– For mange spillere ikke gode nok

Supporterklubben er for supportere, og derfor ønsker United.no leserbrev som del av nettsiden. Takhøyden er stor, men vi forbeholder oss retten til å avgjøre hva som kommer på trykk og ikke. Det er også et krav at man argumenterer godt for det man mener, og du må tåle at andre kommenterer innlegget ditt. Leserbrev kan sendes til [email protected]. Oppgi fullt navn og helst alder, og fortell gjerne når, hvordan eller hvorfor du ble fan. Vi tar selvsagt også gjerne i mot reisebrev.

Manchester United/divided?

Av: Ludwig Dankertsen

Det første som slår meg når United leverer enda en kamp som vi har sett alt for mange av i de sesongene vi har måttet lide oss igjennom etter sir Alex Ferguson overga klubben til David Moyes, er samholdet i spillerstallen — eller rett og slett mangelen på det.

Lagets stamme

Vi er flinke til å peke på «Class of 92» med «the United way», alle glansårene med Ferguson, og rett og slett hvor fantastisk alt var før.

Det var da og dette er nå.

Det er fortsatt essensielt med en god, trygg og stabil stamme i et fotballag.

Et lite knippe spillere som skal gjøre overgangen lettere for nye spillere, som skal være forbilder og dem de nye skal kunne lene seg på.

Den stammen er fortsatt i Manchester United.

Wayne Rooney er i klubben, Michael Carrick er i klubben, Antonio Valencia er i klubben og Ashley Young er i klubben.

Dette er veteranene. Dette er de spillerne som skal holde spillergruppa samlet.

Vi supportere har vel egentlig i flere år snakket om at alle disse er på hell og det er ikke veldig lenge siden «alle» mente Valencia var for dårlig.

Realiteten er dermed at de spillerne som skal holde klubben sammen alle har slitt, og hatt nok med å fokusere på å holde seg selv i klubben. For gammel, for dårlig og for høy lønn er et refreng de fleste av oss kan og har vært flinke til å synge.

Én inn. Én ut.

Hvordan skal en spiller som Marcus Rashford, som kommer inn på A-laget som 18-åring, og som har vokst opp med spillerne han møter på treningsfeltet på veggen på gutterommet, forholde seg til at halve verden over natta ønsker at han skal sette legenden Wayne Rooney på benken?

Jeg er overbevist om at Rooney er en fin fyr og alt det der; men se for deg at det dukker opp en ny mann på jobben. Du vet at du har ansvaret for å lære ham opp og at du da sørger for at du selv ikke får fortsette i jobben. Legg også til at dette er livet ditt og det du elsker å gjøre.

Til slutt kan du ta med at uansett hvor du går blir du møtt med «du er for gammel», «slipp de unge frem», «du er for dårlig» og «dra til Kina».

De rutinerte spillerne må gjerne drive spill for galleriet, men jeg har en meget sterk mistanke om at en sånn rolle er vanskelig for begge parter.

Jeg vil også tro at det kan være vanskelig for de øvrige spillerne å involvere seg i situasjonen.

Midtbanen

35 år gamle Michael Carrick har vært meget viktig for laget denne sesongen, kanskje vår aller beste midtbanespiller.

Men det at akkurat han har vært så viktig forteller meg også at vi har alt for dårlige spillere i hans posisjon, og det til tross for at vi har en fransk landslagsspiller som vi har betalt en milliard kroner for i samme posisjon.

Så kan man ta den diskusjonen om hvor Pogba er best, hvor han egentlig ble kjøpt for å spille osv, men uansett kan man konkludere med at alternativene på midten er for dårlige.

Dette får meg igjen til å fundere på om vi kanskje hadde spillere som kunne tatt den rollen og hevet midtbanen enda mer enn det Carrick har gjort.

Vi startet prosjekt Mourinho med fire spillere i denne posisjonen.

Carrick, Daley Blind, Morgan Schneiderlin og Bastian Schweinsteiger.

Tenk hvis Blind og Schneiderlin hadde blitt lært opp av Schweinsteiger og Carrick.

To av disse ble solgt uten å få mulighet til å spille seg sammen med resten av laget, ingen erstattere ble hentet, og vi ser at midtbanen ikke fungerer når vi må klare oss uten Carrick.

Angrep

Så snakker man om at det ikke scores mål.

Vel, vi solgte Chicharito som har bøttet inn mål jevnt og trutt for Leverkusen og er en av Bundesligas beste angrepsspillere.

Danny Welbeck har vært uheldig med skader, men da han ble solgt hadde ikke klubben veldig mange andre alternativer. Det lille han har vært på banen for Arsenal har vært mer enn bra nok til at United burde hatt det litt mindre travelt «med å bli kvitt ham».

Men vi har ZLAAATAN! Verdens desidert mest karismatiske spiss er i Manchester United. (Mer trenger man ikke å si om den saken).

Utskiftninger

Også er det jo dette med «Turn around». Et begrep som brukes i arbeidslivet om bedrifter som ofte skifter ansatte.

Noe vi alle kan være enige om er at det i alle lagspill handler om relasjoner.

For en forsvarsspiller handler det meste om tillit. «Jeg vet at hvis jeg går ut i press, så dekker en av de andre spilleren bak meg».

Ferguson har jo selv snakket om at han kjøpte Phil Jones for å være Chris Smallings partner, og at disse to skulle utgjøre en ny stopperduo: en ny Vidic/Ferdinand, Stam/Berg eller Pallister/Bruce.

Vi kan vel trygt slå fast at det ikke har lyktes.

Jones har vært skadet i store deler av flere sesonger og Smalling har hatt sine gode og dårlige perioder.

Hvert eneste overgangsvindu snakkes det om at det må kjøpes en ny stopper. En sjef, en som har kontroll på forsvaret, men ingen har tatt den rollen.

Men midtforsvaret er faktisk noe av det jeg er minst bekymret for i fremtiden.

Eric Bailly — for en energi og for et utrolig bra stoppertalent. Han er uredd (av og til litt for mye av det gode) han er rask, han er relativt god med ball i bena og han er stor og sterk.

Marcos Rojo — fast venstreback for Argentina, og som de fleste har ønsket så langt vekk fra klubben som mulig, har denne sesongen tatt store steg. Han kan faktisk komme til å bli den lederen som har manglet siden Vidic dro til Inter og Rio la opp.

Det snakkes mye om hvor mye penger Manchester United har brukt og at laget likevel ikke er bedre enn det de har vist, og som de igjen viste mot West Bromwich Albion eller hjemme på Old Trafford mot Rostov.

Med de åpenbare problemene  i mange av de posisjonene vi sliter i, er det ganske trist å tenke på det antallet spillere som har vært i klubben uten å få de helt store sjansene, samtidig som de fleste av dem har gjort det godt i sine nye klubber.
Jeg bryr meg overhodet ikke om hva som er den offisielle historien bak at Ángel Di Maria dro, men jeg kan tenke meg at dette var en avgjørende faktor: at Louis van Gaal byttet posisjon på halve laget hver eneste kamp og aldri lot spillere få tid til å spille seg god sammen.
I stedet kjøpes det nye spillere som sendes videre uten å bli gitt en eneste sjanse.

Hvis vi ser på det antallet spillere som har dratt, både under David Moyes, LvG og José Mourinho, så er det en ganske høy prosent av disse som ble hentet inn uten å få de store sjansene.
Siste eksempelet jeg kan huske med Ferguson var unge Aleksander Büttner, som ble hentet fra Eredivisie. Han skulle avløse Evra og være fremtiden.
Han fikk noen få kamper, men overbeviste ikke og ble solgt. Det skjedde uten at han var blitt gitt noen ordentlig mulighet.

Jeg mener at i teorien er oppskriften på et godt lag egentlig veldig enkel.

Uten at dette på noen måte er kritikk verken mot Mourinho eller andre managere 

1. Skap en stabil førsteellever.
   Ikke se på hvor mye spillerne kostet og hvem som ikke tåler å sitte på benken. Se heller på hvilke spillertyper som finnes i laget, hvordan de gjør hverandre gode og hvordan man best kan utnytte deres forskjellige talenter.
2. Gjør minst mulig endringer
   Med unntak av skader og suspensjoner så har det etter Ferguson vært konstante utprøvinger av posisjoner. Spillerne med høyest lønn har som oftest vært i lagoppstillingen, uavhengig av hvor god de er.
   Når det kommer til Rooney så skal ingen komme og si at han ikke gjør en innsats.
   Fyren løper stort sett mer enn alle rundt han, men selv om han scorer ett og annet mål så er han ikke god nok lenger.
   Mens motstanderne lykkes med den ene unge stjernen etter den andre, fortsetter United med en stamme av spillere som rett og slett ikke holder høyt nok nivå til å kunne kjempe mot de beste.
3. Ha tro på eget system og egen fotballfilosofi
   Hver eneste gang en manager får sparken i Premier League, skyldes det at en dårlig periode for laget har fått dem til å endre formasjoner og prøve spillere i nye posisjoner. Resultatet er at vondt har blitt gjort verre.
   Til og med José Mourinho, som har vært tro mot sitt eget system og skapt stor suksess i flere klubber, har kanskje begynt å tvile på seg selv.
   City vant med 4-4-2, Chelsea vinner nå med 3-5-2 og sist de vant, da Mourinho satt ved roret, spilte de 4-2-3-1.
   Likevel har vi sett at Mourinho har prøvd seg med tre stoppere eller en såkalt trebackslinje.
   Greit for et lag som Juventus å gjøre det når de har 4-5 verdensklassestoppere, men når et lag med en formsvak og ujevn Smalling, en kraftig skadeutsatt Jones, en god, men urutinert og ganske ustyrlig Bailly, en ihjelkritisert Rojo og en halvveis omskolert Blind er alternativene, da sier det seg selv at dette kanskje ikke er den beste formasjonen å eksperimentere med.
4. Ikke la deg påvirke
   Dette er det vanskeligste for alle hardtprøvede managere, men realiteten er at fans, forum, internett, supportere på kamp, sportsjournalister og sladreblad alle bidrar til at selv erfarne Premier League-managere tviler på sine egne ferdigheter.
   Jeg er hundre prosent overbevist om at Louis van Gaal gjorde noen valg som gikk imot hans egen filosofi, kun fordi presse og fans maste om det.
   Et meget godt eksempel er måten han brukte Rooney på.
   Sentral midtbanespiller? Basert på noen tidligere fotballspilleres meninger, og at han klarte seg ok når Roy Hodgson prøvde han i en lavere midtbanerolle, så var han nå plutselig blitt midtbanespiller.
5. Ikke fordel skyld
   Noe av det dummeste jeg ser på en pressekonferanse eller intervju etter kamp er den konstante kritikken av dommere. Ja vi ser mye rare dommeravgjørelser, og ja, dommere blir ofte avgjørende for resultatet. Men hvem f… hadde brydd seg om dommeren hadde dømt straffe eller ikke hvis spillerne utpå der hadde gjort jobben og scoret mål på motstanderne.
   Wenger og Mourinho har nesten gjort det til en vane å klage på dommerne etter kamp. Hvis avgjørelsen går deres vei så har de ikke sett situasjonen, og hvis det går mot dem så er det ikke grenser for hvor udugelig dommertrioen har vært.

Sport og kommersialisme

Fotball er i utgangspunktet en lek.

Prinsippet går ut på at mens du skal hindre motstander i å score så er det aller viktigste å score flere mål enn dem.
Ikke kom og fortell meg at noen av de tjuefire eller hvor mange spillerne som er i troppen til United ikke klarer å sparke en ball i mål.
Hvis det er tilfelle så kan de slutte å sparke fotball og begynne å selge bruktbil.

Lønnsnivået i idretten på herresiden er så hinsides ubegripelig at det er umulig for noen å egentlig forstå hvor mye penger det er snakk om.
Satt i perspektiv så husker jeg det ble snakket om at da Samuel Eto’o underskrev for Anzhi så skulle han få en månedslønn som nesten kunne ha slettet hele hans hjemland Kameruns U-landsgjeld.

Selvsagt er det sammenheng med den kommersielle delen av fotballen.

Millioner av mennesker leser daglig fotballrelaterte nyheter, og Premier League har i løpet av relativt få år blitt den mest attraktive ligaen i verden.
Hvis vi ser tilbake til midten av 90-tallet så dro de beste fra England til Italia, og både Tyskland og Spania hadde de beste klubbene.
Resultatet, eller konsekvensen om du vil, er at enkelte klubber har et overtall av utenlandske spillere.

Ta City, som for noen år siden (husker ikke årstall) bare hadde noen få engelskmenn i hele bruttotroppen.
Talentene og de beste spillerne hentes fra andre land både fordi det er billigere, men også fordi det rett og slett ikke produseres nok gode engelske spillere. Etter som interessen sprer seg  rundt i verden blir også inntektene større.
Da United kjøpte Ji-sung Park, ble det spekulert i om kjøpet var et stunt for å styrke klubbens posisjon i Asia.

Kina er i ferd med å bli en fotballstormakt etter som de i hjemlig liga kan tredoble lønnsnivået til allerede godt betalte spillere fra de beste klubbene.
MLS (Major League Soccer) har skutt amerikansk interesse i været, og i verdens mest sportsgale land er det stadig flere som innser at fotballen er rund.

Fotballen står foran et uunngåelig crack. Vi vet ennå ikke konsekvensene av Brexit, vi vet heller ikke om det til slutt kommer et tak på hvor mye en spiller kan tjene eller hva en klubb skal betale for en spiller. Jeg tror det skjer.

Med FFP (Financial Fair Play) ble det innført en begrensning på hvor mye en klubb kunne kjøpe spillere for, ut i fra hvor mye som klubben selv hadde opptjent.

I realiteten har ikke dette fungert i det hele tatt.

Samtlige klubber som brøt reglene anket og ble egentlig ikke særlig straffet av lovverket.

Vi har jo også sett at enkelte klubber får bøter, noe som er enda dummere siden de sitter på nærmest utømmelige økonomiske ressurser.

Stolthet med bismak

Det er en stolthet med bismak at Manchester United nå har kjøpt verdens dyreste spiller, særlig med tanke på overgangen til Gareth Bale, som inntil da var den dyreste.

Mange mente prisen var for høy da Real Madrid hentet han fra Tottenham.

Bale hadde jo tross alt ikke bevist så mye. Han spilte for Wales som aldri hevdet seg internasjonalt og han spilte for et Tottenham som heller ikke var blant de beste i England.

I mine øyne er Gareth Bale nå en av verdens aller beste fotballspillere.

Hvis Bale skulle bli solgt i dag ville han nok kostet det dobbelte av den enorme summen Pogba kostet United.

Vi snakker en sentral midtbanespiller. Pogba var selvsagt god og en spiller som man kjente til, men han var overhodet ingen verdensstjerne på nivå med for eksempel Thomas Müller eller Neymar.

Jeg vil til og med påstå at han ikke en gang var Juventus sin beste midtbanespiller og at summen som ble betalt for ham egentlig ikke gjenspeiler verdien hans nå, men det potensialet som Mourinho og United mener han har.

Det hører med til historien at Roberto Pereyra, som også var en god spiller i Juventus dro til Watford.
Kanskje har United som klubb, med en slik overgang, gjort det enda vanskeligere, både for seg selv og andre, å hente de aller beste i fremtiden.

Mourinho har snakket en del om hvor vanskelig det har blitt å hente de beste, og spesielt i fra egen liga, og det stemmer nok at det er vanskeligere å loppe Topp 6-lagene i England enn i andre europeiske land.

I Serie A er fortsatt slik at Juventus nok fortsatt får de spillerne de vil ha fra sine rivaler, noe Higuaín var et eksempel på, mens Bayern München nærmest er blitt en parodi på hele overgangssystemet.

Straks en spiller i Bundesliga viser lovende tendenser dukker Bayern opp med sjekkheftet. Hvis det ikke var for at de allerede har de beste spillerne, tror jeg at de hadde ribbet både Schalke og Bayer Leverkusen for deres beste tyske spillere.
Dortmund fortsetter utrolig nok å bygge seg opp etter hver gang Bayern har vært på besøk.

Men løsningen på hvordan Manchester United igjen skal bli en storklubb på banen tror jeg er relativt enkel.

1. Alltid bruk de beste spillerne (ikke de som tjener mest)
2. La dem spille sammen så mye som mulig
3. Ikke bytt ut halve laget ved hvert eneste overgangsvindu

Med det sagt:

Det er for mange spillere i dagens tropp som ikke er gode nok. Flere av dem er faktisk ikke engang gode nok for enkelte mindre klubber i Premier League.

Det er ikke lenger opp til oss. Vi har ikke lenger noe valg, og siden spillerne får så høy lønn som de får i United, har ikke mindre klubber råd til å kjøpe spillere fra oss. Resultatet, eller konsekvensen av dette, er at United blir sittende med spillere som ikke er gode nok, fordi det høye lønnsnivået begrenser muligheten til å hente inn bedre spillere.

Dette ble nok et langt innlegg, men jeg vil avslutte med at jeg fortsatt har full tiltro til Mourinho, Faria og hans team. Jeg vet Mourinho ser de samme tingene som vi ser og vi vet han gjør alt han kan for å forbedre de områdene som kreves.

Dessverre tror jeg at med 0-0 mot West Bromwich så røk også fjerdeplassen, men med flere sentrale spillere tilbake tror jeg vi har gode muligheter til å gå hele veien i Europa League og at vi neste sesong er å regne blant de aller beste.

GGMU!