dette spennende gode laget med en knalltøff djevel i klubbemblemet vokste og vokste.
Årene gikk og vi hentet pokaler og titler like ofte som vi gutta plukket epler på epleslang. Den ene spilleren etter den andre ble laget, formet til superstjerner. Ja tenk hva The Class of 92 hadde vært verdt idag når vi ser summene spillere går for idag. Pengene og økonomien til United vokste vokste. Det var vel bare det norske oljefondet som kunne matche Uniteds stadige voksende bankkonto. Seinere måtte Ferguson gjøre det også for å utvikle laget videre.
Vi måtte kjøpe etablerte verdensstjerner. Blandet med egne spillere var dem der alle. Peter, Keane, 2x Neville, Beckham, Cole, York, Veron, Nistelrooy, Våre tre norske med min gode nabo Henning Berg. Dem fleste spillere glei rett inn. Alt fungerte optimalt. Noen Arsenal, Chelsea og Shitty-gull kom men Ferguson hentet nok en stjerne og Van Persie hentet tittelen hjem igjen.
Annonse
Saken fortsetter under bildet.
– Hvorfor nå?
Alle feiret og gledet seg videre, helt til jeg plutselig fikk en tekstmelding av min kjæreste. Jeg leste og satt kaffen i halsen på jobb. Det stod: Sjefen deres gir seg! Ikke så farlig trodde jeg. En elektrikersjef kunne vi erstatte. Men seinere skjønte jeg det. Det var Ferguson hun mente. Kan innrømme at den dagen ble det ikke koblet en stikkkontakt til. Det var hjem for å deppe…. Vel det måtte skje. Han måtte jo gi seg en gang, men hvorfor akkurat nå?
Vel, jeg trodde Sir Alex skulle bli erstattet av en stor manager.
Men med skepsis var det Moyes som skulle styre verdens mest berømte lag videre. Det kunne ikke gå og det gikk ikke. Vel etter Ferguson er jeg forsatt usikker på om det virkelig var noen der ute som kunne ta opp hansken etter vår sjef. Dem store stjernene uteble med Moyes, selv om økonomi og interesse bare vokste over alle dem grå skyene på Old Trafford.
Saken fortsetter under bildet.
– Kunne ikke se sirkusteltet falle mer
Moyes klarte det ikke og dessverre ble oppgaven også for stor for mannen som hadde tatt titler på hvert gatehjørne i Europa. Van Gaal hentet store stjerner. Navn som Di Maria og Falcao ville skremt en hel liga. Men gutta ble brukt feil og etterhvert ble sirkus United for stort for Mr Van Gaal. Ja han klarte FA-cupen. Han jublet jo helt til dagen etter da avisene stod klare med overskrifter om at han var ferdig. Dem fikk rett..! United med Ed Woodward i spissen kunne ikke se på sirkusteltet falle mer nå.
Annonse
United, ja kanskje verdens største klubb, måtte ha en verdensstjerne-sjef. Mourinho ble mannen. Også han har sopt med seg titler uansett hvor han har pustet. Uniteds vei tilbake var startet. Vi kunne ikke leve med flere år uten titler. Og ikke mange ukene etter Josés ankomst rullet verdensstjerner inn porten på mektige Old Trafford.
Zlatan, Micky og Pogba.
Og samme som Ferguson så kjøpte vi også en stopper med det ukjente navnet Eric Bailly. Og her gjorde United et scoop. Ja, han kan bli verdens beste stopper. Han har alt og hadde en fantastisk sesong.
– Troen vokser
Vel vi kunnet håpet på bedre ligaplassering men med ligacupen og Europaligaen i boks og CL neste år var dette mer enn godkjent. Verdens største klubb er igjen med i det gjeveste selskap. Dette lukter ordtaket steg for steg.
Men noen nye investeringer nå vil denne klubben bli å regne med i nærmeste framtid. Det finnes utrolig mange klubber med utømmelig lommebok som ikke selger sine verdenstjerner. Men med smarthet, økonomi, hard jobbing og ja noen knallbra spillerkjøp gleder jeg meg igjen til å se United kjempe om dem største pokalene.
Økonomien vokser, supporterstanden vokser , berømmelsen vokser og sist men det viktigste….. troen er der og den vokser. Jeg håper vi alle kan få se vår kaptein, uansett hvem det blir, heve PL-bøtta allerede i år, fordi adressen på den skal være Old Trafford som den pleier. Jeg ønsker alle United-supportere en fantastisk sommer og ikke minst en fantastisk sesong.