Full støtte! Ole Gunnar Solskjær har samtlige i ryggen når han tar fatt på den krevende oppgaven med å snu den enorme «oljetankeren» som er ute av kurs.
Spillere, trenere, støtteapparat, alle de andre hardtarbeidende menneskene på Carrington og Old Trafford, og sist, men ikke minst, supporterne.
Ja, kanskje til og med det til tider krasse og nådeløse pressekorpset.
Så bred støtte hadde Solskjær neppe da han tok over Cardiff. Han er blitt både eldre og klokere siden den gang, og om ikke Cardiff-jobben ga mange poeng, så ga det garantert nordmannen en god porsjon erfaring.
Den lærdommen er god å ha med seg når han gir seg i kast med den enormt store jobben som manager for Manchester United Football Club.
Annonse
Vi snakker om verdens største fotballklubb og en av verdens største merkevarer.
Er Solskjær sterk og tøff nok til en så stor oppgave? Er han modig nok til å stå imot barske personligheter med store egoer i garderoben og på treningsfeltet?
Tiden vil vise, men mitt tips er ja.
STERK NOK: Lars Morten Olsen tror Solskjær har den mentale ballasten som trengs.
Slik jeg har lært Solskjær å kjenne, etter å ha møtt ham mange ganger siden det første møtet i 1996, er at han har selvinnsikt nok til ikke å ta jobben hvis han hadde vært i tvil om han kunne mestre den.
Solskjærs første utfordring på Carrington er å få smilet tilbake spillerne imellom. Skape energi og optimisme. Løse opp i eventuelle klikker som måtte være i spillertroppen. Få dem til å forstå at her er det én for alle, alle for én.
Det var derfor Ferguson kunne sette seg ned med en kopp te med skurehjelpen, kantinepersonalet eller vindusvaskeren Geoff. Ferguson forstod at hvis alle, absolutt alle, dro i samme retning, ville man vinne tautrekningen. Manchester United var i generasjoner sett på som en familieklubb, til tross at vi snakker om en klubb som har firesifret ansatte. Ingen baksnakking, ingen klikker.
Annonse
«Det er kanskje vanskelig å komme på innsiden her, men når man først er inne så er man inne i varmen og man merker at alle tar vare på hverandre.»
Noe i den retningen sa Solskjær til meg en gang vi satt og snakket sammen på Uniteds treningsfelt. Han hadde fått Manchester Uniteds DNA inn under huden. Blitt vevd inn i Manchester United-mønsteret.
TO UNITED-MANAGERE: Men hvem hadde trodd det den gangen?
Dessverre er det tegn som tyder på at United har mistet noe av familiefølelsen de senere årene. Det påstås at hverken Louis van Gaal eller José Mourinho brydde seg spesielt med folkene «på gulvet». Ja, med portugiseren var det visst sånn at det ble skapt en fryktkultur for manageren blant de ansatte.
Sir Alex var et unikum, en av en million, og det vil være urettferdig både mot han og Solskjær å tro at ting nå blir akkurat som under Fergusons regjeringstid.
Likevel; Solskjær så og lærte hvordan det fungerte. Først som spiller i elleve år, deretter som trener i Fergusons støtteapparat i tre og en halv sesong. Ferguson prentet det inn i Solskjær og alle andre at ingen lenke er sterkere enn det svakeste ledd. Det er verdier som det som Solskjær har med seg som ballast når han starter jobben.
Da Ferguson startet jobben, samlet han samtlige i gymsalen på det gamle treningsfeltet The Cliff og ga beskjed om at alle startet med blanke ark og at alle ville få en fair sjanse.
Hvorvidt Solskjær samlet alle i gymsalen vites ikke, men jeg er overbevist om at han gir samtlige sjansen til å starte med blanke ark uansett hvilke konflikter som måtte ha vært der før Solskjær ankom.
En spiller som hadde et konfliktfylt forhold til den forrige manageren er Paul Pogba. En spiller det ryktes om at «ikke hadde lyst til å reise den lange veien til Southampton bare for å spille en fotballkamp». Slik holdning, hvis det stemmer, vil aldri bli tolerert av Solskjær. Pogba sitt ego har antakelig vokst siden Solskjær trente han (og Jesse Lingard) på reservelaget, men det er likevel en stor fordel at nordmannen kjenner Pogba fra før.
Annonse
BLANKE ARK: Lars Morten Olsen tror Paul Pogba får starte med blanke ark under Ole Gunnar Solskjær.
Personlig ledelse, også kalt «man management» var noe av Sir Alex Fergusons sterkeste sider, og muligens en av José Mourinho sine mindre bra egenskaper. Også på dette feltet tipper vi Solskjær har tatt med seg mye viten og klokskap fra sin tidligere læremester.
Det er de som påstår at Solskjær kan gå til oppgaven uten noe press fordi jobben «bare» er midlertidig.
Tull og tøys.
Selvsagt er Solskjær under press. Han er under et enormt press! Han skal levere varene hver eneste dag. Forventningene er skyhøye.
Supportere og journalister husker hvordan han panget inn mål på bestilling som spiller. Det siste han gjorde før han la opp som spiller var å løfte Premier League-pokalen i 2007.
Dessuten vet Kristiansunds store sønn hvor stor klubb Manchester United er. David Moyes forstod etter sigende ikke hvor stor klubb United egentlig er, men Solskjær vet. Han er fullt klar over at det er en klubb som har 659 millioner supportere verden over og at det er klubb som omsetter for 590 millioner pund i året.
Og ikke minst: At andreplass blir sett på som nederlag.
Ryan Giggs opplevde en del tunge tap i sin tid som spiller i United, men fortalte meg at ingen av disse tapene gikk så mye inn på ham som det han opplevde som manager våren 2014 da laget røk for Sunderland. Legg da til at sesongen var kjørt, Giggs var kun midlertidig manager i noen få uker og United egentlig ikke hadde noe å spille for. Likevel tok Giggs tapet altså såpass tungt.
«All planleggingen, alt vi hadde gjort hele uken kjentes bortkastet», fortalte Giggs.
Sånn vil også Solskjær føle det når han får sitt første tap. Det er snakk om topp profesjonelle trenere, perfeksjonister som setter sin ære i å få gode resultater.
Sir Alex Ferguson omtalte en gang managerjobben som verdens mest ensomme jobb. Også det skal Solskjær få kjenne på kroppen.
Annonse
ENSOM JOBB: Ole Gunnar Solskjær blir Uniteds ansikt utad de neste månedene.
Ja, han har gode støttespillere i først og fremst Mike Phelan, Michael Carrick og Kieran McKenna, men hvis ting ikke går veien er det på Solskjær alle kommer til å peke på. Det er han som må stå til ansvar for laguttak, spill og resultater.
Annonse
Selv om vi er mange som er optimister på vegne av Ole Gunnar Solskjær sin retur til Drømmenes Teater, er det på ingen måte noen suksessgaranti. Som han selv sa til meg en gang: «I fotball og kirurgi er ingenting sikkert».
Han satser høyt når han tar over en så stor jobb som Manchester United, men samtidig var det en mulighet som han ikke kunne takke nei til, og uansett vil jobben gi en nærmest uvurderlig erfaring å ta med seg videre.
Apropos videre. Det er neppe hugget i stein at jobben bare er midlertidig.
Tenk om det finnes en gjensidig forståelse mellom partene at det er en slags seks måneders prøvetid, akkurat som i en hvilken som helst jobb? Hvis dette blir en suksess, at Solskjær får laget til å spille «the United way», at smilet og energien kommer tilbake i troppen, og at dette igjen leder til bra resultater, er det da så sikkert at Solskjær etter endt sesong reiser hjem til Norge og Ed Woodward søker etter en ny permanent manager? Kanskje kommer United til å se at Solskjær, per 2019, er rett mann for jobben? Det har definitivt skjedd større overraskelser i fotball enn om det skjer.
Det er aldri en gledens dag når Manchester United sparker en manager fordi det er et bevis på at klubben har feilet. Etter tre bom på litt over fem år, var det åpenbart at noe annet måtte skje. Det trengtes helt ny medisin. Klubben var tvungne til å se etter andre løsninger. Mange mener at United et sted på veien har mistet både kontinuitet og identitet etter at Sir Alex Ferguson holdt sin emosjonelle tale i regnet på Old Trafford en trist maidag i 2013.
Selv om det var Ferguson som også anbefalte David Moyes, lukter det Ferguson lang vei av Solskjær-ansettelsen. Jeg tror at Woodward & Co. har rådført seg med den gamle managerkjempen.
Ferguson hadde sikkert sett seg lei av å se klubben han elsker så ute av kurs som den gamle «oljetankeren» nå var. Ferguson, og flere med ham, ville ha inn United-blod igjen.
En som forstår Manchester United.
En som vet hva U-NI-TED står for.
En som er ydmyk, men like fullt sterk.
En som har meningers mot og som klarer å stå oppreist i stormen.
En som har lært den «oss mot resten av verden»-innstillingen.
En som kan svinge inn hoveddøren på Carrington og gi resepsjonsdamen Kath et god-morgen-kyss på kinnet, like fullt som han kan ha en real utblåsning i pausen under en kamp om det kreves.
En som forstår supporterne og fansens drømmer.
En som er livstidsmedlem 1999 i Supporterklubben og som fikk tilnavnet «legend» av lagkameratene på slutten av sin spillerkarriere.
