Dette var lederen i forrige utgave av medlemsbladet United-Supporteren, skrevet av redaktør Lars Morten Olsen.
Hjem, kjære hjem!
– Det er en utfordring som vil strekke seg over flere sesonger, og det er ikke sikkert at den lar seg løse uten at vi må flytte ut for en periode.
Det var bare en enkel setning.
Annonse
Kanskje formulert litt klønete, eller muligens ikke helt gjennomtenkt. Uansett var det en setning som sendte gysninger langt nedover ryggen på mange Manchester United-supportere.
Det var klubbdirektør Richard Arnold, klubbens «group managing director», som uttalte det i et intervju med journalist Andy Mitten.
Det Arnold snakket om var en utvidelse av Old Trafford. Det er for så vidt ingen nyhet, fordi klubbens administrative ledelse i mange år har sett på arkitektoniske muligheter for å bygge ut den den gamle hovedtribunen som nå heter Sir Bobby Charlton Stand.
Det som imidlertid var nytt fra Arnold var at United nå faktisk tenker tanken å flytte ut av Old Trafford mens arbeidet pågår.
Drømmenes Teater har vært oppbygget, ombygd og utvidet en rekke ganger.
Den seneste store utvidelsen var fra sommeren 2005 til våren 2007 da kapasiteten øket fra snaut 68.000 til 76.000 tilskuere (den har siden krympet med ca 1000). Før det igjen bykset fra ca 55.000 i den berømte Treble-sesongen 1998/99 til 67.000 i 2001.
Bygningsarbeiderne hadde pause under kampene, men bortsett fra det ble det jobbet omtrent døgnet rundt syv dager i uken. Akkurat som når man pusser opp hjemme var det litt utrivelig mens det sto på, men sluttresultatet ble fint.
Det å flytte ut mens arbeidet pågikk ble aldri vurdert.
Annonse
Det bekreftet daværende kommunikasjonssjef Paddy Harverson, og sa til undertegnende at «Old Trafford vinner kanskje aldri noen skjønnhetskonkurranse, men det var prisen vi måtte betale for å holde stadion åpen under byggingen.»
Nå tenker altså klubben annerledes. Selv om det er langt dit og ennå bare en eventualitet, er det bekymringsverdig at tanken om å forlate vårt hjem i det hele tatt streifer Richard Arnold, Ed Woodward & Co.
Det er riktig at United har spilt hjemmekamper på andre arenaer tidligere. Her er listen:
Alle 73 hjemmekamper januar 1945 til mai 1949 Maine Road, Manchester City med unntak av:
Liverpool (H) 24. januar 1948: Goodison park, Everton
Charlton (H) 7. februar 1948: Leeds Road, Huddersfield
Deretter:
12. september 1956: Anderlecht 10-0 Maine Road, Manchester City
Annonse
17. oktober 1956: Borussia Dortmund 3-2 Maine Road, Manchester City
6. februar 1957: Athletic Bilbao 3-0 Maine Road, Manchester City
20. august 1971: Arsenal 3-1 Anfield, Liverpool
23. august 1971: West Bromwich 3-1 Victoria Ground, Stoke
5. oktober 1977: St. Etienne 2-0 Home Park, Plymouth
De gangene var det vært helt andre krefter som tvang United bort fra Old Trafford.
For å ta den siste først.
Etter tilskuerbråk under bortekampen mot St. Etienne ble United av UEFA beordret til å spille hjemmekampen minst 200 kilometer fra Old Trafford.
I en æra hvor Red Army muligens var mer beryktet enn berømt, var det ingen London-klubber som tok sjansen på å være arrangør, men gode, gamle Plymouth Argyle stilte opp.
De to august-kampene 1971 ble spilt på Anfield (!) og Victoria Ground fordi det var blitt kastet kniver (!) mot borteseksjonen i siste hjemmekamp sesongen før.
Grunnen til at de tre E-cupkampene i 1956/57 ble spilt på Maine Road var fordi flomlysene ennå ikke var ferdig installert på Old Trafford.
Annonse
Uniteds hjemmebane ble kraftig rammet av tyske bomber under 2. verdenskrig. Da fotballen begynte å rulle igjen etter krigen måtte United finne en annen bane mens omfattende reparasjonen pågikk. Maine Road i Moss Side ble Uniteds midlertidige hjem i fire lange sesonger.
11. mars 1941: Hovedtribunen på Old Trafford, morgenen etter å ha blitt truffet av tyske bomber.
Var City bare en veldig snill nabo som åpnet sine dører for en granne i nød? Nja, det kommer an på hvordan man ser det.
Ifølge Geoffrey Green’s bok «There’s only one United» måtte United betale en leie på 5.000 pund per sesong. Det høres ikke all verden ut, men United var allerede hardt presset økonomisk etter bombeherjingene. United måtte også dele billettinntektene med huseier, og det i en tid hvor fotballhungrige United-fans gikk mann av huse for å se sitt lag. Eksempelvis kom det over 80.000 både mot Bradford og Yeovil i FA-cupen i 1948/49.
Med unntak av de nevnte tilfellene har Old Trafford har vært klubbens hjem siden åpningskampen 19. februar 1910.
Veldig mange klubber har bygget nye arenaer, men det sitter så mye sjel og historie i veggene på Old Trafford at det bør være klubbens hjem for all fremtid.
Det var her Matt Busby startet jobben med å bygge opp laget som ble kjent som Busby Babes.
Det var her Duncan Edwards spilte sin første offisielle fotballkamp.
Og Bobby Charlton.
Det samme med Denis Law og George Best.
Det var her Eusebio briljerte under VM 1966.
Det var her ekstatiske fans bar Bryan Robson på gullstol etter 3-0-bragden mot Barcelona og Maradona.
Det var her Ryan Giggs med tårer i øynene takket supporterne etter sin 963. og siste United-kamp.
Annonse
Det var her Eric Cantona spilte sin siste fotballkamp i livet.
Og det var her voksne menn gråt da Sir Alex Ferguson holdt sin avskjedstale i regnet etter snaut 27 år som manager.
Som tidligere klubbsekretær Ken Ramsden har sagt: På Old Trafford kan du nesten høre mursteinene snakke.
Selvsagt må Drømmenes Teater samtidig holde tidens tann, være i ett med den moderne utviklingen, vedlikeholdes og rustes opp jevnlig.
Vi har også tidligere her på lederplass gitt uttrykk for at Old Trafford bør utvides. Imidlertid bør klubbens ledelse bestrebe seg på å spille hjemmekampene på Old Trafford mens ombygging og eventuell utvidelse pågår.
Klubben har klart det før, og bør klare det igjen selv om det så går ut over «skjønnheten», som Paddy Harverson uttrykte det.
Hvis United skulle flytte midlertidig et sted mens byggingen pågikk er det naturlige spørsmålet «hvor?»
Det mest nærliggende svaret må være… Manchester City (igjen). I motsetning til etter krigen eier imidlertid ikke City sin arena nå, så leie der måtte ha gått til Manchester by.
Skjønt, det er ikke sikkert at det er aktuelt å leie hos en konkurrerende Premier League-klubb, det være seg City eller noen annen, fordi det kreves så mye organisatorisk og arrangementsmessig i forkant av kamper i disse dager.
Muligens er Wembley eneste alternativ? Der Tottenham som kjent spiller denne sesongen.
Men Wembley ligger i London så det er ikke aktuelt, tenker kanskje du – og jeg. Men vet vi hvordan toppdressene i klubben tenker?
Klubbens maktelite med Woodward i spissen er allerede i London. Nærmere bestemt Mayfair vis-à-vis Ritz Hotel. Det er så fjernt fra mursteinrekkehusene i arbeiderklassestrøket i Salford og Stretford som det går an å komme.
Er det så usannsynlig at toppledelsen med eierne Glazer i spissen ville sett på dette som en gylden mulighet til å sette United i et – for dem – enda bedre utstillingsvindu og samtidig forsterket klubbens globale merkevare?
Den som lever får se, men vi hadde ikke blitt sjokkert. Håpet er at det aldri skjer. Det vil i så fall være en forakt for klubbens lokale supportere, tradisjon og historie.
Et ordtak sier at en engelskmanns hjem er hans slott.
Og Manchester Uniteds… det er OId Trafford.
Det er vårt hjem, kjære hjem. Old Trafford har vært Uniteds hjem i 108 år og bør være det i de neste 108 år også. Minst!
