– Kanskje mer romantisk enn riktig – men jeg tror det er et riktig valg

Vekk meg, jeg tror jeg drømmer

Av: Andreas Kristoffer Johansen

Solskjær er ansatt, hva nå?

Det har skjedd mye de siste månedene. Vanvittig mye. Vekk meg, jeg tror jeg fortsatt drømmer.

Mourinho. Det er for meg nå et avsluttet kapitel og vi trenger ikke å bruke så mye tid på det nå. Det var en riktig avgjørelse og den gledet de aller fleste av oss – og skapte forventninger og håp om en fornyet positivitet både på og utenfor banen.

Det var allikevel trist å lese om hvordan enkeltspillere gjorde «opprør» mot han i offentligheten.  Slikt er for meg uspiselig. Du kan være uenig med din sjef, men ha respekt for klubben som har ansatt han og at du som spiller i utgangspunktet spiller for klubben og supporterne.

Mourinho forsvant ut dørene. Så begynte ryktene å florere og supporterne gikk bananas i argumentasjonene for de forskjellige navn som finnes der ute.

Hvem var ledig? Hvem kunne ta jobben? Hvem burde få jobben?

Jeg tror vi samtidig også tvilte litt mulighetene våre ut sesongen. De største navnene var stort sett fast ansatt og ville neppe ta en caretaker-rolle ut sesongen uten videre lovnader. Det gikk jo naturligvis ikke ettersom klubben ville gjøre en grundig jobb rundt den neste manageren. Det føles faktisk litt «naturlig», sånn i ettertid, at valget til slutt falt på Solskjær som caretaker ut sesongen.

Solskinnet vender tilbake til Old Trafford

Jeg la ut dette bildet 21. desember med teksten «Vekk meg, jeg tror jeg drømmer».

Hva skjer? Er det mulig? En av våre egne? Jeg kunne ha sett for meg Giggs, men kunne aldri forestille meg at det var Solskjær som til slutt skulle få muligheten ut sesongen.

Vi skal ta det fotballfaglige (hva nå det betyr) senere, men herregud så utrolig stort for han, for klubben, for mange supportere – og ikke minst, for Norge!

Jeg har sett så å si hvert eneste minutt av hans pressekonferanser siden han ble ansatt som caretaker (med unntak av noen få pressekonferanser etter kampen).

Det er en helt enorm forskjell på det som har vært og det som er nå.

Mourinho kunne finne på å avslutte en pressekonferanse etter få minutter fordi han ikke likte spørsmålene eller fordi han rett og slett ikke likte å være der. Solskjær bruker mye tid på spørsmålene, han snakker om klubben, tradisjoner, stoltheten og æren alle burde føle av å være del av denne klubben.

Han refererer ofte til egne opplevelser som spiller, situasjoner i kamper og utenfor sammen med andre legender.

Han predikerer om standarder, spiller-DNAet og at man er i denne klubben for å levere. Du spiller i United fordi du har noe spesielt. Han snakker ikke ned noen eller gir uttrykk for det. Det er dog helt åpenbart at han tar tøffe valg, men han tar de direkte med spillerne og aldri i offentligheten.

Han har lagt og legger fortsatt lista for seg selv, for spillerne og klubben høyt – og det er bra. Han har en klar filosofi. Vi skal ha ballen, vi skal legge press, løpe mer enn motstanderen og skal kontre lynkjapt. Vi skal også, gitt kampens karakter, alltid jage et nytt mål. Det skal gjøre vondt å møte oss.

Det er lov å være skeptisk

Vi har hatt en fantastisk rekke med kamper hvor vi har levert veldig bra. Vi har vunnet flere kamper mot topp 6 og toppet det hele ved å slå ut PSG i Champions League – og det med opptil 10 faste førstelagsspillere på skadelista.

Vi har jevnt over sett en klar forbedring på alle områder. Vi spiller en mer aggressiv fotball, vi skaper mer og dette har skapt en helt ny stemning i og rundt klubben.

Supporterne synger «Ole’s at the wheel» og vi viser i perioder hvor vi skal være.

Men alt er ikke perfekt.

Jeg syns ikke vi spilte glitrende fotball mot Wolves og det har variert en hel del i flere av kampene våre. Vi har vært for defensive og ikke lagt oss på det nivået eller gjennomført filosofien slik som predikert.

Vi har i perioder virket litt lite kreativt (vi møtte etablert forsvar altfor ofte etter de 20 første mot Wolves).

Jeg syns Pogba i perioder viser en del ting som jeg så altfor mye av under Mourinho. Ja, det er mulig han er blotta for selvtillit eller har mye dårlig rundt seg slik mange hevder – men jeg forventer mer av en VM-vinner.

Jeg syns De Gea gjør noen rare valg.

Ta kampen mot Wolves da. Ja, noen vil klandre Fred for den ene feilen og sikkert flere andre ting– men tenk litt rasjonelt nå; verdens beste keeper, David Dea Gea, spiller ballen opp til en feilvendt spiller som han samtidig ser har folk rundt seg. Selvfølgelig kunne Fred gjort en rekke andre vurderinger, men jeg fritar han for mer skyld enn Dea Gea i akkurat den situasjonen.

Vi jagde ikke ballen på den måten Solskjær har hintet opp at vi skulle gjøre når Wolves hadde mest ballbesittelse. Vi hadde ikke flust av sjanser mot Watford.

Det er helt klart en rekke ting å ta tak i – og det har Solskjær selv uttalt at er det neste steget.

Allikevel tar jeg det hele ganske rolig. Det er for mange ting å glede seg over.

Mine egne forventinger til kampene har endret seg. Gleden. Spenningen. Laget. Tilnærmingen. Jeg forventet ikke så mye under Mourinho da hans måte å spille på var ganske kjent dagen da han ble ansatt. Under Solskjær så har både forventingene og positiviteten steget i takt med tiden og resultatene. Det handler like fullt om det som skjer utenfor banen som på banen.

Smilene er tilbake og de er tilbake av en grunn.

Nei, jeg er ingen medgangssupporter. Jeg aksepterer tap så lenge vi prøver. Jeg aksepterer dårlige perioder og så veldig mye annet. Jeg aksepterte dårligere resultater og forsvarte i perioder Mourinho – nettopp fordi det virket så tydelig at han ikke hadde all støtten han trengte for å gjøre prosjektet så bra som mulig – selv om han var manageren.

Men fotball er følelser.

Vi kan ha elendige dager og uker på jobb, i familielivet og ellers – men vi vil alltid ha fotballen som det store lyspunktet å se frem til. Det er alltid en ny kamp. Når fotballen over tid bringer for mye negativitet, da smerter det skikkelig. Det gjør vondt. Du kommer over alle kjærlighetssorger, men alle brudd skyldes at ting ikke går i riktig retning. Det er enten deg eller motparten eller begge. Kjemien er ikke der lengre og både du og motparten trenger en forandring. Dere har prøvd alt. Men det fungerer ikke.

Da må det en forankring til. Du trenger litt sol for å smile igjen.

Tilbake til Solskjær.

Det er helt klart en risiko ved å gå for en manager som ikke har erfaring på dette nivået som annet enn spiller – uten at det er noe som helst negativt knyttet til å ha spilt på nivået man er manager. Jeg regnet med at han kom til å merke presset og særlig når det første tapet kom eller laget ikke spilte slik han har predikert at de skal spille.

Vi har forsøkt store navn og milliarder på spillere. Det har gitt oss noen trofeer, men langt fra det aggressive og dominerende laget vi har blitt vant til etter mange år med Sir Alex Ferguson.

Vi har forsøkt ulike løsninger og nei – det er altfor enkelt å skylde utelukkende på Glazer, Woodward og spillerne. Jeg fritar ingen for skyld, men jeg mener at også andre faktorer spiller inn.

Det er viktig å gjøre nødvendige investeringer i laget, helt klart. Vi kommer til å gjøre en overhaling i sommer og mye penger kommer til å bli brukt. Men det er like fullt viktig å gjøre grep internt – og der håper jeg at Solskjær er rett mann.

For noe mangler for meg etter 6 år. The United Way. Det betyr ikke seire på seire, men mer om hvordan vi fremstår som individuelt, som lag og som klubb.

Sir Alex Ferguson vant ligaen i 2013 uten de store verdensstjernene. Greit, dumt å dra inn en gud i denne diskusjonen – men det er nå realiteten.

Solskjær tok over laget på et tidspunkt hvor spillerne hadde tilnærmet null selvtillit og lå milevis unna topp fire og avansement i Champions League.

Og hvor er vi nå? Vi er fortsatt med i kampen om topp fire-plassering og fortsatt med i Champions League.

Kanskje flaks? Heldig?

Jeg er delvis enig i de som sier at «Solskjær-effekten» eller «nyansettelseseffekten» slo til og ga spillerne et boost som bidro til en rekke med gode resultater før «Reality kicks in». På et eller annet tidspunkt vil også Solskjær-effekten møte virkeligheten, tapene ville komme og han må da vise at han kan få oss tilbake på vinnersporet.  

Der hvor alt fokuset dreide seg om Mourinho, så handler det under Solskjær mer om «teamet». Han har det øverste ansvaret, men de er alle med på det.

Spillerne og teamet rundt han sier at han kan være tøff. Han fokuserer samtidig på positive ting for å løfte spillerne. Han gir de frihet samtidig som han setter krav. Han snakker om spillerne som at «de er i klubben på grunn av kvaliteten de har».

Selv om ikke alle er enige i at disse spillerne har denne kvaliteten, så sier det alt om hvordan han jobber. Få troen på det umulige. Alle kan slås. Det handler ikke om motstanderen, men om United.

«Vekk meg, jeg drømmer igjen»

Så plinga det på twitter.

Det er helt vanvittig surrealistisk.

Jeg er en av de som mener dette er et riktig valg, nettopp fordi vi trenger å få inn en som snakker bra engelsk og kjenner klubben enda bedre. En av våre. Det er kanskje mer romantisk enn hva det er riktig – men jeg håper og tror at det er et riktig valg.

Jeg ønsker ikke nok et stort navn som ikke vet en døyt om klubben og dens historie. Det har vi prøvd før. Nå må vi prøve noe nytt. Historie vinner ikke titler, men bidrar til å bygge en kultur innad i klubben.

«When winning is not enough»

Det handler for meg like fullt om teamet Solskjær.

Mike Phelan var viktig under SAF og er en fantastisk ansettelse sammen med Solskjær. Jeg har klokketro på at duoen kan sammen bygge et solid lag de neste årene med den riktige standarden og holdningene. Det skal dog sies at Phelan ikke har signert for lengre enn til sommeren, men jeg håper og tror at han signerer permanent han også. Han er en meget viktig brikke i team Solskjær.

Bare noe så enkelt som denne twittermeldingen fra Mike Phelan sier noe om teamet og hvor vi er på vei:

Solskjær får ingen enkel jobb fremover.

Han må få orden i egne rekker. Han må sette standarden som han har snakket så mye om. Det er kjedelig å snakke om tid 6 år etter Sir Alex Ferguson, men han må selvfølgelig få tid til å sette sitt preg på laget.

Laget må forsterkes og restruktureres. Han har uttalt en rekke krav til spillere og nå må han følge opp. Han må vise at han ikke bare predikerer, men gjennomfører. Når standarden ligger i bunn, så vil det også være enklere å skaffe de riktige hodene.

Hva slags standarder lå til grunn for at Alexis Sánchez valgte Mourinho og United? Som supporter er det fristende å si penger siden han tross alt ikke har vært på det nivået som han ble kjøpt for – og ikke akkurat overpresterer når han får muligheten. Klarer Solskjær å erstatte han, så har han tatt mange steg i riktig retning.

Jeg skjønner at man kan være skeptisk til ansettelsen. Men heller en av våre egne enn et nytt navn som mislykkes.

Jeg forventer å se at Solskjær tar noen tøffe oppgjør mot sommeren ovenfor sine egne. Tøffe oppgjør i den grad at enten har standarden (alderen/mentaliteten) på din side, ellers er du ferdig. I United jobber du ræva av deg med de riktige holdningene, ellers får du finne på noe annet. Du jobber mer enn motstanderen. Du ofrer deg for laget.

Apropos å forsterke laget.

Jeg ønsker ikke at vi investerer i spillere som er i sin beste alder (26-30-åringer). Det har vi prøvd i altfor stor grad før. Å kjøpe etablerte stjerner er en sjansesport. Sats heller på noen i tidlig 20-åra som fortsatt kan formes og som kan bidra i mange år.

Martial var et riktig kjøp. Shaw var er riktig kjøp. Det finnes nok av kvalitet i alderen 18-24 som kan ta en fast plass på laget og spille oss veldig gode i mange år fremover.

Jeg vil ikke ha en City-overhaling hvor vi kjøper 10-15 nye spillere i løpet av 1-2 år. Få inn kvalitet, men glem ikke at vi også en kvalitet i egne rekker. Vi trenger mer konkurranse om plassene, men vi må også satse på våre egne unge talenter.

Jeg forventer at han bringer en mer offensiv tilnærming til spillet vårt. Fotball er underholdning og lyspunktet for mange i en krevende hverdag.

Parkere bussen eller spille 5000 pasninger i løpet av en kamp med to skudd på mål er ikke nødvendigvis underholdning.

Jeg drømmer ikke. Jeg er våken og Ole’s at the wheel!

Jeg håper han tar en «Zidane» eller «Guardiola» – og lykkes. På sin måte – godt formet av «The United Way».

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som en del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.