Når frykten for å tape er større enn gleden over å vinne

Når frykten for å tape er større enn gleden over å vinne

Av: Trygve Amundsen.

Det gjorde vondt å se United bli rundspilt av City. Vår lille nabo er rett og slett på et helt annet nivå enn oss for tiden. Men tafattheten mot Crystal Palace var for meg nesten enda verre. Da gikk jeg fra å være nedbrutt til å bli sint!

Mourinho får «høre» det av alle og enhver for tiden. Kommentarfeltet renner over av negative kommentarer om både spillerne og manageren. Og mye er absolutt berettiget.

Men hva feiler det oss?

Vi som kun betrakter klubben fra utsiden har ikke svarene. Men å komme med egne betraktinger og synspunkter etter det vi ser og opplever er selvsagt lov. Jeg tror at svaret er langt mer innviklet og dypere enn at det kun er enkelte spillere som er for dårlig eller at Mourinho er en manager som er utdatert.

Jeg skrev et leserinnlegg den 23. august i år. «Derfor er United er et synkende skip». Jeg føler leserinnlegget fortsatt står godt. Jeg mener et manglende langsiktig strategiarbeid er årsaken til den situasjonen vi står i nå i dag.

Man skulle tru at verdens største fotballklubb og en internasjonal bedrift av Uniteds størrelse, hadde kompetanse til å ta vare på den bedriftskulturen og vinnerkulturen klubben har opparbeidet seg gjennom Sir Alex-æraen. Men overgangen fra Sir Alex har vært langt fra god. For meg heller overgangen mot det amatørmessige. Sterke ord, men en bedrift skal ikke være så avhengig av enkeltpersoner som det vi ser United har vært under epoken til Sir Alex.

Alle bedrifter kommer i situasjoner der man mister viktige ansatte, store ledertyper, viktige ressurser med mer. Men en bedriftens strategi og kultur skal være så tydelig og implementert at man står støtt selv om man mister viktige nøkkelpersoner. For meg ser det mer og mer ut som om at det var Sir Alex og Gill som «var» klubben. At de to nærmest på egenhånd sto for strategien og handlet nærmest enerådig nå det kommer til klubbens identitet og utvikling.

Når klubben mistet disse to viktige bærebjelkene sto klubben fullstendig i villrede ute en klar strategi over hvordan klubben videre skulle driftes sportslig. (Feil)ansettelser av forskjellige typer managere med forskjellig type spillestil, samt påfølgende kjøp av forskjellige spillertyper, viser helt klart dette mener jeg.

Det er selvsagt enkelt å se feilene i etterkant. Nå håper jeg klubben samles rundt en ny sportslig strategi og identitet. Og at dette er utslagsgivende for hvem man ansetter og hvilke spillere man kjøper i tiden fremover. En sportslig leder som kan være et bindeledd mellom klubbens strategi og manageren, mener jeg må komme på plass snarest. Manageren skal ha stor frihet innenfor det sportslige. Manageren skal sette laget, bestemme kampstrategi og komme med ønsker om spesifikke spillere/spillertyper. Her må klubben vise stor tillit til manageren. Men: overordnet er det manageren som må forholde seg til klubbens sportslige strategi. Herunder spillestil og spilletyper. Ikke omvendt! Slik er det ellers i forretningslivet. Selskapet Apple endrer selvsagt ikke både strategi og design på sine produkter etter hvilke toppleder de ansetter.

Det er derfor veldig viktig at forholdet mellom en sportslig leder og manager er tett og god. Uniteds identitet har vært tuktet på underholdende angrepsfotball. Det står så sterkt blant supporterne at United er avhengig å finne tilbake til en identitet som supporterne igjen kan omfavne.

Hva med Mourinho?

Etter 3 begredelige år med to forskjellige managere etter at Sir Alex ga seg, var hungeren etter trofeer så stor at styret ansatte Mourinho. En manager som var synonymt med suksess! Alle visste hva man fikk når man ansatte Mourinho. Effektiv og litt kynisk fotball måtte derfor ikke komme som en overraskelse for hverken styret eller oss supportere. Men kan Mourinho være en person som kan ta innover seg Uniteds sportslige strategi der underholdene angrepsfotball er målet?

Jeg er en av dem som ikke enig i de som sier at Mourinho står for kjedelig og kun kynisk fotball. Mourinho har til tider stått for feiende flott fotball både hos Chelsea, Inter og Real Madrid. Målrekorden hans hos Chelsea ble nettopp slått av City. Men jeg er helt enig i at United under Mourinho har stått for en type fotball som er langt fra det United står for. Men hvorfor?!

Jeg tror at Mourinhos jag etter trofeer og seiere vil til enhver tid veie tyngre for han enn å spille underholdende fotball. Denne egenskapen er faktisk noe jeg som United-supporter faktisk verdsetter! At når vi står i finaler vet man at vi har den best manageren med den beste planen. En egenskap som garantert vil føre til trofeer.

Jeg er fortiden svært oppgitt over den fotballen United spiller for tiden. Det er for kynisk, det tas for liten risiko, for mange spillere bak ballen, lite samhandling offensivt..

Jeg mener dette skyldes de spillerne Mourinho i dag har rådighet over. Og da mener jeg ikke fotballferdighetene deres. Men i større grad det mentale. Jeg skrev også noe om dette i mitt leserinnlegg den 23. august.

Jeg er av den klare oppfatningen av at United i dag er et lag fullstendig uten vinnende karakterer. Med det så mener jeg lederskikkelser som får med seg øvrige lagkamerater til å gi det lille ekstra som man er avhengig av i dagens fotball. Lederskikkelser som gir laget og øvrige spillere ekstra trygghet og selvtillit. At det er helt greit å feile, for resten av laget vil rette opp feilene for hverandre! Ledere som utstråler at man er uovervinnelig og at ingen oppgaver eller kamper er for store!

Vi har INGEN av disse spillerne i dag etter min mening! Dessverre!

Historisk sett har United vært gjennomsyret av disse karakterene. Når vi nylig skulle spille mot Juventus og City, kunne jeg ense frykten til spillerne våre. Jeg synes man kunne ser at dette var oppgaver de fryktet. De fryktet å tape, med påfølgende kritikk, istedenfor å glede seg over å gå inn i krigen for å vinne. Med den innstillingen ved inngangen av kampene, er det ikke rart av vi starter kampene våre fryktelig svakt.

Mange skylder her på Mourinho manglende motiverende egenskaper. Dette mener jeg kan være riktig, men også altfor enkelt. Han har absolutt hovedansvaret og er personen som må ta skylden. Men han trenger en gruppe mennesker som utfyller hverandre! Han trenger ledere i laget.

I arbeidslivet generelt er det ytterst få som kan ta lederroller. Og enda færre mestrer en lederrolle godt. Det handler om personlige egenskaper!

Vi har i dag ingen ledere/spillere som har en inngang til kampene der man tenker at «vi er store sterke ærverdige United og vi kommer til å kjøre over dere» type mentalitet.

Ta Pogba som et eksempel.

Pogba var en begavet teknisk spiller i Juventus som fikk frihet til å spille sitt kunstneriske spill. Men laget besto ellers av en sentralstamme med etablerte spillere med den riktige mentaliteten og som både viste trygghet og gikk inn i «krigen». Da var det enkelt for Pogba å være en god Pogba! Han koste seg med å gjøre det han var best til. Nå skal plutselig Pogba være den personen som skal gå foran i krigen og være lederfiguren i verdens største fotballklubb. En rolle han aldri har besittet tidligere. Og det hos en klubb der man er utsatt for et veldig mye større press enn noen andre klubber på denne planeten.

Er det en rolle han skal ta pga at han er teknisk begavet fotballspiller og/eller pga at han er den største kommersielle spilleren? Skal han ta den rollen fordi han tjener masse penger i United? Det virker som om mange supportere mener dette. Også blant oss United fans. Det opprører meg å lese og høre folk som mener dette. Da vet man ikke hva lederskap handler om, etter min mening. For lederskap er egenskaper ytterst få takler godt! Min mening er at Pogba trenger en god og trygg leder rundt han slik at han får større frihet og kan gjøre han god! Først da vil han blomstre tror jeg.

Vi supportere kan være noen skikkelige drittsekker!

Jeg hadde gleden av å sitte på Old Trafford sammen med min kone og mine to barn på henholdsvis 6 og 13 år da vi snudde kampen og vant 3-2 mot Newcastle. Vi hadde plasser nede ved gressmatten, og kun 30 meter fra benken til Mourinho. I utgangspunktet er jeg en rolig og behersket mann som sjelden lar meg irritere av andres meninger. Jeg er ivrig debattant og tar gjerne diskusjoner. Men blir altså svært sjelden virkelig sint. Men under denne kampen kom jeg i munnhuggeri med en engelsk medsupporter som satt rett bak oss. Slik United fremsto i første omgang i den kampen, må det både være lov å både være oppgitt og forbannet. Også komme med negative ytringer fra tribunen.

Men det som kom fra tribunen var regelrett en skam! Og Pogba var den som fikk hardest medfart i første omgang. Når Pogba var i nærheten av der vi satt, ropte medsupporteren svært nedlatende og grove bemerkninger til Pogba.. Skal ikke nevne ordbruker som ble brukt, men melingene var svært tydelige på at Pogba måtte komme seg vekk fra United, han hadde ingen ting hos oss å gjøre, var lat, bare ute etter penger, når man fikk så mye betalt så kunne man i det minste vise innsats, ikke god nok for United, ikke hadde karakter osv osv.. Pogba var bare en av mange spillere som ble hardt kritisert fra tribunen.. Og spillerne hørte disse tilbakemeldingene selvsagt. Jeg kunne se Pogba ikke syntes hverken kampen eller tilbakemeldingene var særlig hyggelige. I alle fall ikke givende.

Jeg snudde meg til medsupporteren min og ba han holde kjeft. Sa at det ikke hjelper å komme med en slik drittpakke fylt av hatefulle ytringer når man allerede ligger nede. At det er vår jobb som supportere er å heie dem frem, trygge dem og skape et miljø der de ønsker å begeistre og stå frem. Medsupporteren ba meg komme meg til helvete bort fra Old Trafford. At jeg var en idiot for at jeg ikke kunne se at de overbetalte spillerne ikke gjorde jobben sin. Mine barn syntes situasjonen var svært ubehagelig. Min sønn på 6 år forsto ikke hvorfor han var så sint på Pogba. Heldigvis leverte både Pogba og resten av laget en begeistrende 2 omgang.

Jeg mener denne hendelsen viser mye av det som er akutt galt i United i dag. Vi supportere er med på å gjøre Old Trafford til et sted som våre egne spillere frykter å spille på. De er redde for å feile og redd for å tape. United er et lag nesten fullstendig uten lederne og vinnerne som hever resten av laget. Derfor tror jeg også at Mourinho ikke evner å skape en periode med lange seiersrekke med det laget han har i dag.

Denne sesongen vil bli en sesong der vi må sloss og være fornøyd med å komme blant de fire beste. Men jeg tror heller ikke et managerskifte vil bedre på situasjonen i det lange løp. Man kan få en liten begeistring i starten av et managerskifte. Kanskje flere spillere blir litt mer motivert av en litt annen type fotball og på dem måten skaper vi litt bedre resultater kortsiktig. Men det er fortsatt de samme spillerne. Og i de vanskelige kampene vil frykten for tap, med all den negativiteten og presset det vil skape, være større enn gleden av å begeistre og vinne kampene. Vi har altså flere mangler i dagens tropp etter min mening.

Jeg tror Mourinho nå spiller mer kynisk enn det vi ellers ville ha gjort hvis han ikke hadde hatt et dysfunksjonelt lag med de manglene jeg her har beskrevet. Han satser i større grad på motstandernes svakheter og forsøker å spille enkel fotball med tydelige og enkle arbeidsoppgaver. Dette tærer på de kreative spillerne våre.

Mourinho må muligens ut

Det virker for meg at Mourinho ikke er god til å handtere den situasjonen han nå befinner seg i. Mourinhos vilje til å være litt kynisk for å demme opp for manglene han har i troppen, har han ikke klart å selge godt nok inn til spillerne.

Mourinho burde muligens sett manglene vi har i troppen tidligere. Men han har nok hatt større forhåpninger til visse spillere når det kommer til karakter og lederansvar. Det ser han nå. Og dette er selvsagt også hans ansvar. Men når han nå ser hvor skoen trykker, vet man også hvordan man skal løse problemet.

Hvis det nå er slik at store deler av troppen er misfornøyd med Mourinho, ser jeg alikvele ingen annen utvei enn at Mourinho må bort. Ikke fordi han er en dårlig manager. For Mourinho har selvsagt ikke blitt utdatert og dårlig på den korte tiden. Men han må bort for å skape en ny positivitet. Deretter må styret sørge for å handle inn nødvendige spillere som ha de kvalitetene troppen i dag mangler. Ledere som er sulten på suksess. Men disse må igjen samsvare med klubbens strategi, som forhåpentligvis er å levere underholdene fotball.

Hvis Mourinho har støtte i spillertroppen må styret begynne å høre på Mourinho. Gi han de personene han trenger!

Det mentale er avgjørende for prestasjonene

Helt til slutt ber jeg dere alle om å støtte laget og spillerne i en vanskelig tid! Spillerne er kun unge mennesker i 20 årene (de fleste), og blir selvsagt preget av det vanvittige presset som nå hviler på deres skuldre. Nå tar nesten ingen ansvar virker det som. Rømningsveien for spillerne nå, er å forsøke å være mest mulig anonym for å unngå slakt. Da bli man i alle fall ingen syndebukk som blir hengt ut av omgivelsen. Da får man slike kamper som vi har sett så langt i år dessverre. Dette er satt litt på spissen, men jeg tror det mentale aspektet i troppen nå er langt fra ideelt.

De av dere som bruker argumenter om at spillerne tjener så godt at de burde spille bedre, bør sette seg inn i hvor avgjørende det mentale er for prestasjonene. For vi prater om unge spillere i 20 årene som må både takle å være verdensstjerner og rockestjerner, som må takle motgang, medgang, kritikk, stort press med mer.. Det er ikke lett. Uten sammenligning forøvrig, var det en sak hos TV 2 her om dagen om et stort fotballtalent som ikke taklet presset når han skulle spille kamper.

Jeg leste også en sak i enn Bergensavis om Cecilie Leganger for få uker siden. Om verdens beste håndballkeeper som utviklet angst og mistet idrettsgleden, mye pga all oppmerksomhet og presset hun ble utsatt for.

Jeg ber dere alle derfor om å støtte laget og behandle de unge spillerne med respekt, uavhengig av resultater.

Jeg er dessverre forberedt på en frustrerende sesong. Håper klubben jobber riktig og godt i tiden fremover slik at vi får nødvendig stabiliteten og suksess i årene som kommer.

Jeg kommer allikevel til å heie på United av hele mitt hjerte og støtte laget i tykt og tynt!

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som en del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.