LESERBREV: Om LvGs taktikk

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

UNITED NÅ OG INNSPURTEN AV SESONGEN
SETT I ET TAKTISK PERSPEKTIV

Av: Stian Urestad Nilsen

Jeg er Stian Urestad Nilsen, 31 år og medlem av supporterklubben siden 1991. Mitt første av nå 2 leserbrev var om håpet mitt for at klubben skulle ha en rød tråd i sin videre utvikling. Dette leserbrevet har fokus på tiden under Van Gaal og den spennende innspurten av årets sesong –sett fra et taktisk perspektiv.

I disse tider hvor fokus naturlig nok  er på Johan Cruyffs bidrag til utviklingen av det moderne spillet, så stiller jeg meg atter en gang spørsmålet –hvorfor er Lvgs tankegang så annerledes enn så mange andre av topptrenerne i Europa?

Posession er for mange blitt det giftige ordet, men stort overtall i possesionstatistikken har de fleste dominerende storlag i europa. De som har spilt fotball selv vet hvor herlig det er å oppleve at ditt eget lag er i kontroll av spillet og kan egentlig bare «oppbevare ballen» mens  motstanderlaget løper i mellom.

Men det er store forskjeller på hvordan man har possesion.

Har man tempo i pasningsspillet, selv om man nødvendigvis ikke går i full fart mot mål, tvinger man motstanderen til å flytte seg hurtig og trøtter dem dermed ut og «skaper hull». De aller beste har også possesion mesteparten av tiden på motstanders banehalvdel og «beleierer» dermed området rundt 16-meteren.

Har man derimot lite tempo når man flytter ball kan man ligge rolig og skyve i «ramma».

Det vanskeligste for en motstander er når flere motstandere befinner seg i samme område og man da må forholde seg til flere spillere og samtidige løp/bevegelser. Her kommer jeg til ankepunktet mitt til Lvgs filosofi. Der flere topplag i Europa flytter omtrent samtlige spillere inn i en fiktiv boks på 50*50 meter og flytter seg som en enhet, så velger Van Gaal at spillerne skal «stå i sine posisjoner» for å dermed strekke motstander for å skape 1 mot 1 situasjoner.

Dette forklarer også hvorfor Van Gaal gjentatte ganger har uttalt at han ønsker seg folk med fart som kan skape ubalanse i vingposisjonene, såfremt driblinger blir utført i riktige soner og hans eget lag er i balanse og i kontroll over spillet.

Det er ren fysikk at ballen trenger lenger tid på å nå mottaker dersom man har større avstand mellom hver spiller. Dersom man hver gang slår 30 meters pasninger fremfor små korte, vil også tempoet på ballen generelt gå ned. Dette er også med på å forklare hvorfor United sliter mot lag som ligger lavt. Balltempoet er for lavt til å skape ubalanse hos motstander.  Mange trekker frem Nederlands prestasjoner under Van Gaal i VM, men da var også Robben i slikt slag at jeg vil sette han helt der oppe blant de beste prestasjoner jeg har sett av en enkeltspiller i et sluttspill i min levetid. Mannen var helt enorm og et angrep alene. Perfekt mann for Lvgs filosofi.

Problemet med ønsket om å skaffe seg 1-mot-1-situasjoner er at til og med når man har gode driblere, så er den delen av spillet også spesielt avhengig av marginer.

De kampene United har vært bra har ofte enkeltspillere som Martial stått frem i disse 1-mot-1-situasjonene og dermed skaffet laget de nødvendige målsjansene for å score flere mål enn motstanderlaget.

Men statistikkene forteller at denne filosofien for å skape sjanser har gitt dårlig uttelling sett opp i mot mange lag i Premier League denne sesongen. Unntakene av spillere som «involverer seg i flere områder» i dagens stall er Mata og Herrera som har det i blodet sitt å oppsøke områder hvor spillet foregår.

Kjapt forklart er fordelene med totalfotballen til Cruyff (som Spania og mange klubblag baserer seg på) at man opptrer som en enhet, har mange alternativer offensivt i samme område som motstander må ta hensyn til og man får også et voldsomt trøkk i boks i og med at man kommer samlet inn i farlige situasjoner. I tillegg er sjansene store for å kjapt vinne igjen ball høyt oppe i banen siden man har mange spillere rundt hver situasjon. Dersom presset da er godt nok, unngår man farligere kontringer imot og får også gunstige brudd igjen. Tottenham har f.eks. spilt rimelig likt dette under Pochettino, med stort hell denne sesongen.

Slik United spiller er man hele tiden avhengig av enkeltmannsprestasjoner, og avstanden for å komme fra sin posisjon og inn i boks når innlegget evt. kommer blir utrolig lang når f.eks. motsatt kant står å «slikker» krittet motsatt.

Jeg er en som elsker gode analyser, og gjentatte ganger denne sesongen har de på tv2 og skysport vist flere situasjoner fra uniteds kamper hvor motsatt kant og også midtbanen ellers  er langt unna å komme inn i boks når innlegget kommmer. Det sier seg selv at sjansene for å nå ball/evt. score mål er langt større desto flere man har i boks.

Van Gaal har gjentatte ganger uttalt at han er opptatt av balanse, men det må da gå an å ihvertfall sende inn i boks de som er i nærheten? I tillegg er det jo også ødeleggende for balansen å stå så bredt offensivt ettersom man da har større avstander dersom man mister ball. En spiller på det nivået står ikke igjen helt bredt motsatt dersom han ikke har fått beskjed om det – det nekter jeg å tro. Man trener kryssløp fra motsatt ving på småguttenivå.

Jeg har selv ikke i nærheten av den erfaringen som Van Gaal har, så påroper meg ikke noe ekspertrolle. Men mange skriver på forumet «tror du ikke Van Gaal vet det best, som ser spillerne hver dag og har vært trener i utallige år?».

Igjen, uten sammenligning, så vet jeg at jeg selv sikkert har gjort utalige feil som trener selv om jeg har sett spillerne 4 ganger i uka pluss kamp. Så selv om man som Van Gaal til og med har vært trener på høyt nivå i mange år, så varierer det vel også fra jobb til jobb hvor mange gode avgjørelser man tar som trener – uten at jeg går noe videre inn på det.

Men med hans erfaring kommer jeg også igjen tilbake til det nevnte hovedspørssmålet mitt? Hvorfor går Van Gaal så til de grader i mot det mange andre av dagens moderne managere sverger til og som har skapt suksess i vm- og em-sluttspill og andre klubbfotballturneringer? Jeg har mange tanker, men til nå etter nesten 2 år – få svar.

Det eneste jeg kan tenke meg er at han vil bli kjent for en stil, en stil som i likhet med hans nå avdøde rival Cruyff, blir annerkjent av verden som sin egen. Dette er selvsagt bare min egen tanke.

Når det gjelder innspurten av serien, så er jeg fornøyd med at United møter såpass mange lag som er høyt oppe på tabellen. Grunnen for min tankegang er rett og slett at United fungerer bedre når motstanderlaget har et ønske om å ha sin del av spillet. United har utallige ganger skapt null og niks mot et motstanderlag som ligger lavt, noe jeg tror er basert på overnevnte tanker. Mens de gode kampene denne sesongen har kommet mot andre topplag hvor United har ligget litt dypt i banen og brukt kontringsstyrke i Martial og nå også Rashford.  Jeg mener fortsatt at laget har enormt å gå på i kontringsspillet, ettersom 9 av 10 kontringer sendes ut på kant, som oftest til Martial (de andre spillerne vet at han er spilleren som skaper mest), istedenfor å holde den sentralt og gå kjappeste veien mot mål. Men nå har ihvertfall laget fått noen uforutsigbare spillere, som er i stand til å skape noe på egenhånd.

Det er utalige ting jeg kan si om Van Gaals tid i United, også noen positive .

Men der andre hiver ut ting på forumet om spillere og trener som egentlig ikke egner seg på et forum eller offentlig overhodet, så er jeg imot Van Gaal som Uniteds videre fremtid i størst grad grunnet filosofiens muligheter for stabile resultater og blendende spill.

Om man kaller det United way eller hva man kaller det, så velger jeg her å se mer svart/hvitt på det og statistikkene tilsier som nevnt at man ikke skaper nok sjanser til å vinne ofte nok og da mener jeg at man må prøve å føre laget i en annen retning.

Dette er selvsagt bare mine personlige meninger, hvor folk gjerne må være uenige med meg i, men det er skrevet på bakgrunn av min egen idè av fotballen basert på erfaringer som spiller og trener, samt observasjon/analyse av kamper- ispedd en glødende entusiasme for klubben.

Jeg holdt meg bevisst unna å kommentere spillere inn eller ut, ettersom det etter min mening er mange i dagens kritiserte stall som for øyeblikket ikke får ut det de kan, og man bør først se til hva man har.

Det finnes utallige gode spillere der ute, men vinnerlag bygges som oftest av både stjerner og AVGJØRENDE «squadplayers». Selvsagt trenger man spillere inn til sommeren. Men min tanke er at man må ha et behov for spillerne man henter inn, og ha en tanke bak hvem man velger å ha med videre.