Fem kritiske og seks positive punkter

Klokken nærmer seg 4 timer etter stengt overgangsvindu, torsdag kveld. Jeg er positiv, skeptisk og litt engstelig på samme tid.

Vi har bevitnet et overgangsvindu som, i likhet med flere av de foregående, har vært preget av utallige spekulasjoner rundt spillere som kobles til United. Overraskende mange av rapportene må sies å ha kommet fra seriøse kilder, og kan i så måte stemme relativt godt med det som har foregått på innsiden av klubben.

Hvorfor sitter vi derfor igjen med «bare 3 spillere» og en følelse av at klubben (igjen) har sviktet på overgangsmarkedet? Dette har jeg selvsagt ingen fasit på, men jeg fikk lyst å prøve å samle tankene mine i dette innlegget.

Vi har dog signert tre riktige menn, ser det ut til. To sårt tiltrengte forsvarsspillere og en potensiell joker/god spiller på sikt med ekstremferdighet. Alle virker å ha «hodet på riktig plass» og de riktige personlighetstrekkene/verdiene, noe som gjør meg tryggere på at de vil lykkes. Dette er ikke tilfeldig. Bra!

Likevel, nettet koker over av misfornøyde supportere. Mange kan vel sies å kanskje ha en urealistisk inngang til hvordan kjøp og salg av spillere foregår, men det finnes definitivt et poeng i mishagsytringene.

Jeg skal ikke svartmale noe her, men heller prøve å bli enig med meg selv om et par ting.

Overgangsvinduet har for min del føltes utrolig kaotisk og uoversiktlig. Én ting er hvem vi supportere ønsker inn, én ting er hvem vi faktisk har prøvd og fått tak i, og én ting er hvem media har koblet oss til. Hva som er sant og ikke, får vi kanskje ikke svar på. Som nevnt over, rapportene har gått i øst og vest.

Dette kaoset – hvem holder vi ansvarlig? De fleste av oss peker fingeren mot Glazers og Ed Woodward, naturligvis. De som sitter på pengesekken, og han som er ansvarlig for å dra overgangene over målstreken. Men, hvorfor virker denne målstreken ofte så uendelig mye lenger unna enn det som gjelder for de fleste andre klubber?

En sammenheng kan selvsagt være at klubber/agenter vet hvor desperate United er etter å forsterke laget at de rett og slett utnytter oss. Det har skjedd flere ganger tidligere, og kommer garantert til å skje igjen.

Noen retter pekefingeren mot vår kjære manager også.

Personlig mener jeg Solskjær har satt seg selv i en litt vanskelig situasjon ved å etter kampen mot Everton «love» at det skal ryddes i troppen og at flere av spillerne ikke vil være med når han får suksess med Manchester United. Fasiten: Vi har solgt én spiller, som i tillegg var vår toppscorer de to foregående sesongene sett under ett.

I tillegg går Solskjær ut i forkant av vinduet og sier at man vil bli overrasket over hvor mange spillere som ønsker å komme til United, og hvor mange agenter som har tatt kontakt. Hvem er disse, og hvor ble de av? Dette skaper forventninger til supporterne, og kaster man lys over sommeren som gikk forbi, så var dette urealistiske forventninger. Enkelt og greit.

Vi har altså brukt ca. 60-70 millioner pund på å gjenbygge laget etter en «katastrofesesong».

Hva er den summen i moderne målestokk?

Og hva er det i forhold til den årlige omsetningen/overskuddet til Manchester United? En liten brødsmule av klubbens inntekter går altså tilbake til sportslig videreutvikling – og det i en periode der behovet er større enn på lang tid.

Er 60-70 millioner pund nok for en klubb som endte 32 poeng bak våre naboer og en supportergruppe som ble lovet en kraftig og kompromissløs opprydding? Nei.

Jeg kunne skrevet 15.000 ord om mine tanker rundt Manchester United for øyeblikket, men velger heller å oppsummere litt punktvis i forlengelsen av det som står over.

Kritikkverdig

 Positivt

• Vi har tilsynelatende lært av våre feil – vi har innsett at vi må tilegne oss spillere som ønsker å spille for Manchester United, ref. Dybala-situasjonen. Tidligere har vi mange skrekkeksempler der agenter nærmest har tatt valget for spilleren basert på egne, økonomiske, interesser.
• Overnevnte gjelder i høyeste grad også lønnskravene, og kravene fra klubber hva gjelder overgangssummer. Vi ønsker ikke å ødelegge lønnsbudsjettet ytterligere (ref. Dybala, igjen), ei heller betale en fullstendig spinnvill pris for en spiller (ref. Longstaff). Positivt!
• Veien ligger åpen for flere av unggutta til virkelig å sette sitt preg på denne sesongen. Jeg håper flere av dem kan ta steget, men vet at det er mye å forvente. Spennende, uansett – det er slik vi liker det i den rød delen av Manchester, selv om jeg gjerne skulle sett en litt mer balansert tropp med tydelige ledere og en skikkelig grunnstamme.
• Pre-season har vært veldig positiv, og det virker som at gruppa trekker i samme retning og at stemningen generelt er god.
• Vi har faktisk forsterket vårt største problem betraktelig (forsvaret).
• Vi prøver å spille offensiv og moderne fotball igjen. Endelig!

Til slutt; Jeg forstår frustrasjonen og reaksjonene til supporterne. Måten vi har fremstått på både av og på banen de siste sesongene har vært intet noe annet enn et lite mareritt. Men vi støtter laget i tunge tider også, gjør vi ikke?

Gleder meg enormt til sesongstart – og jeg prøver å være så optimistisk og entusiastisk som mulig. God sesong, kjære røde venner – Ole’s at the wheel!