LESERBREV: Dødt som i graven

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

Yes, It’s a library…(som bildet over viser)

Av Trond Jordin Jensen

(Merk: Et par av ordvalgene i den opprinnelige teksten er redigert og endret for å kunne publisere innlegget på united.no)

Det jeg skal skrive nå er langt ifra noe hyggelig, noe fakta dessverre ikke alltid er, men uten å sette det på spissen: Klanen skaper en mye bedre stemning med 8,000 tilskuere på Ullevål enn vi skaper med nesten 80,000 mennesker.

Hvordan er det i det hele tatt mulig?

Nei, vi satt ikke på feil side av stadion eller et sted det var vanskelig å høre noe, så vi hadde veldig fint fra både Singing section eller Stretford End da vi satt ovenfor Sistnevnte. Det ble dratt i gang 11 Cantona’s som det alltid gjøres fra nov-des, men var det 1 eller 2 ganger, og ble den i det hele tatt fullført noen av gangene?

Solskjær-sangen ble ikke sunget en eneste gang, ikke Giggs sin, ikke «wick-wack» eller noe ble sunget. Det ble gjort et forsøk på «United! United! United!» et par ganger, men man trengte ikke akkurat hørselsvern.

Det eneste vi hørte, bortsett fra ved ekstremt få tilfeller, det var kanskje 40-50 supportere fra en av disse seksjonene som prøvde å starte noe, og selv om jeg og ei venninne kastet oss på der og da så var det ingen andre, men folk på SAF Stand syns jo vi var rare som i det hele tatt sang.

Engelskmenn pleier å være flinke med ord og sarkasme, så hvorfor ikke svare Tottenham-supporterne med «Yes, it’s a library» som nesten 70,000 kunne ha klart og svart med?

Neida, dødt som i grava.

Vi satt på andre siden av der Mourinho sto, men allikevel; hadde jeg ropt det jeg klarte hadde nok Mourinho hørt meg i de periodene Tottenham-supporterne ikke sang.

Det er ikke å sette det på spissen engang, og vi satt på andre siden av banen.

Desibelskalaen nådde selvsagt et bra nivå på scoringen til Mkhi (sitter fortsatt og skrubber vekk rester fra rekesmørbrødet på jakka som han bak meg mistet da… satt på spissen), men bortsett fra det og «is this a library?» så var det en SKAMMELIG stemning.

«SIT DOWN!»?

Allerede etter 4-5 min fikk jeg høre min første «sit down» fra han som satt bak meg, noe som selvsagt førte til at jeg sto mest mulig så fort det var en halvsjanse, så etter hvert hørtes det nesten ut som at 3-4 personer sa «sit down» i kor.

Sit down?

Jeg prøvde å forklare vedkommende at vi ikke var på kino, men til svar fikk jeg at det var sitteplasser.

Hva jeg sa da kan dere sikkert fantasere dere frem til selv.

Fellaini-buingen

Jeg har aldri opplevd å tape en kamp på Old Trafford, så jeg skal absolutt ikke klage på opplevelsene mine der, men har opplevd å tape en CL-finale, og det gjør vondt.

Allikevel har jeg aldri vært så flau og forbanna på egne supportere, og på grensen til lei meg for at vi har sånne supportere. For som dere selv hørte. Det var så stygt, og det verste er at det også kom mye fra Stretford End.

Når jeg da reiser meg og klapper og roper «come on Fella!», ja da ble jeg nok en gang sett på med rare blikk.

FANS SOM IKKE TÅLER MOTGANG SKULLE VÆRT UTESTENGT PÅ LIVSTID.

Takler du ikke motgangen og viser din misnøye på et forum, det er en ting.

Buer man på egen spiller som varmer opp bare noen meter unna han, så er det så langt under beltestedet at jeg har ikke ord.

På egen spiller?

Deilig at Fella ikke gjorde seg bort etter han kom inn, og da fikk han stående applaus et par ganger. Så det er kanskje 10 % som buer, men det høres godt når det er 7000 personer og det er helt stille ellers.

La Doce

… som supporterne til Boca Juniors heter, de synger fra lenge før dommeren blåser i gang kampen til dommeren blåser av, selv om de har spilt dårlig og nesten tapt (utligningen til 1-1 kom på overtid i en kamp jeg var på i Buenos Aires mot Gimnesia). Mao; det var ikke noe stort hatoppgjør engang, og heller ikke noe spesiell viktig kamp, men en vanlig serierunde.

Allikevel merket jeg nesten ikke forskjell på stemningen da Riquelme stupheadet inn 1-1 på overtid, for det var hørselsvern-stemning hele veien. Eneste forskjellen var hundrevis av supportere som vaiet i det høye gjerde bak mål.

La doce er ikke direkteoversatt den 12 mann, men det betyr jo det, og de spiller med 12 menn.

At Mourinho sier at han skylder oss noe etter den kampen der er jeg faktisk helt uenig i, og hadde vi ledet serien tror jeg han heller hadde sagt som han gjorde i Chelsea. Kjeftet på oss.

Hadde ofret mine fremtidige kamper for lokalbefolkningen

Helt seriøst så hadde jeg faktisk aldri dratt på kamp igjen om vi kunne fått La Doce sin stemning på Old Trafford. Sier ikke at vi er noe særlig verre enn de andre da det er like stille på Emirates, Stamford Bridge osv. Selv El Clasico var bare for noen år siden også et jævla bibliotek.

SESONGENS VIKTIGSTE KAMP SOM SPILLERNE HADDE TRENGT OSS, MEN VI SVIKTER DE DA DET GJELDER SOM ALLER MEST.

Sånn har det vært lenge nå, men søndagens kamp var ny klar bunnotering, og det var årets viktigste kamp(!), for nå er vi ikke mer enn 7 poeng bak Liverpool og en tredjeplass, men enda så sitter folk der og glor uten å åpne kjeften bortsett fra når de drikker eller spiser.

Hvorfor?

Dessverre så har ikke folk som kan sangene råd til å betale så mye penger for å se lokallaget sitt lenger etter engelsk fotball ble et jævla sirkus. Hadde faktisk med glede byttet ut alle turistene, da selvsagt inkludert meg selv, for å få tilbake den stemningen vi hadde helt frem til Premier League kom.