I dette gjesteinnlegget for united.no ser den profilerte kommentatoren nærmere på rødtrøyenes styrker og svakheter, og skisserer hva som kan gjøres for å få laget tilbake på vinnersporet.
– Strukturere angrepsspillet, eller overlate spill mot etablert forsvar til enkeltspilleres kreativitet? Det er et av de mest diskuterte spørsmål i kretser der fotballfag diskuteres. Det er et viktig spørsmål for David Moyes også akkurat nå, innleder Tjærnås, og utdyper:
Lars Tjærnås skriver for united.no
– Argumentet for struktur er grovt sett å benytte seg av den fordelen laget med ball har. De ligget ett steg foran motstander, fordi de har det eneste redskap som kan gi poeng, nemlig ballen. Hvis man i tillegg kan ha en del definerte avtaler kan man gjøre det ene steget om til to. Argumentet imot er at det kan kvele enkeltspillernes kreativitet. Taktikk i fotball har to komponenter. Det ene er en plan på forhånd. Det andre er den enkeltes valg der og da. Fotball har for mange variabler til at alt kan tegnes inn på forhånd. Hver situasjon har ulike løsninger. Derfor er spillernes valg viktigere enn planen på forhånd. Haken ved det er at en må ha spillere som er gode nok. Hvis to lag med samme plan møtes vinner laget med de beste individuelle ferdighetene ni av ti ganger.
Hva har dette med Manchester United og David Moyes å gjøre? Det har mye med begge å gjøre, fordi jeg ikke evner å se like klar gjenkjennelse, rød tråd og systematikk i noen del av spillet som i de aller fleste sesongene og kampene under Sir Alex. Jeg våger følgende spissformulerte påstand: Manchester United er det minst tydelige av topplagene i PL denne sesongen. Der byrival City flytter kantene inn, backene opp og spissene i kryssløp foran mål avhenger dette av hvem som spiller hos dere. Der Liverpool har en trekant på midten med lange avstander med ballen bak i bakre firer, og frispiller forbi ett og ett ledd er det mer komplisert å se noen gjentagelser hos de regjerende mesterne. Det er snodig. For under samme David Moyes var Everton et av de mest strukturerte lagene i ligaen. Han greide det samme som Sir Alex greide år etter år: Å få laget til å bli bedre enn summen av enkeltspillere skulle tilsi.
Annonse
Så hvorfor fungerer ikke det for samme manager i Manchester United? Det er ikke ett enkelt svar på det. Noe handler helt opplagt om psykologi, og den nedturen som måtte komme etter at en manager av Fergusons støpning forlot garderoben. Det er verdt en egen avhandling i seg selv, og skal få ligge her. Noe handler helt opplagt om uflaks med skader. Ingen lag i hele verden ville unngått å lide av skadene på de offensive nøkkelspillerne. Om dette kun skyldes uflaks, eller som enkelte hevder, for tøff og feil trening, har jeg ikke grunnlag for å mene noe om.
Det jeg kan mene noe om er mangel på struktur og samhandling til de som har spilt. I fotball henger alt sammen med alt. Det defensive henger sammen med det offensive. Vinner en ballen fra motstander høyt i banen øker sjansen radikalt for å skape noe selv. Der Moyes i Everton skapte en enhet med samtidig forflytning og korte avstander har han nå et lag der midtbanen ikke evner å gi bakre ledd god nok beskyttelse. Ingen av kantene har vist seg som stabile toveisspillere over tid, det vil si spillere som både kan skape noe bredt i banen, og samtidig ta de nødvendige defensive oppgavene.
Sammenlign de sentrale midtbanespillerne med de i samme posisjon hos verdens andre ypperste toppklubber, og dere kommer til kort. Carrick er en av mine favoritter fra ganske lang tid tilbake, men forflytningshastigheten, den som gjør at han dekker riktig rom til riktig tid er lavere. Tom Cleverley har frekvensen i bena, men ikke et sluttprodukt i form av mål eller målpoeng. Kagawa har evner, men ikke tillit, og Darren Fletcher har vunnet bare ved å være tilbake etter skadeperiode. Han har de egenskapene på sitt beste dere har enormt behov for fortsatt. Han kan starte et angrep og avslutte et angrep selv, tre trekk og seks sekunder etter at han startet det. Det vil si, han kunne det.
Det kan Juan Mata. Å hevde at han kommer til å berike dere kvalifiserer neppe til en prangende tittel som ekspert. Juan Mata har evner til å berike alle, og jeg er fortsatt forundret over at han fikk gå. Da gjenstår å finne en posisjon og rolle som gjør at han får lov til å briljere, og samtidig gjør summen bedre. Med alle friske ser jeg ingen annen mulighet enn å spille en form for 4-2-3-1. Jeg sier «en form for», fordi et system er et skall. Men å la både Rooney og van Persie spille på topp, med Mata og kanskje Januzaj i en firer på midten, det går ikke mot gode lag. Dere har ikke to sentrale midtbanespillere som evner å tette hullene etter det. Dere har heller ikke en bakre firer til det lenger.
Vinnerlag bygges bakfra. Selv med de dere har hatt på topp de siste sesongene er det minst like mye det bakre leddets evne til å stå imot et press over tid som har vunnet pokaler. Sånn ser det ikke ut nå. Mye starter etter min mening med Evra. Akkurat nå spiller han i lange perioder for seg selv, som en egen planet innenfor et system. Han er så ofte ute av posisjon at han gir venstre stopper dobbelt jobb. Jeg mener det er mye av grunnen til at det påfallende ofte har vært tomt i nærheten av den motstander som har scoret på innlegg. På sitt beste visste du at Vidic og Ferdinand hadde evnen til både å vinne ball, ta ut motstandere og dekke rom samtidig. Den evnen mangler nå, fordi det er ikke to stoppere som kjenner makkerens minste ryggmargsrefleks, og fordi det varierer for mye hvem som spiller sammen med hvem, og hvordan backene i samme ledd opptrer.
Det betyr følgende for at resten av sesongen skal bli en suksess: -Bygg et bakre ledd med relasjoner, det vil si la spillere spille kamp etter kamp sammen over tid, hvis ikke skader tilsier noe annet. -Finn de to sentralt som delvis dekker nok rom til å beskytte backfireren, men der minst en av dem kan ta lange og dype løp. Det er naivt å tro at kun de øverste spillerne kan true alene. -Finn en kant som er toveiskant. Dette kan være den mest krevende rolla i hele laget rent fysisk, og kan være nødvendig å skifte etter belastning og dagsform.
-Se på bredde og innlegg som en omvei, ikke et mål i seg selv. Det viktigste med angrepsspill er gjennombrudd, det vil si komme GJENNOM motstander. Går ikke det er omveien å komme RUNDT. Jeg føler av og til når jeg ser dere at innlegg er et mål, ikke et virkemiddel. Og: Når innleggene slås må løpene foran mål være langt mer tydelige. -De 3 som står igjen skal ha størst mulig frihet. Rooney, van Persie og Mata skal få være skapende og bruke sin kreativitet maks. Det eneste som skal være struktur hos disse er at den som er nærmest kant når ballen mistes dekker den siden til ballen er vunnet tilbake. Det kan være Rooney eller Mata. I min verden skal disse bytte på å være en hengende spiss og kant, bevege seg på en måte som gjør dem uforutsigbare og skapende gjennom 90 minutter. Hver helg. Hver midtuke, når det trengs.
Så svaret på spørsmålet jeg stilte i starten? For Manchester United: Struktur på bakre ledd, en kant og de to sentrale. Frihet på de tre trumfkortene på topp. Summen av dette heter suksess.
