Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker united.no leserbrev til nettsiden. Takhøyden er stor, men united.no forbeholder seg retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt.
Leserbrev kan sendes til [email protected]. Du må oppgi fullt navn og alder, og fortelle hvor lenge du har vært fan. Du må også fortelle hvorfor eller hvordan det skjedde
Send gjerne også reisebrev eller skildringer med bilder. Det tar vi VELDIG GJERNE imot.
Ikke gå i RBK-fella, United
Av Rune Eian (27), journalist hos Hitra-Frøya lokalavis
Som supporter har jeg vært jævla bortskjemt.
RBK med tretten gull på rad. Slo Real Madrid, Dortmund, AC Milan og stod for en hel rekke andre mirakler mot slutten av kampene.
United har vunnet serien omtrent hvert år jeg har fulgt dem. CL to ganger og cuper i hytt og pine. De kom alltid tilbake og ga aldri opp. Særlig ikke på «Fergie-time».
– Ta den Tommy!
Som trønder har jeg vært forpliktet til å følge RBK fra brystmelka. Manchester United var et valg.
Jeg glemmer aldri da jeg så Eric Cantona banke inn 1-0 målet over Liverpool i FA cupfinalen, i 1996. «It comes for Cantona!!!»
Jeg glemmer aldri skuffelsen til kompisen min Tommy, da jeg og tvillingbroren hans Stefan lettet fra sofaen. Nesten før kommentatorens jubel kom ut. «You just couldn`t write this script!», ropte han videre. Også i kjellerstua til Liverpool-frelste Tommy da. «Ooh ahh Cantona!»
United har alltid vært klubben min siden. Tommy tok til fornuften og følger ikke så nøye med på Liverpool mer.
Unike United
Hva gjør Manchester United unike: Gir unge spillere sjansen og satser på dem. Bruker ikke mye penger (sammenlignet med andre toppklubber). Spiller attraktiv fotball. Hadde flust med norske spillere før. Sparker ikke treneren bare fordi vi kommer på andre eller tredje plass.
Alle fantastiske punkter som gjorde og fremdeles gjør United unike.
Det var likevel noe helt spesielt med 90-tallet. Legender som Kong Eric, Schmeichel, Beckham, Giggs, Solskjær, Scholes osv. En slags barnslig fascinasjon og glede som jeg fikk med lørdagskampen på TV. Til tross for Ronaldo`s herjinger i nyere tid, er det ikke helt det samme. Pengene blir stadig viktigere og lojaliteten forsvinner.
Men United vil alltid være klubben min. Det er bare et United.
Nedgangstider
Men så skjedde det som dessverre en gang måtte skje. Med United som med RBK. Tidenes trener gir seg. Eggen i RBK. Ferguson i United. Men hva er veien videre?
RBK gav seriemesterskapsansvaret videre til Trond Sollid og Åge Hareide. Det gav gode resultater, selv om noen mener nedturen startet med Hareide. Den evige assistent Ola By Rise fikk sjansen, men fikk sparken til tross for seriegull. Rise gjorde tøffe valg i et generasjonsskifte, men fikk ikke fortsette fordi de eldre spillerne ikke hadde troen på han.
De siste årene ble personer uten mye erfaring som Per Joar Hansen og Knut Tørum satt til å lede laget i et forsøk på å gjenskape Eggen-magien, men uten hell. Lagbyggeren Jan Jønsson slet med forventningpress og svekket mannskap det første året. Per-Mathias Høgmo maktet ikke presset heller, selv om Tørums suksess det ene året gjorde det vanskelig å komme tilbake igjen for han. Det er uansett en lang liste, som jeg håper United slipper i årene framover.
Den eneste som har klarte det, var Erik Hamren. Som brøyt med Eggens 4-3-3 og kjørte sitt eget løp og stil. «Attityde!» for alle penga.
Men dyre og feilslåtte spillerkjøp og alt for høye lønninger over tid har kostet. Klubben får ikke velge spillere på nivået de vil lengre. Arven til Eggen med offensiv fotball henger over trenerne til RBK den dag i dag. Selv hvis de vinner. Forsøket på å gå tilbake til røttene til RBK, har blitt sterkt kritisert i aviser og nettsider. Av den alltid kloke Bjørn Hansen. Og av RBK-spillerne selv den siste tiden. Der er det spilleropprør. Igjen
– Måtte sparke Moyes
Mitt United befinner seg nå i samme situasjon som RBK. De skal prøve å erstatte Ferguson. Tidenes trener.
Det ble Louis van Gaal til slutt nå og det skal vi være glad for. Han har bred og god erfaring fra flere toppklubber. Vunnet ligaen i flere land. Står for offensiv fotball. Og er særdeles flink til å se og bruke unge, fremadstormende spillere. Hans kjennskap til van Persie kan også være en fordel.
Van Gaal har ikke vært lenge i klubbene han har trent før. Han er også en type som krever, og tar, stor plass. Som helt sikkert kan bli problematisk.
Noen mener at han kun er en kortsiktig løsning i et par år, men han kan sikkert holde ut i ti. Da er han på alderen til Ferguson da han gav seg. Men det er hvis det funker. For man har aldri noen garantier i fotball. Uansett hvor mange pokaler man har fra før.
Men jeg er glad for at vi ikke valgte Giggs denne gangen. Han har mye respekt fra spillerne og supporterne, men det er alt for tidlig og risikabelt å skulle gi han jobben nå. Han kjenner klubben, men ikke manageryrket godt nok. Hvis Moyes har bevist noe, så er det at vi trenger en vinner nå. Han hadde et dårlig utgangspunkt fordi han aldri hadde vunnet noe. Da blir det vanskelig å si til spillere som har vunnet alt, men er selv på hell, at nå gjør vi det på min måte.
Og vi trenger en sterk leder for å snu dette nå. Vi må treffe bedre på overgangsmarkedet. Få inn spillere med en klar tanke bak hvilken rolle de skal ha i laget. I bare i år, men to-tre framover også. Denne planen så hverken jeg eller sikkert andre med Moyes. Det var dessverre helt riktig å kvitte seg med han. Skotten manglet karisma, resultater og spillmessig framgang.
For når manageren kommer unnskyldninger som ville fått «Komiske-Ali» til å rødme. Når han ligner mer og mer på Gollum etter å ha mistet kostbare poeng. Når han selv ikke vet hva han må gjøre for å vinne? Ja, da er dette spillet såpass brutalt.
Det er synd fordi han virket som en grei kar, men en toppklubb som United kan ikke akseptere 7.plass og såpass dårlig spill. Til tross for et generasjonsskifte som vi fremdeles må igjennom, og en uerfaren Woodward på overgangsfronten. For en loffende Fellaini som ikke klarer å vinne hodedueller mot folk som er minst et hode lavere enn seg, kan nok knapt kalles noe annet enn panikkjøp.
Veien videre
Når det er sagt, så liker jeg ikke klubber som gir trenere sparken etter andre eller tredje plass. Om noe kommer dette nåløyet til å bli enda trangere nå, fordi flere klubber kan nå topp fire. Det høres kanskje vel pessimistisk ut, men jeg ville ha akseptert en femteplass neste år, hvis vi spiller bedre fotball og ser utvikling. Jeg håper selvsagt på gull da, så klart.
Noen tror kanskje alt er løst nå som vi har fått inn van Gaal og det blir nok definitivt ikke kjedelig med han på pressekonferanser.
Men jeg tror det er særdeles vanskelig å ta over en klubb hvor en trener har hatt så stor suksess som Eggen og Ferguson, så lenge. Å ta over en spillegruppe som lever og ånder deres fotballfilosofi er ikke lett. De har jo alltid vært der. Mange av Fergusons spillere er fremdeles i klubben og må enten byttes ut eller tilpasses nye impulser.
Det tar tid for resultater, selv om noen klubber pøser penger ut av vinduet for å vinne ligaen De bytter gjerne ut hele laget og manager flere ganger, til de vinner gull tilslutt. Jeg trøster meg med at klubber med kontinuitet vinner ligaen de to neste årene. Forhåpentligvis. Derfor håper jeg van Gaal vil få mer tid enn Moyes, men det tror jeg også.
Han vil ha mer ballast (pun intended) fordi han allerede har vunnet mye. At Moyes feilet såpass rett etter Ferguson, skaper nok noen lavere forventninger. Med en mer kontinuerlig og klar fotballfilosofi på plass, kan 4-3-3 systemet til van Gaal passe godt for Klopp eller Giggs å videreføre når den tid kommer.
Det viktigste nå er at landslagstreneren får tid til å dyrke sin filosofi. Men vi må være forberedt på svingninger og skuffelser i år også. For vi mister mange ledertyper nå og vil få inn yngre spillere. Alle av dem vil ikke ha erfaring med nivået som kreves, men ha potensialet til å få det. Van Gaal pleier også å gjøre det bedre på sin andre sesong, og det er meget viktig at vi ikke begynner å sparke trenere hvert år framover, slik RBK og flere storklubber har holdt på. Det fører sjeldent noe godt med seg.
Money Money
Under ny ledelse kommer vi nok til å se mer pengebruk fra United, ut fra hva vi har sett så langt med Fellaini og Mata. Derfor håper jeg van Gaal vil bremse ned på kjøpene som høres bra ut på papiret, men som ikke passer i systemet. Det virket ikke helt slikt med Moyes, som gjerne ville ha Mata, men ikke viste helt hvor han skulle spille.
Når det er sagt så må vi forsterke flere posisjoner som burde ha blitt gjort under skottens sesong. Det er åpenbart. En 4-3-3 formasjon krever nok også noen nye spillere enn de vi har.
Men jeg tror ikke at alle de store navnene som sirkulerer i media vil havne her. Selv om jeg gjerne skulle ha sett Kroos, Vidal, Shaw, Hummels og andre verdensstjerner til oss. Får vi en eller to av dem, bør vi nok være fornøyd.
Jeg håper vi også skal kunne hente noen med mindre kjent navn. Få opp noen yngre krefter. Eller få mer ut av spillerne vi allerede har. Hvis de kan gjøre en omtrentlig like god jobb, som de med større navn kan. Det høres kanskje rart ut å advare en av verdens rikeste klubber om å ikke bruke for mye penger, men det endrer seg fort i fotball, hvis resultatene uteblir. Da er det langt bedre med egne spillere enn folk som er der kun for å heve lønn.
Mer gøy med tap?
Til tross for at årets sesong ble katastrofe, kjenner jeg meg spent som en unge til sesongstarten til Manchester United etter VM.
Hver dag sjekker jeg overgangsrykter og blir like skuffa neste dag når det viser seg at vi ikke får Messi likevel. Jeg lærer aldri. Men spenningen og engasjementet til United bare øker. Som det gjorde med RBK når de begynte å havne lavere på tabellen.
For mange er nok bortskjemt med titler hvert år. Akkurat som meg. Det er jævlig å se andre lag få de, men heldigvis desto bedre når vi vinner igjen. Og det vil vi. Bare fortsett å vær mer tålmodig enn andre klubber, så kommer vi sterkere tilbake. Selv om det vil nok skje på Fergie-time.
Det tar nemlig tid å erstatte trenerlegender og komme seg igjennom generasjonsskifter samtidig.
