Jeg har sett United spille både i Østen og så godt som hele verden, men Oslo var likevel annerledes. Det er ikke det enorme skrikende stjernefokuset som du ser fra tenåringer en del andre steder, men en dypere kjærlighet til selve klubben enn bare stjernene.
Annonse
Det var strålende å tilbringe én dag i Oslo.
Alle påpekte hvor fantastisk deilig og varmt det hadde vært dagen før, men på kampdagen ble det lett regn. Det var imidlertid strålende mennesker, deilig mat og personlig likte jeg veldig godt Akershus festning som ser ut over havneområdet – mens David May tuslet forbi på vei til lunsj.
Mens vi kikket rundt fikk vi konstante påminnelser om at United var i byen. Det var kø for å få kloa i drakter utenfor Scotsman, mange fans som var ikledd United-tøy, folk som solgte half-n-half-skjerf og til og med en Arsenal-supporter som forsøkte å erte på seg noen United-supportere.
Da vi ankom stadion begynte det plutselig å regne mye, men fans stoppet likevel for å kjøpe United We Stand-fanzinet til Andy Mitten – noe som er et tegn på at nordmenn verdsetter genuin innsikt og perspektivet til de supporterne som går på kamp i stedet for bare de siste overgangsryktene.
Outside the ground in Oslo with the last few summer United We Stand mags. Come and say hello. pic.twitter.com/oyZmAFsn9G
På innsiden av arenaen var vi heldige nok til å få plass i et eget United-område, hvor det var en blanding av ansatte, tidligere spillere og gjester.
Ronny Johnsen var stjernegjesten for nordmennene der, og hele kvinnelaget tuslet også rundt omkring i forkant av sin kamp i Oslo. Noen av de mer høytstående lederne snakket i kulissene om mulig breaking news på spillerfronten, og de virket trygge på at ting kom til å skje raskt.
Noen yngre stortalenter, unge spillere som er ønsket på Uniteds akademi, var også til stede med sine familier og agenter. Det var spesielt én av dem, fra Skandinavia, som skal være veldig høyt ansett av Uniteds speidere.
Etter kampen – som ikke ble spesielt minneverdig – så forsvant de fleste ganske raskt, men vi ble igjen sammen med noen av de ansatte i klubben og noen av familiemedlemmene til spillerne.
Annonse
Mange av dem reiser verden rundt for å være i nærheten av barna (spillerne) sine. De har tilbragt sommeren i Perth, Singapore og Shangahi på egen regning, men egentlig så godt som uten å se barna (spillerne) sine. De ønsker jo ikke å forstyrre dem, men samtidig ønsker de å være i nærheten hvis det skulle være noe.