Det er nok nå, Van Gaal

Dette var lederen i United-Supporteren nummer 7, 2015/16. Som medlem kan du lese bladet her.

Det er nok nå, Van Gaal

Leder i United-Supporteren nr 7 2015/16, av redaktør Lars Morten Olsen

Noen tror det handler om politikk. Andre peker på økonomi.  Enkelte hvisker til og med kameraderi, prestisje eller intern maktkamp.  Tja, uansett hva man måtte tro kan det neppe være av sportslige grunner at Van Gaal fortsatt er United-manager.

Det er opplest og vedtatt at United bommet stygt med valget av David Moyes. Etter nesten to år under Van Gaals ledelse er det bare å holde opp hendene og innrømme at også Van Gaal ble feil. Ledelsen, med adm. dir. Ed Woodward som hovedansvarlig, hadde ballen på straffemerket og skjøt utenfor. Igjen. Disse linjer er skrevet få dager før semifinalen mot Everton, men uansett utfall i FA-cupen og i ligaavslutningen må styret innse at to år med Van Gaal er nok. Det mangler ikke akkurat på begrunnelser til å rettferdiggjøre en avskjedigelse.

Hør bare: Van Gaal overlevde rekken med åtte kamper uten seier i desember. Ikke siden førjulsukene 1989, hadde United gått åtte kamper på rad uten seier. I denne grusomme perioden før jul var det også fire tap på rad. Ikke siden november 1961, da Matt Busby var midt i jobben med å gjenreise klubben etter München-tragedien, hadde United tapt fire strake kamper.

Wolfsburg, Bournemouth, Norwich og Stoke… Det er ikke akkurat tungvektere, er det vel?

Bournemouth og Norwich var nyopprykket, og ikke siden august 1989 hadde United tapt hjemme for Norwich. Mot Wolfsburg, der United måtte vinne, tok Van Gaal sitt famøse spillerbytte da han erstattet Juan Mata med en kamprusten Nick Powell. Powell hadde én eneste United-kamp på drøye to år før innhoppet mot Wolfsburg, og det var 0-4-tapet for Milton Keynes i august 2014, nok en ydmykelse under Van Gaal.

Nederlenderen overlevde Uniteds exit i hva som ble regnet som den enkleste Champions League-gruppen United kunne havnet i.

Han overlevde hjemmetap for Middlesbrough i Ligacupen (og altså MK Dons året før).

Han overlevde da et samlet Old Trafford buet ham inn i spillertunnelen etter det det pinlige 0-1-tapet for Southampton da United hadde ett fattig skudd mot mål.

Van Gaal overlevde til og med da United ble latterliggjort av en 17 år gammel klubb fra Herning.

Han overlevde etter at United i 2015 for første gang siden 1935 presterte å tape to ganger på rad for Swansea.

Han overlevde 0-3 for Arsenal så vel som Tottenham, det største tapet for Spurs på over 20 år.

Ja, Van Gaal overlevde til og med det flaue 0-2-tapet for Liverpool på Anfield, av alle steder, da det virket som om ingen i United-drakt forstod hvilken motstander vi møtte. Kanskje ikke så merkelig når manageren på forhånd presterte å si at han ikke anså Liverpool som noen fiende, bare en hvilken som helst motstander, og at en seier mot West Bromwich var like gledelig.

Legg så til at han har brukt penger som en flåte med fulle sjømenn. Eller i hvert fall som ingen manager før ham i Uniteds historie.

Mens David Moyes kjøpte spillere for 77 millioner pund har Van Gaal handlet for 140 millioner pund NETTO. Til sammenligning brukte Sir Alex Ferguson 126 millioner pund totalt i sine åtte siste år som manager, åtte år med fem ligagull og Champions League-pokal.  

Det har definitivt vært ganger hvor vi kunne trengt Fletcher og Evans, i garderoben i det minste, til å forklare hva Manchester United handler om.

Chicharito scorer omtrent for moro skyld i Bundesligaen, der Kagawa til nå har tosifret både mål og assists.

Ex-Reds vi har snakket med klør seg ennå i hodet over hvorfor Van Gaal solgte Welbeck, og hvorfor Rafael fikk sjansen bare syv ganger før det var adeus.

At Van Gaal fortsatt er manager i United fortoner seg som et mysterium på størrelse med Nazca-linjene i Peru eller Bermuda-triangelet.  I Spania ville fansen ha viftet med tusenvis av hvite lommetørklær for lengst. I Italia, der supportergrupperinger har stor makt, ville det være store demonstrasjoner utenfor treningsfeltet.

Noen mener at United ikke skal avskjedige Van Gaal med begrunnelse i at Manchester United ikke er en «sacking club». Altså at United ikke er en klubb som sparker manager i tide og utide.

Det er feil.

Og nettopp at United er en klubb som ikke sparker managere er kanskje den største myten av dem alle. I United-historien er det siden 1945 kun to unntak fra regelen. To!

De var til gjengjeld så store managergenier at ingen klubbeier eller styreleder ved sine fulle fem ville gitt dem sparken. United traff gullfuglen to ganger, og beholdt selvsagt både Sir Matt Busby og Sir Alex Ferguson til de gikk av etter eget ønske. Uniteds øvrige managere derimot ble aldri gamle i jobben. Wilf McGuinness, Frank O’Farrell, Tommy Docherty, Dave Sexton, Ron Atkinson og David Moyes er seks managere som i snitt satt 35 måneder i sjefsstolen på Old Trafford. Ikke fullt tre år en gang…

Moyes blir aldri noen rettesnor, men det kan nevnes at United under ham i snitt registrerte 1,65 mål per kamp i ligaen. Med Van Gaal som manager er tallet til sammenligning 1,43. Målsnittet i ligaen denne sesongen derimot er skremmende lave 1,21 (per 19. april). Når Opta er blitt en grøsser er det noe galt, men statistikk-siden fortalte nylig at United ligger på 92. plass av Europas 98 største klubber i skudd mot (ikke på) mål! Stusselige 7,5 ganger per kamp forsøker United seg på et skudd under Van Gaals ledelse.

Det desidert mest gledelige denne sesongen har vært at hele ni juniorspillere har fått sin A-lagsdebut. Spesielt Borthwick-Jackson, Rashford og Fosu-Mensah har imponert stort. For en klubb med store og stolte tradisjoner med å få fram egne spillere, er det godt å vite at produksjonsbåndet fortsatt ruller og går. Men hvor mange av disse ungguttene er Van Gaals geniale handling alene? Det handler nok mer om solid grunnarbeidet lagt ned av blant andre Paul McGuinness, Nicky Butt og Warren Joyce, samt at Van Gaal, som følge av skader og egne dumme spillersalg har vært tvunget til å hente fram disse herlige talentene.

Mange bitre tap til tross; det mest skuffende har likevel vært selve tristessen. Vi snakker om MÅTEN Manchester United har fremstått på.

Laget har ikke lignet på United i det hele tatt der fart, bevegelse og risiko er nøkkelord. De er blitt erstattet av filosofi, prosess og «possession», for å Van Gaalske språket litt. Du vet noe er feil når det mest vanlige resultatet på Old Trafford er 0-0, like mange ganger (seks) som 1-0 (per 19. april).  

Det er ikke akkurat oppmuntrende å høre spillere fra klubber som West Ham, Middlesbrough og Southampton uttale at United har mistet fryktfaktoren.  Ex-Red Danny Higginbotham mener at United under Van Gaal bruker mer tid på å bekymre seg om motstanderen enn å la motstanderen bekymre seg over United.  Det virker som lysår siden Fergies berømte «team talk» da han før en kamp kort og godt sa: «Lads, it’s Tottenham.»

Van Gaal har sagt så mye snodig at det sikkert vil komme en «best of»-samling den dagen han slutter. Som da han sa at vi United-supporterne ble påvirket av Paul Scholes’ kritikk. Nei, Louis, samme hvor høyt vi beundret fotballgeniet Scholes, har vi egne øyne, egne meninger og egen oppfatningsevne.  Når Van Gaal sier «vårt mål er å bli nummer tre fordi vi ønsker å gjøre det bedre enn i fjor», røper han dessverre at han heller ikke har forstått Manchester United. Mon tro hva Ferguson tenker? Han som påla Aberdeens programredaktør å fjerne klubbens andreplasser i ligaen og i cupen fra siden med meritter fordi andreplasser i Sir Alex’ hode ikke teller.

Den kvelden, hvor det ikke ble spart på rødvin, snakket Van Gaal ustanselig om hvor avgjørende nederlaget for Chelsea ble for Uniteds tapte ligagull, men glemte å nevne at United havnet 17 poeng etter. «Hva jeg ønsker å si, er at vi er veldig nær (ligagull)», konkluderte Van Gaal.

Den nakne, brutale sannheten sier dessverre noe helt annet.

Den forteller at United ikke er nær i det hele tatt! Heller ikke at United er noe nærmere enn i fjor.  Det er nok nå, Van Gaal.  United er kanskje din jobb, men for oss er Manchester United så mye mer. For oss er United livet, følelser, lidenskap og kjærlighet. Du kan gå nå!