Gratulerer, Leicester!

Tre poeng mot United på søndag ville ha vært nok. Da ville Leicester ha kunnet feire mesterskapet foran øynene på 75.000 tilskuere på Old Trafford. Isteden måtte revene nøye seg med uavgjort, og dermed ble  champagnen sendt tilbake for en ny runde i kjølen.

Neste håp var mandagens London-derby på Stamford Bridge mellom hjemmelaget Chelsea og Leicesters eneste gjenværende utfordrer til ligatittelen, Mauricio Pochettinos Tottenham.
Poengtap for sistnevnte ville være ensbetydende med at de ikke lenger kunne ta igjen Leicester i tabelltoppen.

Leicester-fansen klynget seg til håpet om en håndsrekning, mens Tottenham på sin side ikke uten videre var villige til å gi slipp på en 55 år gammel drøm. Og etter 35 minutter tok de ledelsen ved «that man», klubbens toppscorer, Harry Kane. Ni minutter senere fikk han så følge på scoringslisten av lagkamerat Heung-Min Son, og dermed så det relativt dystert ut for Leicester-leirens planer om å ooah hela natten.

Så snur alt

Chelsea nektet imidlertid å godta et nederlag som ville ha gitt gjestene håp om sitt første ligatrofé siden 1961.

Vertenes Gary Cahill var den første som tok ansvar og sendte ballen i nettmaskene bak Hugo Lloris etter 58 minutter. 25 minutter senere fulgte så Eden Hazard opp med en nydelig avslutning som fikk Tottenham til å fortvile og Stamford Bridge til nesten å revne av begeistring.

Chelsea-fansen måtte likevel finne seg i at deres enorme jubelbrøl ble overdøvet; ikke av flytrafikken til/fra Heathrow denne gang, men rett og slett av de ekstatiske scenene som utspant seg på og rundt King Power Stadium – 200 kilometer lenger nord.

Vi gratulerer Leicester City med et sensasjonelt, men velfortjent, ligamesterskap!