I en liten artikkelserie skal united.no i løpet av de neste dagene presentere intervjuer med United-supportere og fotballeksperter som deler sine tanker om situasjonen i Manchester United to måneder inn i 2019/20-sesongen.
Med tre seirer på de elleve første kampene er Solskjærs United-eventyr snudd på hodet og nok en gang spør fansen seg hva fremtiden vil bringe.
Vi har derfor stilt fem åpne spørsmål til supportere og eksperter.
Her er tankene til United-Supporteren-redaktør Lars Morten Olsen.
– Hvilke tanker gjør du deg om hvordan Manchester United fremstår?
– At det ikke er godt nok. Ikke godt nok på langt nær. På meg virker det ikke som om det er en klar plan, og i hvert fall ingen plan B når laget står og stamper uten å komme noen vei.
– Det er identitetsløst og for å si det litt stygt; direkte kjedelig. Det synes åpenbart at spillerne har høye skuldre og ikke tør å prøve på å utfordre. Til sist fremstår laget helt uten lederskap, jeg mener en leder på banen.
– Hva er det som bekymrer deg mest?
– At det kan snu så fort som det gjør. Nesten over natten. I våres kunne du sette en strek før og etter Paris. Denne sesongen har det ikke vært et like klart skille, men United fremstod i hvert fall mye hvassere i starten av sesongen selv om vi fikk dårlig betalt i form av poeng.
– Det bekymrer meg også at det er så kollektiv kollaps. Det bekymrer meg at vi skaper altfor få sjanser og har altfor få skudd på mål. Før, under Sir Alex og tidlig Solskjær-periode, satt du og virkelig trodde på scoring i 90. eller 93. minutt, men nå gjør vi ikke det, og det bekymrer meg.
– Hva er problemet? Manageren, spillerne, ledelsen eller en god blanding?
Annonse
– Alt henger selvsagt sammen, men om en god fe i morgen kom med sin tryllestav og sa at den kunne bytte ut én av de tre førstnevnte i spørsmålet, er jeg ikke i tvil om at jeg ville sagt «ledelsen».
– Manchester United har dessverre eiere som er fornøyd så lenge butikken går bra økonomisk og så lenge klubben klarer å hente inn x antall maling- og nudlepartnere er eierne fornøyd.
– United har i dag en administrativ toppsjef som ikke er en fotballmann fra bunnen av, og som dessuten neppe har det nettverket av kontakter som det forgjengeren David Gill hadde.
– Men; spillertroppen er per i dag ikke god nok om vi snakker Manchester United-nivå, og det er managerens oppgave å maksimere det han har til rådighet til enhver tid, og derfor henger alt sammen.
– Ser du for deg at Solskjær fortsatt kan lykkes med prosjektet sitt?
– Ja, men det kreves også at han får full støtte fra alle hold. Supporterne, spillerne, staben, ledelsen og eierne. Det kreves også at han får tid og med det mener jeg minimum to transfervinduer til, mer sannsynlig tre eller fire.
– I mitt hode startet Solskjær-prosjektet i august 2019, ikke i desember 2018. Husk at Solskjær har en stall med spillere kjøpt inn av fem ulike Old Trafford-managere. Uten å ha sjekket, tror jeg ikke det har skjedd før i klubbens historie, og det sier litt om hvilke utfordringer han har.
– Resultatene denne sesongen har selvsagt vært for svake, men det er altfor tidlig å rasle med sablene. Selv om United ikke fikk erstattet Ander Herrera og Romelu Lukaku, er jeg glad for at vi ikke gjorde et panikkjøp like før vinduet stengte. Jeg vil mye heller vente til vi henter spillere som manageren har identifisert som sitt førsteønske.
Annonse
– Jeg tror Solskjær er manageren også når neste sesong starter, men hvis jeg tar feil: Hva da? Da har Ed Woodward hentet inn fire helt ulike managere og prøvd og feilet fire ganger. Det vil være et enormt prestisjetap for Woodward og da er vi tilbake til startruten – igjen!
– Hva skal til for at du skal finne en knagg å henge optimismen på?
– For å svare litt enkelt: Seier mot Liverpool! Det vil gi laget, fansen, og ikke minst Solskjær en enormt «boost» som betyr mye mer enn tre poeng mer på tabellen.
– Med tanke på hvordan formtabellen ser ut, er det lite som tyder på at det vil skje, men «football is a funny old game», som de sier i England…
– Hvis vi ikke slår Liverpool, kan optimisten i meg fortsatt våkne hvis vi ser en klar plan i spillet i de neste kampene, der spillerne senker skuldrene, tør å utfordre selv om de kanskje blir stoppet både en og to ganger, og ikke minst angriper slik vi så i nesten alle sommerkampene.