LESERBREV: Gull og gråstein

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

Hei. Mitt navn er Øystein Sandøy. Jeg er 58 år gammel, og har vært United – supporter siden jeg var 8. Da var United inne i sin storhetsperiode på 60-tallet, og det var alt annet enn vanskelig å blinke ut sitt favorittlag. Siden har det som kjent vært begge deler, og anno våren 2016 får man dessverre litt assosiasjoner til det som skjedde etter europacupfinalen i -68.

Gull og gråstein

Av: Øystein Sandøy

Jeg skal ikke dvele for mye ved Uniteds meritter på 70 – og 80-tallet. Vi som har levd en stund kjenner dem bare så altfor godt. Klubben var en tilnærmet middelhavsfarer, dog med en del lyspunkter under Docherty. Derimot var det to andre klubber som fikk en fullstendig uventet, kometaktig storhetsperiode, og begge under samme manager: Det var Derby og Nottingham Forest under ledelse av den hoppende gale, men eminente Brian Clough. Det skjedde stikk i strid med all sunn fornuft.

Begge lagene var uten det vi kunne kalle verdensstjerner. Derby hadde karer som Roy McFarland og Kevin Hector, som var gode, men ikke det vi ville kalle «outstanding». Forest hadde Peter Shilton i mål, og ellers solide spillere som John Robertson, Archie Gemmill og Trevor Francis. Ellers var det lite som tilsa at de skulle sette selveste Liverpool på plass i den hjemlige serien, og vinne europacupen to ganger. Likevel gjorde de det, og forklaringen er antagelig så enkel/vanskelig som at Brian Clough maktet å skape bunnsolide LAG ut av alminnelig gode spillere. Jeg skal ikke fornærme spillerne ved å henge merkelappen «gråstein» på dem, men sammen ble de gull.

En røys med gråstein

Hva har så dette med United å gjøre? Jo, ganske enkelt det faktum at vi har spillere som uten blygsel kan kalles gullklumper, men som sammenlagt bare blir en røys med gråstein. Det som van Gaal i dag leverer er det stikk motsatte av det Clough gjorde, og for den del det Nils Arne Eggen fikk til med Rosenborg, og som Ranieri er i ferd med å gjøre med Leicester. Flere eksempler kan sikkert nevnes. Fellesnevneren er LAGET!! 11 mann opererer som en finstemt enhet, der plussidene forsterkes og minussidene ikke synes. 1 pluss 1 blir ikke 2. Det blir 2,5!

Det er og blir uforståelig at det United vi kjente og elsker er – under ledelse av en av Europas mest velrenommerte managere – blitt redusert til 11 balltrillende, scoringsvaksinerte, tidvis ufarlige menn hvis navn, renomme og prislapp skulle tilsi feiende flott angrepsfotball, mål i bøtter og spann, og seire som perler på en snor. Lag som Sunderland, West Bromwich og Norwich skulle settes på plass med den overlegenhet og arroganse som kjennetegner den garvede sersjanten som irettesetter obsternasige menige. Men det skjer ikke! De menige soldatene ypper seg, og sersjantens velkjente autoritet er ikke lenger til stede.

Noe helt annet enn Bayern og Barça

Forklaringen? Den er såre enkel, og samtidig så uendelig vanskelig: Manchester United er ikke en hvilken som helst fotballklubb, der en dyktig coach/manager ufortrødent kan bygge videre på fordums suksess. Å lede Bayern Munchen og Barcelona er vesensforskjellig fra å sitte i den stolen Busby og Ferguson har sittet i. Det kreves egenskaper som går langt ut over det å være en dyktig manager. Vedkommende må ha unike pedagogiske egenskaper, han må kunne skjele til Uniteds historie, han må kunne frembringe talenter utenom det vanlige, han må vite nøyaktig hvilke spillere som må kjøpes og selges, han må være både landsfader og kamerat, og han må ha en autoritet som det aldri stilles spørsmålstegn ved. Kort sagt; han må ha de egenskaper som ble etterlyst da de Gaulle gikk av som Frankrikes president, og man var i villrede hvem som kunne fylle plassen hans. de Gaulle hengte bjella på katten med ordene: Mine herrer: Dere må bare finne en ny de Gaulle!”

En ny de Gaulle fant man ikke, på samme måte som vi ikke vil finne en ny Busby eller Ferguson. Men ett eller annet sted der ute finnes en person som i tillegg til å være en dyktig manager også søker de verdier som United alltid har stått for: Følelsen av å tilhøre en stor, gjestfri familie, en kongelig som evner å kombinere opphøyethet med folkelighet, en person som hele klubben opplever som den store, barmhjertige far som vil alle vel. Det være seg fra stjernespilleren til vaskedamen. En person som ikke nøler med å sette stjernespilleren på porten hvis han hever seg over laget. Noen som evner å bygge nettopp LAGET, og vet nøyaktig hva som skal til for å oppnå det. Alt tyder på at van Gaal ikke er den rette til å virkeliggjøre disse tingene. Nå må vi riktignok ikke dømme ham for hardt. Mannen er 64 år, og hans tid nærmer seg slutten. van Gaal kan sine ting, noe som hans meritter i Ajax, Bayern Munchen, og ikke minst med det nederlandske landslaget anno 2014 vitner om. Enkelt sagt; han kan SINE ting, men ikke United sine. Hans arroganse kunne forsvares hvis resultatene viste at han var på rett vei, men det er det motsatte som har skjedd. Da må fingeren stikkes i jorda, og det synes han uvillig til.

Hvor går så veien videre? Blir veiviseren Mourinho, Giggs, Pochettino, Blanc, eller noen annen? Jeg vet ikke, og det har jeg sannsynligvis til felles med dem som måtte gidde å lese dette. Men jeg har en følelse av at ingrediensene – spillerne – i høy grad allerede er på plass, og at det dreier seg om å finne rette oppskriften. Man trenger ikke å lete; den ligger rett fremfor nesen. Matt Busby og Alex Ferguson skrev den. Litt opprydding må sikkert til, men jeg ber alle Guder om at shoppingen på øverste hylle får en pause. Den evt. nye sjefen må for all del ikke gå i den klassiske fella og tro at bare man får fatt i 11 verdensstjerner, så kommer resultatene automatisk. Det gjør de ikke!

Vi trenger en lagbygger! Det vil si en gullsmed. Han trenger ikke nødvendigvis å kunne lage gull av gråstein. Han har store mengder gull til rådighet, og med litt kunstnerisk fantasi og godt, gammeldags håndverk kan det bli de vakreste smykker av det.