Det var et øyeblikk drøye ti minutter før det svært ventede byttet, som oppsummerte Alexis Sánchez’ opptredener i United-drakta. En dårlig førstetouch oppmuntret Ricardo Pereira til å presse chileneren, som gjorde alt for å beholde ballen i beina. Så, ganske uforklarlig, spilte han en kort pasning rett til en spiller i blå drakt.
Annonse
Mike Phelan sto på sidelinjen og tok hånden til hodet sitt, forundret, slik så mange andre som så situasjonen.
(…)
Hvis Solskjær kan gjøre Sánchez til en verdensklassespiller igjen, så kan det faktisk være at han er mannen som burde styre United i tiden som kommer.
Sánchez gambler ikke lenger heller. Ashley Youngs innleggskvalitet var varierende igjen, men Uniteds høyreback slo inn et meget godt innlegg mellom stopperne og Schmeichel, et innlegg som tryglet noen om å lese ballbanen. Sánchez var i utgangspunktet godt plassert, men han var ikke i nærheten av å lukte innlegget.
For andre gang på en måned så var pasningen fra Pogba vakrere enn avslutningen til Rashford. Akkurat som mot Tottenham, så kombinerte de to etter en svak pasning fra motstanderlaget. Akkurat som mot Tottenham, så endte det 1-0.
Ricardo Pereira hadde denne gangen rollen til Kieran Trippier. Pogba brøt ballbanen, og nonchalant vippet ballen over Harry Maguire, Rashford tok ned ballen på vakkert vis, og hamret ballen i mål. Han pekte umiddelbart retning Paul Pogba.
United kunne mot Leicester starte med en mer sprudlende angrep, med Sánchez og Lingard som erstattere som Mata og Lukaku, og Herrera inn for Pereira – som ikke engang var med troppen.
Annonse
Ikke alle United-supportere vil være fornøyd i ettertid med valget av Sánchez, og spesielt ikke forestillingen chileneren leverte. Han så like frossen ut som temperaturen i Leicester, og Martial fikk beskjed om å varme opp bare minutter ut i kampens andre omgang.
Det kan virke som United nå har en ubestridt førsteellever under Solskjær.
Martial er foretrukket foran Sánchez, og det var oppmuntrende å se Bailly og Lindelöf sammen i midtforsvaret for tredje gang under Solskjær. Endelig holdt de også nullen.
Det positive: I sin 100. Premier League-kamp viste Rashford hva slags moden spisstype han begynner å bli. Han burde ha satt headingen etter bare fire minutter, men det gjorde ingenting med selvtilliten hans. Bare minutter senere sendte han United i føringen etter en vakker demping, og kontant avslutning.
Solskjær har gjort Rashford til sitt førstevalg på spissplass, på bekostning av Lukaku, et valg han har truffet veldig godt med.
Det negative: Alexis Sánchez startet sin første Premier League-kamp under Solskjær, men chileneren gjorde ikke mye for å endre på det faktum at Anthony Martial går rett inn og tar den plassen igjen når han er helt skadefri. Sánchez jobbet hardt som alltid, men det lille ekstra uteble hver gang han var i nærheten av ballen.
Manageren (karakter: 7): Etter å ha endret på laget mot Burnley, gikk Solskjær tilbake til laget som har fungert veldig bra for han så langt, med Herrera på midten og Rashford på topp. Solskjær fortjener skryt for at han ikke «parkerer bussen», men heller kaster innpå Martial i kampens andre omgang – dette et sterkt Leicester-press til tross.
Da Ole Gunnar Solskjær tok over styringen på Old Trafford, var Manchester United elleve poeng bak topp fire, og det ble snakket om at Rashford kanskje måtte forlate Old Trafford på et tidspunkt.
48 dager senere er United to poeng bak Champions League-spill neste sesong, og Rashford ser ut som en helt ny spiller. Hans nydelige mål mot Leicester sørget for ni av ti mulige seiere under Solskjær.
Rashford har nå seks mål på Solskjærs ti kamper, og han har gått fra benken til å være klubbens førstevalg på topp – og kanskje Englands mest spennende unge angrepsspiller.
Det er en fantastisk snuoperasjon i seg selv, og det forsterker argumentet om at Solskjær burde få jobben permanent. Nå vinner United kamper de hadde tapt under José Mourinho.
Dette er Uniteds beste rekke på bortebane siden 2012, og det er ikke bare Rashford som spiller med en nyfunnet selvtillit. Solskjær får det beste ut av (nesten) alle spillerne sine.
(…)
Harry Maguire og Jonny Evans hadde begge sjanser mot slutten av oppgjøret, men United jobbet hardt i forsvar, og hentet ut absolutt alle krefter de hadde. Denne imponerende rekken uten tap har ført til at United-spillerne nå tror at de vil vinne hver kamp.