Det var en grunn til at Ferguson lot Pogba gå

Av: Rolf Strand, United-supporter siden 1967

I skrivende stund er Manchester United en organisasjon i full oppløsning og det hadde vært meget interessant i forhold til kunnskap om organisasjonskultur å vite hva som egentlig foregår innenfor klubbens vegger.

Her kan det ligge mye læring, både i forhold til organisasjonspsykologi og ledelsesprinsipper.

Klubben, eller bedriften som den egentlig er, består av flere hundre ansatte, eiere, ledere, funksjonerer og selve gruppen (laget) som skal prestere i en sportslig aktivitet.

Det er denne gruppen som i bunn og grunn generer inntekter til bedriften og derfor er all fokus lagt på denne gruppen. Den må prestere til enhver tid under alle forhold. I de siste årene har ikke denne gruppen prestert optimalt, men bedriften generer allikevel inntekter som overgår forventningene, mye på grunn av dens historie og omdømme.

Bedriften er et aksjeselskap notert på børsen i New York og børsnoteringen krever åpenhet og helst positive børsmeldinger for opprettholde aksjekursen.  Andre klubber er mye mer lukket i forhold til økonomiske forhold.

Er denne åpenheten i ferd med å ødelegge klubben ved at agenter og spillere ser at klubben er en honningkrukke og at agenter ser åpenbare muligheter for å kreve bedre kontrakter for seg og sine spillere.

Er det en maktkamp mellom klubben og agenter, hvor spillere blir involvert i et skittens spill?

Det er merkverdig at Solskjær sin ankomst frembrakte positivitet, som etter noen måneder er brutt ned igjen til samme dårlige nivå som under tidligere managere. Prestasjonsnivået har falt så hurtig at jeg kan ikke tro at det går bare på kultur, motivasjon og holdninger.

Det har vært skrevet mye om laget og spillerne sitt nivå, så jeg skriver noen vurderinger om samhold, lagmoral, prestasjonskultur og motivasjon.

Organisasjonskulturen er helt avgjørende for hvordan en virksomhet fungerer. Hvordan de ansatte føler tilhørighet, hvordan motivasjon og engasjementet skapes. Samholdet i gruppen virker ikke å være godt.

Kan det være for store kulturforskjeller i spillergruppen eller er det for store lønnsforskjeller eller er det for mye egenrådighet og egoisme blant spillerne? Er det et dårlig fungerende hierarki og ansvarsfraskrivelse blant de som skal være lederne i gruppen?

Ordet sultfølelse, som Sir Alex Ferguson var så opptatt av. Finnes det noen vinnerskaller i dette laget? Er moralen og klubbfølelsen til spillerne god nok?

For meg virker det som lagets spillere mangler mye av av dette.

Hvilke personligheter finnes på laget? Nærbilder viser ofte tydelige personlige kjennetegn. Noen spillere viser tegn på redsel for å feile og har prestasjonsangst, andre virker å være likegyldig. Det finnes ingen vinnere eller ledere i gruppen. Flere spillere opptrer med egoisme og det er dårlig samhandling.

Smalling utstråler frykt. Martial utstråler likegyldighet. Lingard er ingen vinnerskalle.

Pogba må være særdeles vanskelig å få til å fungere i et prestasjonsgruppe. Hans personlighet og væremåte kan bryte ned en prestasjonsgruppe.

Hvor mange av spillerne føler tilhørighet til klubben. Argentinerne for eksempel, er de kommet for å prestere eller for å tjene penger. Hva bryr de seg om laget taper. Er det for mange nasjonaliteter og grupperinger.

Hvilke motiver har en 30 årig spiller med topp lønn for å prestere på maks nivå og sørge for at laget vinner. Hvilke motiver har en ung spiller med dårlig lønn for å prestere, når den eldre lagkameraten har mye høyere lønn, men samtidig presterer dårligere.

Spillere løper ikke nok, beveger seg ikke bra nok til at ballhaver får flere og enkle pasningsvalg. Alt blir vanskelig og ender gjerne med en poleball som tapes i duell.

Når laget samtidig har noen spillere som teknisk ikke er bra nok forfaller spillet og laget totalt sett forfaller.

Dagens moderne fotball krever 11 pasningssikre spillere.

Ett svakt pasningsledd forringer laget vesentlig. Vi har flere slike spillere. Mourinho krevde pasningssikkerhet, Solskjær ønsker å spille med mer risiko. Da blir teknikken til en del spillere avslørt.

Og historiene som lekkes til media er skremmende.

Limousinkjøring til og fra kamp, bekledning, opptreden i medias lys. Når managere som Van Gaal og Mourinho ikke klarte å kontrollere dette, klarer ingen andre managere det. Da er det et problem med spillerlogistikken. Det er forferdelig å se på rekken av stjernespillere som har kommet og gått uten suksess i de siste seks årene.

Hva kan være årsaken? En internasjonal spiller som har jobbet seg opp gjennom forskjellige klubber i andre land og blir kjøpt opp av United til svært høy sum og meget god kontrakt, i en alder av slutten av tyveårene, toppen av sin fotballkarriere, hvilke tanker kan en slik spiller ha?

Klubbfølelse og motivasjon kommer i annen rekke. Hvis mistrivsel spiller en rolle, kan det påvirke ytterligere i negativt retning. Å snakke om at en eldre spiller med flere klubber bak seg er United tvers igjennom kan i beste fall være misvisende.

Jeg mistenker at sør-amerikanerne og afrikanerne er de gruppene som har det vanskeligst å tilegne seg kulturen og de viser dårlige holdninger.

Hvordan klarer da andre klubber å danne gode lag av slike individualister, jo klubbenes identitet er nærmere der spillerne kommer fra, det er mindre penger i omløp, i hvert fall åpne penger, det går på kultur og klima. Hvordan kan man forvente at en person fra Buenes Aires på den andre siden av jordkloden, i en fremmed kultur, godt betalt, yter maksimalt over tid for sin nye klubb nord i England.

Til slutt handler dette om æren og omdømme til spilleren. Tydeligvis er det noen spillere som ikke bryr seg om dette, de har kommet til honningkrukken og trenger ikke bevise mer.

Klubben er en av verdens rikeste og den klubben som lønner spillerne best. Hvorfor er spillerne her. For å serve klubben på best mulig måte eller for å tjene inn mest mulig penger.

Ferguson var opptatt av jordnære omgivelser rundt laget. Egotrippere røk raskt ut. Hvorfor lot han Pogba dra gratis, sannsynligvis for han merket dårlige holdninger og upassende personlighet og vurderte at han ikke passet inn.

Det er i dag ikke mulig å få til en jordnær tilnærming, da bakgrunnen til klubben er en toppledelse og eiere med flashy og pengesterk fremtoning. Foregår det en maktkamp mellom spillere/agenter og klubbens ledelse? Er det spillere som kynisk opptrer som oppviglere. Som leverer akkurat nok til at det kan virke som anstendig men ikke mer og kanskje dårligere. Er det en protestaksjon eller maktkamp på gang?

Klubben bør sende flere spillere på dør, med eller uten kontrakt. Det har andre klubber gjort, som Schalke 04. Erklært uønsket i klubben. Det vil koste klubben mye penger, men vil også svi for spilleren.

Amerikanske bedriftseiere kan være harde under slike forhold og jeg håper og tror at Glazer eierne kan opptre på en slik måte. Kanskje de blir tvunget til handling.

I tiden etter Sir Matt Busby (1968) var det også krisetilstander som kulminerte med nedrykket i 1974. Etter diverse managerskifter, kom Tommy Docherty inn i 1972 og fornyet hele laget med unge britiske spillere og det ble en stor opptur.

Men også i denne tiårs perioden ble det gjort paniske og uheldige bomkjøp. Kan nevne Ian Storey Moore, Peter Davenport, Gary Birtles og Ted MacDougall. Dyre innkjøp uten suksess og preget av dårlig klubbledelse og managerskifter.

Det gikk 12-14 år fra 1968 før laget fremstod som et Unitedlag (Ron Atkinson perioden). Atkinson brukte mye penger etter datidens forhold for å forbedre laget. Blant annet Bryan Robson,

Ray Wilkins, Arnold Muhren og Frank Stapleton. Men samtidig fikk klubbens egne talenter sjansen. Dette gjaldt spesielt stortalentene Norman Whiteside og Mark Hughes. Han hentet også ukjente spillere som Paul McGrath og  Peter Beardsley. Fantastisk bra lag.

Vi får smøre oss med tålmodighet og forvente at OGS sørger for en skikkelig opprenskning i sommer.

For United og deres fantastiske supportere vil leve videre.