Vi aldrende, ihuga United-supportere kjenner til det: En legendarisk manager, en Gudfar trekker seg tilbake. Matt Busby i 1969, Alex Ferguson i 2013. De har stor innflytelse på hvem etterfølgeren bør være; Wilf McGuinness i 1969, David Moyes i 2013. Valgene kunne der og da nærmest synes logiske: McGuinness var oppflasket i United-systemet, og skotske Moyes sto frem som en tålmodig, dyktig lagbygger i Everton.
Og så kommer nedturen: Etterfølgerne må hoppe etter Wirkola, resultatene uteblir, og en nedadgående spiral begynner. Man tyr til den – dessverre? – typiske løsningen: Jakten på en ny Busby og Ferguson. I tur og orden kommer og går de: Frank O’Farrell, Tommy Docherty, Dave Sexton og Ron Atkinson. Senere David Moyes, Louis van Gaal, Jose Mourinho, Ole Gunnar Solskjær og Ralf Rangnick. Dyktige managere, med sporadisk suksess i en og annen cup, men prikken over i-en uteblir. I mellomtiden forvitrer den strukturen som gudfedrene møysommelig bygget opp.
Annonse
Men så bryter solen i gjennom skyene som har ligget lavt over Old Trafford. Det lysnet i 1986 med ansettelsen av Ferguson, og selv om han trengte tid, så kunne enhver med øyne i hodet se at han var på rett vei. Er det samme i ferd med å skje nå? Er Erik ten Hag mannen som får skuta på rett kjøl, rydder opp i rasket, og med nevene i siden gir utvetydig beskjed om hvor skapet skal stå?
I FERD MED Å FÅ UNITED-SKUTA PÅ RETT KJØL: Erik ten Hag.
Det er ennå tidlig dag, men tendensene er der. Nå er det mulig at Ten Hag har et noe bedre utgangspunkt enn Ferguson hadde i 1986. Byggverket har forfalt, men forhåpentligvis ikke til samme nivå som på -80–tallet, da Ferguson overtok et tilnærmet konkursbo. Jeg vil påstå at Ten Hag kunne profitere på et spillermateriell der lyspunktene så absolutt var til stede, med Fernandes, Rashford, Shaw, De Gea, og som han inntil videre har komplettert med typer som Eriksen, Casemiro og Garnacho. Stjerner som bare glødet tilbakeholdent er blitt tent igjen. Jeg vil mene at vi nå kan se konturene av et LAG, som med de riktige grepene sakte og sikkert forsterkes til et nivå som bare for kort tid siden syntes uoppnåelig.
Selvsagt kan vi ikke ennå utrope Ten Hag til en ny Busby og Ferguson. Han er ingen mirakelmann, noe Busby og Ferguson heller ikke var. De skjønte bedre enn noen at det som måtte til for å skape gode lag var møysommelig, tålmodig, hardt arbeid, og da selvsagt blandet med nesen for akkurat DEN spilleren, eller talentet. I våre dager henger det på godt og vondt også sammen med en noenlunde velfylt klubbkasse, og da aller helst uten parasitter og nisser på lasset. Gjett hvem jeg sikter til!!!!! Men kanskje er solen også i ferd med å bryte gjennom det skylaget som heter eierskap, med Sir Jim Ratcliffe’s initiativ, og ambisjon om å overta United? Jeg siterer Fadervår, noe fritt: «Fri oss fra det onde, og la Riket tilhøre den/dem som vil det vel»!
Tiden vil vise. Men resultatene den siste tiden taler sitt tydelige språk, og når jeg ser kampene, så agerer spillerne på en helt annen måte enn bare for kort tid siden. Kampånden og løpsviljen er til stede som i glansdagene, og jeg våger spådommen at med noen justeringer her og der, så lever Arsenal, Manchester City, og for den del Real Madrid og Juventus farlig.
Måtte jeg bare bli sannspådd!!
Supporterklubben tar gjerne imot leserbrev som en del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.
