«Det er en forakt for fotballens grunnprinsipper»

Mandag publiserte vi Supporterklubbens standpunkt til den foreslåtte superligaen, og Dag Langerød skrev også en kritisk kommentar.

Nå har også Lars Morten Olsen, redaktør i United-Supporteren, skrevet en kritisk kommentar.

Olsen har vært Manchester United-supporter siden 1970, og har jobbet i Supporterklubben siden 2000.

Forakt og svik

Av: Lars Morten Olsen

Åtte Manchester United-spillere døde mens de kjempet for at United skulle vinne Europacupen.

Hvis United gir avkall på å delta i den samme turneringen til fordel for en såkalt superliga, ja da spytter klubben samtidig på minnene av Duncan Edwards, Tommy Taylor og de andre Busby Babes-legendene som la igjen sine liv i München i 1958.

Og de spytter på heltene fra 1968 som sørget for at United som første engelske lag vant Europacupen. Det samme med historiske, og fortsatt aldri kopierte, The Treble i 1999. Ta med gullregnet i Rotterdam og Moskva også. Og fullmånen i Stockholm. Alt det forsvinner ut av vinduet. Kjørt bort og slengt på fotballens søppeldynge. Til fordel for hva? En hul idé om en turnering som vil bli holdt kunstig i live gjennom dollar, euro, og rubler. En plastikk-turnering for plastikk-lag der alle som i et VIP-selskap går rundt og klapper hverandre på skulderen uten å måtte være engstelige for å ryke ut av det gode selskap.

Dersom det medfører riktighet at (noen i) klubben drar paralleller mellom Matt Busbys geniale og visjonære idé om å sende United ut i Europacupen i 1956 med dagens superliga, er det like historieløst som det er trist.

Aldri mer Super Boch i Portugal eller tulipaner i Amsterdam. Aldri mer Porto, Benfica og Ajax. Aldri mer noe mirakel i Paris. Aldri mer Champions League-hymnen. Og aldri mer comeback på overtid mot Bayern München. I stedet et selskap med skiltet «PRIVAT» på døren der ingen andre enn de selvutnevnte er velkomne med kamper mellom United, Arsenal, Tottenham, Liverpool, Chelsea, Manchester City, Real Madrid, Barcelona, Atlético Madrid, Juventus, Inter og AC Milan. Høres ikke det besnærende ut? Faktisk ikke. Det høres kvalmende ut. Du blir temmelig matlei hvis du blir servert gåselever til frokost, middag og kveld syv dager i uken.

Riktignok er ideen at 15 lag (inkludert de nevnte tolv) skal få være med permanent, uansett hvor dårlig de måtte gjør det, mens ytterligere fem gjennom et syltynt nåløye skal få sjansen til å kvalifisere seg. Det kan med andre ord fortsatt bli United mot eksempelvis Benfica og Ajax, men det er lett å forstå at dette blir et lite eksklusivt selskap som ekskluderer fellesskapet og nærmest tilintetgjør muligheten for at de små kan konkurrere med store og samtidig få viktige inntekter for å rykke fremover, ja kanskje til og med overleve.

De tolv klubbene, Manchester United inkludert, som har undertegnet for denne superligaen viser en forakt som er vanskelig å ta inn over seg. Deres losje, deres lukkede selskap, er en forakt for fotballens grunnprinsipper om demokrati der alle har en stemme og der alle kan beseire alle. Det er et svik for hele fotballpyramiden, og alt fotballen har betydd for enkeltmennesker, lag og lokalsamfunn gjennom 150 år. Det er en hån mot spillere, trenere og managere. Sist, men ikke minst er det ren ringeakt for fotballens sjel – nemlig supporterne.

Men for Glazer, for oljesjeiken på den andre siden byen, for oligarken nede i Knightsbridge, og alle de andre som har kokt sammen denne grenseløst egoistiske ideen, spiller alt det selvfølgelig ingen rolle. Ikke så lenge det ligger penger i det. Penger og muligheten til å sole seg i glansen av et produkt de feilaktig trodde skulle gå hjem hos supporterne.

Var Joel Glazer og de andre konstruktørene bak superligaen så naive, så lite på nivå med fotballens grasrot, at de virkelig trodde denne nyheten ville bli møtt med stormende jubel? Er de så oppslukt av sin egen fortreffelighet at skylappene med årenes løp har grodd seg fast? I så fall burde de hatt penger nok til en (ærlig) rådgiver som kunne fortalt dem at dette umulig kunne bli tatt vel imot.

Det ble som forventet unison fordømming fra vestkant så vel som østkant, fra nord og fra syd. Ikke så merkelig når ikke en eneste supporter var involvert i prosessen, noe som i seg selv er uakseptabelt. Ed Woodward skal ifølge Manchester Evening News ha lovet supportere på Fans Forum-møter at klubben ville rådføre seg med fansen før eventuelle endringer i turneringer med kontinentale lag. Det skjedde ikke …

Det er mye som er forkastelig med denne superligaen. En ting er forakt, uvitenhet og arroganse, men også tidspunktet for når de velger å breake nyheten. Det skjer mot slutten av en fotballsesong der lag, fotballspillere og fotballtrenere kjemper en heroisk kamp for å vinne titler, plasseringer som gir Champions League og Europa League, og for å unngå nedrykk. For alle disse kommer superligaen som et kraftig forstyrrende element.

Ikke det at Glazer, sjeik Mansour, Stan Kroenke og de andre bryr seg. De gir blaffen fordi de ikke evner å sette seg i en spillers eller treners situasjon, langt mindre en supporters. De er med på denne karusellen av én eneste grunn og det er at fotballen, altså toppfotballen, genererer penger og inntekter. Dette er kapitalister med stor K. Det mest motbydelige av alt, og vi er fortsatt på temaet timing, er at de gjør det midt under en global pandemi. En pandemi der vi er blitt fortalt at alle er i samme båt og at vi skal dra i samme retning. En pandemi som garantert kommer til å knekke nakken på mange fotballklubber og økonomisk såre enda flere. Midt i denne solformørkelsen som maner til felleskap og dugnad, rotter disse tolv klubbene seg sammen for så å komme opp med dette!?

Noen har pekt på starten av Premier League og sammenlignet den med superligaen. Joda, Premier League var også omstridt da den startet og med vår klubb sentral. Martin Edwards, daværende styreformann på Old Trafford, var sammen med sine kolleger i Arsenal, Liverpool, Tottenham og Everton (den gangen «the big five») arkitektene bak Premier League. De la aldri skjul på at en viktig grunn var fordi de ønsket at lagene i den divisjonen skal få større del av pengekaka for inntektene av TV-rettighetene.

Et egoistisk tankegods, det er sant, men den store forskjellen er at det aldri var tanken at Premier League skulle være et lukket selskap. Lag nummer 92 i ligasystemet, skulle i hvert fall i teorien, ha mulighet til å klatre opp og spise kirsebær med de store. Hele 49 ulike lag har spilt i Premier League til nå, og kanskje blir Brentford nummer 50?

Det skal også huskes at det for noen år siden var en idé om den såkalt 39. kampen, altså at alle lag skulle spille én kamp per sesong i for eksempel i Amerika eller Asia for å markedsføre produktet mer globalt, slik amerikansk fotball og NBA er blitt spilt på blant annet Wembley. Massive protester fra supportere satte imidlertid en stopper for det.

I 51 år har Manchester United vært mitt lag. I fem desennier har jeg flagget klubbens farger høyt enten det har vært i lykkerus av seierens sødme eller i nederlagets time. For første gang på alle disse årene kommer følelsen av skam. Det er pinlig, flaut og skamfullt at klubben med Glazer i spissen er blitt med i dette «fine» selskapet.

Takk og pris opplever ikke Matt Busby og Jimmy Murphy denne skammens time. Det er ille nok at Alex Ferguson fikk nyheten servert mens han satt på sitt kjære Drømmenes Teater der han har ledet United til så mange lykkelige stunder i Champions League. Tenk om United hadde hatt vært sterke nok til å si nei sånn PSG, Borussia Dortmund og Bayern München gjorde. Stått med hevet hode og sagt at av respekt for supporterne og klubbens fine og stolte tradisjoner blir vi ikke med på dette. Men nei … I stedet fremstår klubben som en grisk og egoistisk person uten moral og med tapt integritet, med en glassmanets ryggrad uten å kunne se seg selv i speilet.

Kjernen i problemet, sett fra Englands ståsted, er at engelsk toppfotball i dag blir styrt av utenlandske kapitalistiske krefter som ikke har den ringeste kunnskap eller interesse for hvorfor engelsk fotball står så sterkt.

Eierne til de seks engelske lagene som sier de vil være med på galskapen er fra USA (Arsenal, Liverpool og Manchester United), Russland (Chelsea), Abu Dhabi (Manchester City), samt Tottenham, som fortsatt er på engelske hender. Det er eiere som har latt seg lokke til England på grunn av Premier Leagues suksess.

Ironien er at hvis de starter opp denne superligaen så ødelegger de sitt eget produkt. På sett og vis sager de av den grønne greinen de sitter på. Men det forstår de selvsagt ikke. Ikke før de faller.