Håp og forventninger…

Denne kommentaren var lederen til Lars Morten Olsen, redaktør i medlemsmagasinet United-Supporteren, til første utgave av medlemsmagasinet denne sesongen.

Det kommer digitalt på united.no denne uka, og i postkassa til dere som er Premium medlemmer.

Håp og forventninger

Av: Lars Morten Olsen

Kjenn på følelsen. Den deilige like-før-sesongstart-følelsen med alt den innebærer. Spenning, forventninger, optimisme.

Samtidig vet vi at gjennom det ni måneder lange maratonløpet vil vi også måtte gå gjennom frustrasjon, kanskje litt pessimisme, håpløshet, men også glede, jubel, fryd og til slutt forhåpentligvis ren og skjær lykke.

Det noen kaller sommerferie har også et annet navn – vakuum.

Det var i år nøyaktig 83 dager mellom FA-cupfinalen og Premier League-start. 83 dager med lesing av rykter om nye spillere, spillere på vei inn og ut, samt en pre-season som ikke gikk helt etter planen. Forhåpentligvis vil ikke den lange Kina-reisen med kun én kamp ha altfor negativ effekt for laget i sesongstarten.

Ikke det at vi er med på denne berg-og-dalbanen på grunn av trofeene. Det har aldri handlet om dem.

Drivkraften til et supporterhjerte for Manchester United er noe langt sterkere enn hungeren etter sølvtøy. Den sterke fornemmelsen av fellesskap. Der du kaster deg om halsen på en person du kanskje aldri har sett før eller aldri ser igjen, bare fordi dere instinktivt forstår at følelsene for United er de samme. Forbrødring og visshet om at han eller hun snakker samme språk som deg.

Hvor mang ganger har vi ikke hørt det? «Det er dette det handler om!» Disse ordene blir aldri sagt etter en viktig seier. Nei, setningen blir alltid kastet frem når supportere er samlet i godt lag. På puben, på reise eller når meningsfeller gjør noe annet fint sammen. Noen ganger skjer disse herlige stundene spontant, andre ganger er det planlagt.

Misforstå ikke. Det betyr ikke at vi ikke ønsker å vinne eller ikke verdsetter seirene eller nyter seierens sødme. Åh joda. Det er bare det at seirene, jubelstundene og helst pokalene er lønn for strevet. Det er vår lønningsdag. Pay day. Det er de øyeblikkene vi drømmer om når vi sover på flyplassgulv, står på overfylte tog i timevis eller vrir oss urolig gjennom natten i svettetokter etter et smertefullt tap.

Det er også sånn at det er lov å forvente gode resultater av Manchester United. Det blir ikke riktig å sammenligne dagens United med laget vi hadde i de harde 70- og 80-årene fordi United har kommet så mye, mye lenger. Forventninger må ikke blandes med å være bortskjemt. Eller forresten. Med hånden på hjertet har nok suksessårene under Sir Alex Ferguson gjort oss litt bortskjemte. Likevel: Hovedpoenget er at man skal legge listen høyt i Manchester United.

Som tidligere keepertrener Eric Steele uttalte i forrige utgave av United-Supporteren: «For Sir Alex så eksisterte ikke ordet vennskapskamp». Derfor ble det så forferdelig feil da Louis van Gaal en gang i forrige sesong uttalte at han håpet United ville ende på tredjeplass fordi det ville være en forbedring sammenlignet med fjerdeplass i 2015. Manchester United skal alltid strebe etter å vinne hver eneste kamp og hver eneste turnering klubben deltar i. Premier League, Ligacupen, FA-cupen og i år Europa League. Bare det å delta i Europa League er en lei påminnelse om at klubben vi elsker har ramlet nedenfor det trinnet vi skal kunne forvente å ligge på. Det er ikke dermed sagt at vi tror at United vinner hver turnering klubben deltar i, men det skal like fullt være målsettingen.

Det var der David Moyes og senere Van Gaal beklageligvis tok så grundig feil.

Det gjenstår å se, selvsagt, men vi både håper og tror at José Mourinho vil forstå United bedre. Historien, vinnerkulturen og de stolte verdiene. Herunder også tradisjonen for å gi unge, egenproduserte spillere sjansen. Vel og merke hvis de er gode nok.

«Er du god så er du gammel nok», som Sir Matt sa. Ikke minst håper vi at Mourinho vil forstå oss – supporterne. Vår lengsel etter jubel og glede for en klubb vi elsker så høyt. For det begynner å bli lenge siden nå. I hvert fall i vår tidsregning. Ja, FA-cupen smakte utrolig deilig, men ligaplasseringene syv, fire og fem er stygge sifre vi håper vi aldri får oppleve igjen over en treårsperiode.

Vi håper Mourinho forstår våre forventninger, lojaliteten og alt vi ofrer for Manchester United. Gjør han det er han allerede på rett spor. Manchester United er en spesiell klubb. 

Derfor ble vi også faktisk litt skuffet over listen som ble publisert i slutten av juli over hvilken klubb som er mest hatet i Premier League. United lå «bare» på andreplass etter Chelsea. Det forteller først og fremst at United har gjort noe galt. Og det har vi jo gjennom å svikte sportslig. Når rivaliserende fans trekker på skuldrene av oss er det noe som skurrer. «Hated adored, never ignored», som det heter. Det er «oss mot resten av verden»-følelsen vi ønsker å bevare.

Det hersker liten tvil om at den har bidratt til mange seirer og triumfer for Manchester United. Som Sir Alex så fint påpekte det da det for noen år siden ble kalkulert at det var to millioner Manchester United-supportere i Storbritannia. «Så fint», sa Ferguson ironisk, «så vet vi at det er 58 millioner som hater oss».

Det er noe av den stemningen og det samholdet og følelsen av felleskap vi har en sterk tro på at det blir under høstens store supporter- happening. Supporterklubben har gjennomført noen vellykkede supportertreff opp gjennom årene, og uten å ta for store ord i vår munn har tilbakemeldingene uten unntak vært positive. Vårt håp og vår ambisjon er at Supporterfestivalen 26. og 27. august blir noe helt unikt og en opplevelse for livet for alle som tar turen.

United-legenden Bryan Robson sier i intervju inne i bladet at han gleder seg stort til å komme. Det samme gjør toastmester Jason Leach, som er ansatt av Manchester United og som har sitt eget band.

«Vi skal skape Manchester-stemning», lover han.

Vi kan ikke gjøre annet enn å glede oss. Både til ny sesong og til Supporterfestivalen.

Lykke  til, kjære supporterkollega, og takk for din lojalitet.