«Uansett hva Solskjær gjør så blir det feil når United taper»

Ansvarlig redaktør Dag Langerød skriver med ujevne mellomrom kommentarer om det som skjer med United.

Her er hans kommentar etter 2-1-tapet i Sveits.

Young Boys 2-1 Manchester United

Først full kontroll og ledelse.

Så en dårlig kamp med en mann mindre i cirka en time og tap på overtid etter en grov feil fra Jesse Lingard – den andre svære grove feilen fra United i samme kamp.

Hva lærte vi av det?

Egentlig ikke så mye.

Vi vet nå at vi er på etterskudd i Champions League, og vi fikk igjen se at United – som de fleste andre – fort sliter veldig hvis de får et tidlig rødt kort imot.

Det så vi da Anthony Martial ble vist ut i 1. omgang mot Tottenham forrige sesong. Det så vi da Fred ble vist ut etter cirka timen mot Paris St. Germain.

Dette var det tredje røde kortet siden sesongstarten forrige sesong. Det har gitt tre tap.

Når man samtidig vet at det ble tap så er det lett å mene at United ble for dype. Det er vanskelig å være uenig i den påstanden.

Skulle vi taklet ti mann mot et lag som Young Boys bedre enn det vi gjorde? Godt mulig eller rett og slett: Absolutt.

Må målet på lang sikt være at vi skal tåle en utvisning bedre enn hva vi har gjort mot Spurs, PSG og Young Boys? Åpenbart.

Personlig føler jeg imidlertid at mye av kritikken handler mest om resultatet.

Med 1-1 ville dette vært greit. Hadde vi forsvart oss til en 1-0-seier så ville det også vært helt topp.

– Men vi kan ikke ligge så dypt? Vi må da fortsette å spille fotball selv om vi er ti mann, sier du kanskje.

Jeg husker godt da vi forsøkte å angripe Tottenham videre etter Martials utvisning forrige sesong. Det gikk ikke så bra. Kanskje Solskjær skulle gjort den gangen som han gjorde tirsdag kveld?

Det sentrale for meg: Uansett hva Solskjær hadde gjort så hadde det blitt feil så lenge resultatet ble negativt. 

Jeg kikket raskt på hva som har skjedd hos noen av rivalene våre når de sist fikk røde kort.

Jeg mener nemlig sterkt at nå forsøker noen å lage et falskt bilde av United og fotballverdenen. Hvilket lag er det som alltid har kontroll eller sikrer seg poeng med enn mann mindre?

Jeg kan selv fortelle at jeg i perioder nesten uten å tenke har brukt live-oddsen til å spille mot lag som pådrar seg rødt kort før pause. Det har gitt penger inn, selv om det krever tid og en jobb for å følge med på alle kamper.

City pådro seg relativt tidlige røde kort to ganger forrige sesong.

Sist gang, etter et rødt kort allerede etter ti minutter mot Brighton, ble de skutt i senk og tapte etter å ha ledet 2-0. Ikke bra. Den andre gangen, mot Aston Villa, fikk Villa raskt et rødt kort selv slik at det ble 10 mot 10 i stedet.

Jeg synes Chelsea var fantastiske da de holdt unna til ett poeng på Anfield denne sesongen etter et rødt kort like før pause, men de var sjanseløse mot samme lag da Andreas Christensen fikk rødt helt på tampen av 1. omgang på Stamford Bridge forrige sesong.

Chelsea fikk en utvisning omtrent som på samme tidspunkt som United gjorde mot Young Boys da de møtte WBA hjemme forrige sesong og kjempet desperat for en topp 4-plassering.

De fortsatte å angripe, men Champions League-vinneren tapte 5-2. Mot WBA. Hjemme.

Og enda litt mer av det samme. Leicester fikk en spiller utvist etter 40 minutter borte mot West Ham for et par uker siden. De ble knust 4-1.

Eller for å ta et lag som på papiret skal være enda mer overlegent. Paris St. Germain pådro seg 11 røde kort forrige sesong. De vant én av de kampene. De fleste av dem i «enkle» Ligue 1.

For meg handler ikke dette om unnskyldninger.

Det er kun fakta det siste året med disse nevnte lagene og rivalene våre.

Derfor blir det helt feil når noen sier at «United bare skal slå Young Boys». Det er ikke helt den fotballverdenen vi lever i lenger.

Men vi kan lære litt av Liverpool. De pådro seg ikke et eneste rødt kort forrige sesong. Det er hemmeligheten.

United – og alle andre – er avhengige av at enkeltspillere tar de rette avgjørelsene eller i alle fall ikke helt feil avgjørelse. Spesielt ikke før pause.

Forresten: Forrige gang Liverpool fikk rødt kort så reduserte Brighton til 2-1 på Anfield og skapte kaos der selv om det røde kortet kom med bare et kvarter igjen å spille.

Poenget mitt er at et rødt kort, spesielt før pause, skaper enorme problemer, og  en rask titt tilbake viser altså at andre glimrende lag heller ikke alltid har løsningen her.

Chelsea hadde det mot Liverpool for et par uker siden, men det er enda flere eksempler på det motsatte. Selv med gode lag.

Så er det nok av fakta som viser at byttene Ole Gunnar Solskjær gjorde forrige sesong mer enn for noen andre lag bidro til at United snudde eller vant kamper.

Det var med 11 mot 11.

Nå, med en mann mindre, viser sluttresultatet tirsdag at det ikke fungerte.

Sånn kan skje.

Det betyr ikke at alt Solskjær gjorde var feil, at han må gå, at han er ubrukelig, aldri kommer til å lykkes, eller at Wan-Bissaka burde vært sendt på dør eller aldri vært kjøpt eller at det nødvendigvis var en feil å ikke selge Jesse Lingard i sommer.

Det betyr bare at vi tapte en fotballkamp mot et lag vi forventet å slå.

Som skrevet, sånt kan skje. Veldig skuffende. Rett og slett irriterende. Så ille for meg at jeg satt meg rett i bilen for å se 2. omgangen av Årvoll mot Christiania i 4. divisjon. Jeg følte et behov for å tenke på noe annet.

Men dette var ikke verdens undergang.

Ja, vi må helt klart se litt på det å komme under med én mann. Det må trolig øves litt. Det er akkurat nå ingenting i meg som nå tror at vi kunne spilt 2. omgang på Anfield med en mann mindre og holdt ut, men Jeg hadde vært veldig mye mer bekymret hvis vi reiste til Sveits og ikke så ut i det hele tatt også med 11 mann på banen.

Kanskje betyr dette også at vi ikke går videre i Champions League, noe som vil være for dårlig, men vi har fem sjanser til å rette det opp.

Satt litt på spissen – det å være negativ etter dette tapet under disse omstendighetene  er som å se rødt på sosiale medier eller i kommentarfelt når United har levert et dårlig første kvarter av en kamp. Det er lenge igjen.

Hva skjedde før røde kortet?

Jo, vi hadde egentlig full kontroll. Det var ikke briljant, men jeg tror ikke mange ville tippet mot United hvis det forble 11 spillere på hvert lag.

Og i tilfelle noen har veldig korttidshukommelse: Det var ikke slik at vi vant hver Champions League-kamp den gangen vi faktisk beviselig var blant verdens beste og selv hadde verdens beste manager i Sir Alex.

Det er jo bare å spørre skotten hva han tenker om sveitsiske lag – siden Basel sendte oss ut av gruppespillet i Champions League i 2011/12-sesongen.

Jeg startet i Supporterklubben i 2011, og det jeg la merke til raskt var at det var de som mente at alt annet enn 5-0-seier borte mot Stoke er for dårlig. Jeg har sett den samme tankegangen veldig ofte etter det. Kanskje er det fordi jeg har vokst opp med United på 80-tallet og kjent på motgang, men jeg kjenner meg ikke igjen i det.

Er vi blitt bortskjemte? Noen av oss? Jeg vil nok svare ja, all den tid en del av oss er så dårlig til å takle alt som ikke er seirer at det føles riktig å gå til angrep på manageren og/eller enkeltspillere, og det etter noen år hvor vi lenge ikke har vært i nærheten av de beste.

Selv etter en god bortekamp og 0-0 mot Champions League-mester Chelsea forrige sesong så var det en del som klaget over negative Solskjær.

Ingenting annet enn seirer og helst solide seirer med glitrende spill 65 ganger på 65 kamper er egentlig godt nok.

Så er United et bedre lag enn Young Boys. Det er et lag vi skal slå. Hjemme og borte. Det er alle enige om.

Stort sett nå for tiden så slår vi også de vi skal slå.

Jeg vet ikke hvor godt kjent dette er siden jeg aldri har skrevet om det på united.no, men til tross for Basaksehir forrige sesong, Sheffield United-tapet og en grusom 0-0-kamp borte mot Palace så tok United forrige sesong 48 av 60 mulige poeng mot lagene på nedre halvdel av tabellen.

Sesongen før tok vi 33 poeng mot de ti nederste lagene.

Det sier bare enda mer om de stegene United tok på veldig mange områder forrige sesong, og nå er laget enda bedre.

Det er jeg helt sikker på.

Det endrer ikke tirsdagens kamp noe på – selv om jeg nå vet at vi i Champions League står med to strake tap borte mot det på papiret svakeste laget i gruppa vår.

Jo da, det er flere ting jeg er spent på. Det er nok å jobbe med.

Vi skal se at dette her faktisk henger sammen etter hvert, at vi samtidig som vi angriper faktisk også klarer å forsvare oss, ikke minst siden Cristiano Ronaldo ikke har spesielt med defensive fibre i kroppen sin.

Jeg vil også se at det vi begynte å se forrige sesong – at United turte å kaste seg over lag som Liverpool og Chelsea på bortebane med høyt press – at det fortsetter, men jeg har fortsatt stor, stor tro på at vi kommer til å få en sesong med veldig mange store øyeblikk.

United – og alle andre – bør imidlertid gjøre det de kan får å unngå røde kort. Spesielt før pause.

Vi skal også se at United faktisk klarer å sette dette sammen, men vi leder ligaen, etter 10 av 12 mulige poeng så langt. Før jeg ser noe annet skje i London til helga så tror jeg også at vi fort tar tre poeng der.

Mye mer enn alt annet er det faktisk DET Ole Gunnar Solskjær har gjort med meg og dette United-laget, og det på to og et halvt år.

Han har gitt meg troen tilbake. Troen på United. 

Jeg har sett at veldig mange andre også har det nå.

Jeg har selv «bare» tippet en 3. plass denne sesongen, men jeg tror uansett sterkt på at vi blir bedre.

Personlig tror jeg også fortsatt at vi går videre fra gruppa. Det føles helt ærlig litt nå som det gjorde under Sir Alex. Da trodde jeg alltid på seier til det motsatte er bevist.

Så får vi se når vi teller opp – om Solskjær er mannen som kan ta United videre i Champions League og godt opp på 80-tallet på poeng også i ligaen – som fortsatt må være et klart mål denne sesongen.