20 år gammel, fra Oslo. Ble United-fan etter VM i 2006. Alle kompisene holdt med Liverpool, men det ble United for meg.
Jeg starter dette innlegget med litt kvinnefotball. Det er to grunner til at jeg ikke følger med på kvinnefotball.
1. Fotballen på det høyeste nivået er på nivå med gutter i alderen 15 år.
Annonse
2. Det er ingen kule personligheter å følge med på, med det så mener jeg det er ingen som skiller seg ut. Scorer du er det to hender oppi været og bort å klemme en av lagvenninnene dine, blir du taklet er det rett opp på bena uten å tenke mer over det.
Ja de slipper mye av filmingen og all den dritten som kan forekomme blant gutta, men jeg synes rett og slett det blir kjedelig å se på.
Nå lurer du kanskje på hva alt dette har med herrelaget til Manchester United å gjøre.
Jeg savner rett og slett personlighetene. De som skiller seg ut både på godt å vondt, og da først og fremst på banen. Jeg er ikke ute etter dansevideoer på instagram eller fete frisyrer. Jeg vil ha de virkelige vinnerskallene.
EN AV FÅ: Magnus mener Marcos Rojo er en av få spillere som ikke kan kalles snill gutt i United.
De som går opp i trynet på motstanderen etter en stygg takling på seg selv eller en av lagkameratene sine.
De som ikke lar seg bli tråkket på for å så reise seg opp og så vente på akkurat samme utfall i neste duell.
I dagens tropp har vi flust med muskler og fysikk. Utseendemessig er vi et skummelt lag å møte. Men så er det personlighetene.
Vi har Young som kan hisse seg opp og si det han mener.
Annonse
Vi har Herrera som går i duellene og viser at han virkelig bryr seg.
Lingard kan stå opp for seg, men har igjen ikke så mye han skulle sagt i duellene.
Rojo vet vi som kjent har et temperament, men han er ikke akkurat inne i den nåværende startelleveren uten at jeg stiller spørsmål om det.
Pogba har personlighet på godt og vondt. Tviler ikke på at han er en vinnerskalle men føler han trekker lagkameratene like mye ned som opp med kroppsspråket sitt.
Og det tror jeg faktisk var det.
Resten av gutta virker for meg som en gjeng du kan dytte på uten å forvente noe tilbake. Er du i overkant røff i en duell med vår godeste Lukaku, er det rett opp og vente på en ny ball.
FOR SNILL: Magnus skulle ønsket at Romelu Lukaku var mer Diego Costa i temperament.
Nå høres dette veldig riktig ut med tanke på fair play og alt det der, men herregud så kjedelig.
Jeg vil påstå at vi har én av verdens sterkeste og muligens skumleste spillere på laget. Om han virkelig vil så knuser han hvem som helst i duellene. Et temperament som Diego Costa på en spiller som Romelu Lukaku hadde rett og slett vært farlig, men han scorer virkelig null på aggresjon.
Annonse
Jeg er helt sikker på at han blir dritforbanna hver gang han taper en duell, men det er umulig å lese det på han.
Bare tenk deg hvor mye frykt han hadde spredd i forsvarspillerne om han virkelig hevet stemmen sin og spydde ut noen gloser i retning av dem.
Nå ble det mye om Lukaku, og jeg mener så absolutt at han er en fantastisk spiller men han hadde virkelig hatt noe å hente her.
Dette gjelder selvfølgelig flere.
Da jeg spilte selv så hjalp det alltid på tøff i trynet-holdningen når jeg visste at gutta mine hadde meg i ryggen i eventuelle uforenligheter med motstanderne. I dette laget er det maks 3-4 stk jeg ser for meg løpe bort i en opphetet situasjon.
Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.
