Sist uke kom bekreftelsen om at Alex Greenwood forlater Manchester United til fordel for Lyon.
United mister dermed sitt førstevalg på venstrebacken – spilleren vi kåret til årets spiller for United-kvinnene i 2018/19-sesongen – til den franske storklubben.
Det er vanskelig å laste verken klubb eller spiller for at det endte slik, for dette var en mulighet det var vanskelig for Greenwood å skulle takke nei til.
Suverene Lyon
Annonse
I kvinnefotballen er ikke Lyon en klubb en så enkelt takker nei til.
Lyon har vunnet Champions League i fire år på rad, og seks av de siste ni årene (de tapte i tillegg én Champions League-finale i løpet av de ni årene). For Greenwood er dette et enormt steg opp, en fantastisk mulighet til å bli en del av Europas beste lag, og en mulighet hun kanskje ikke vil få igjen.
I en ideell verden skulle hun nok gjerne prøvd å sørge for å lede Manchester United til den type suksess, men hvor sannsynlig er egentlig det? United har sannsynligvis et godt stykke igjen opp til de aller beste i England, og ingen engelske lag har vært i Champions League-finalen siden 2007.
Veien frem er altså lang, mens i Lyon er veien kort til store og karrieredefinerende triumfer.
Hun har nok heller ikke vokst opp med en drøm om å vinne Champions League med Manchester United. Greenwood er scouser, og vokste opp som Liverpool-supporter.
Lederen Greenwood
Annonse
Greenwoods mørke fortid som Liverpool-supporter, hindret henne uansett aldri i å gjøre en god jobb for Manchester United.
Vi kåret henne til årets spiller, og fikk delt ut Vikingskipet til henne da hun gjestet Oslo sammen med United i slutten av juli.
At vi endte opp med å gi Greenwood prisen, handlet om flere ting:
Hun skilte seg ikke veldig ut spillemessig, men hun var en av mange som gjorde det veldig bra. Det var vanskelig å skille mellom de seks-sju beste.
Greenwood var en meget god servitør – bare Kirsty Hanson hadde flere målgivende.
Greenwood gikk foran med riktig innstilling – Casey Stoney var ikke fornøyd med seier om laget slapp seg nedpå etter hvert som tallene på måltavla viste en komfortabel United-ledelse, og Greenwood var en av spillerne på banen som ble en tydeligst representant for denne innstillingen.
Men like mye som dette, handlet det også om generelle lederegenskaper. Manchester United så ut som et lag allerede fra starten av sesongen, noe som er ganske imponerende med tanke på hvor kort tid Casey Stoney hadde på seg til å bygge et helt nytt lag.
Mest av alt reflekterte dette godt på Stoney, men det er naturlig å gi en honnør til lederskikkelsene blant spillerne også for dette. Det var ikke selvsagt at United skulle fremstå slik fra første øyeblikk.
Kanskje vil Greenwood bli savnet mer som leder enn som spiller.
Hun har vært en god spiller for United, men hun har vært en strålende kaptein.
Annonse
Ikke et åpenbart valg for Lyon – eller England
Det er nemlig litt overraskende at Lyon gikk for Greenwood – hun er ikke nødvendigvis det åpenbare valget for en klubb som Lyon.
Molly Hudson i The Times omtalte det som et panikk-kjøp av Lyon, etter at de ikke fikk tak i spilleren de egentlig ønsket seg.
Rich Laverty sa til oss at han ikke så bort fra at det kunne bli bare én sesong for Greenwood i Lyon – hun har nemlig bare fått en ettårskontrakt, og hun skal kjempe med 18 år gamle Selma Bacha om venstrebackposisjonen. Kanskje er Greenwood bare ment å være en såkalt «stop-gap»-signering – en midlertidig løsning frem til Bacha er klar.
– At Alex har fått en ettårskontrakt viser at de ønsket seg en rutinert spiller som kan gi Bacha muligheten til å utvikle seg i bakgrunnen, forklarte Laverty.
Greenwood er ingen dårlig fotballspiller, men hun er heller ikke et åpenbart valg for Lyon, i motsetning til England-kollega Lucy Bronze. Bronze er kanskje verdens beste back, men for England i VM var ikke venstrebackposisjonen et av lagets sterke punkt. Greenwood har begrensninger defensivt, og ble vraket av landslagssjef Phil Neville i både kvart- og semifinalen.
Det var heller ikke et særlig kontroversielt valg av Neville.
At Greenwood ikke er et åpenbart valg for Europas beste lag, er nok enda en grunn til at Greenwood reiste nå. Det er ikke så sannsynlig at hun ville fått en slik sjanse igjen.
Hun er høyt respektert, men var altså ikke et åpenbart valg på en problemposisjon for England.
Hva nå?
For United er det uansett selvsagt en nedtur at Greenwood forsvinner, siden hun ville vært et åpenbart valg på venstrebacken.
Annonse
Generelt er nok backposisjonen der United er dårligst forspent per dags dato – det ville vi nok også sagt før Greenwood forlot klubben. Kirsty Smith og Martha Harris gjorde begge en grei jobb der sist sesong, og det kan selvsagt være at spillere som Kirsty Hanson og Leah Galton kan vikariere der (som i Oslo), men verken kvaliteten eller kvantiteten er helt på topp.
Det vil slik sett være overraskende om United er ferdighandlet. Minst én back bør inn, om ikke det er noen åpenbare interne kandidater som også kan spille i den posisjonen, uten å ha spilt der for United tidligere.
Ellers har Casey Stoney et tøft valg fremfor seg når det gjelder kapteinsrollen. Det er egentlig ingen som skiller seg ut som en åpenbar kandidat sett utenfra.
Amy Turner var visekaptein sist sesong, og er dermed en naturlig kandidat. Stopperkollega Millie Turner var den eneste som spilte hver kamp sist sesong, og er også en kandidat, selv om hun ikke slår undertegnede som den mest naturlige lederen (hun var kaptein mot Vålerenga, for øvrig). Samtidig har Abbie McManus kommet inn, og hun er ventet å spille mye på stopperplass, og vi går ut fra at Stoney ikke vil velge f.eks. Amy Turner om hun ikke er ventet å spille mye.
Uten gravididiteten ville kanskje Siobhan Chamberlain vært en brukbar midlertidig løsning, på grunn av rutinen, mens Katie Zelem også kanskje kan være en kandidat.
Signalene fra Casey Stoney er at hun vil ta seg god tid før hun tar en endelig avgjørelse, for å unngå et forhastet og dårlig valg.
United-sjefen har uansett noen tøffe valg fremfor seg. United trenger en ny venstreback – og en ny leder.