«Tid for optimisme igjen»

Det er nye tider, nye koster og igjen tid for å «ta en Jahn Teigen»: Være optimist. Alt innen rimelighetens grenser, selvsagt. Brent barn skyr som kjent ilden og etter alt vi har gått gjennom siden 2013 er man blitt varsom med å skru forventningene for høyt.

Først støttet vi David Moyes, på grensen til naivt kanskje, med banneret «The Chosen One» og alt det der. Men vi måtte jo ha trua, ikke sant? Moyes var en Ferguson-light på mange måter. Det måtte bli fullklaff! Not.

Så kom Louis van Gaal, uredd og brautende. En mann som hadde vunnet alt som var å vinne med Ajax, Bayern München og Barcelona. Jo, det var nok en sånn type United trengte. Vi satset på det – og ble skuffet igjen.

Deretter selveste «The Special One». José Mourinho var ikke alles kopp med te og kommer heller aldri til å bli det, men visst – full støtte! Han var jo en «proven winner», som de sier i England. Dette var en mann som kunne slå i bordet med ti ligagull fordelt på fire klubber i ulike land. To Champions League-titler også, forresten. Dette kunne ikke bli feil. Noen undret seg kanskje litt over at han valgte å bo i suiten på Lowrys Hotel fremfor å finne seg et hus i Alderley Edge, Hale Barns eller Knutsford, men folk er jo forskjellige så vi beholdt troen. Helt til mannen ble en narsissistisk narr som ble grinete på alt og alle. Det ble full skjærings og over og ut med «den spesielle».

Som en frelser kom Ole Gunnar Solskjær feiende inn porten på Carrington. Ikke med like mange medaljer som manager som Van Gaal og Mourinho, men med norsk melkesjokolade til Kath Phipps, klubblegenden i resepsjonen. Sutringen til en portugiser ble erstattet av smilet til en nordmann. Og det smittet! Til og med labile Paul Pogba begynte å glise igjen. Det skulle ikke vare evig…

Legendestatusen til Solskjær var ikke verd fem flate pence da United ble ydmyket av Liverpool på Old Trafford, tapte «greit» hjemme for Manchester City og til slutt fikk motorhavari på Vicarage Road. Dermed ble også Solskjær sendt hodestups ut av Old Trafford. Nå begynte gode råd å bli fryktelig dyre.

EUREKA skrek Ed Woodward og John Murtough i kor og dro Ralf Rangnick opp fra hatten. Hvilken Ralf, sa du? Det var United-spillere som måtte google Rangnick da han ble ansatt og etter seks mislykkede måneder som manager ble Rangnick med hele sitt berømte gegenpress gjemt bak glemselens slør.

Med det er United er tilbake til start. Igjen med en nederlender, men av en litt annen støpning enn Van Gaal. Erik ten Hag blir beskrevet som tøff, men fair. Han setter strenge krav til spillerne, men også til seg selv. Da Ten Hag spaserte inn i United-garderoben var det til en splittet spillergruppe som ikke forstod betydningen av ordet samhold. Ten Hag så spillere som hadde mistet alt som var av selvtillit og som brukte fritiden til å lekke informasjon fra garderoben til engelske journalister. 52-åringen forstod at her måtte det handling til.

Han bestemte seg for å innføre fem klare regler for å skjerpe disiplinen til spillerne:

1) Den som kommer for sent til trening eller spillermøte blir vraket neste kamp uansett hva man heter. At det i det hele tatt skulle være nødvendig med en regel for det sier litt om hvilken dårlig forfatning United befant seg i. Fotball burde være en lidenskap og det å få betalt (veldig mye) for å spille for Manchester United burde være et privilegium du verdsatte så høyt at du i hvert fall ikke kom for sent på jobb.

2) Strengere diettplan. Fotballspillere av i dag er rike, meget rike, og det er blitt vanlig med å ha sin egen kokk. Kanskje fordi de ikke gidder å lage mat selv, men uansett ønsker Ten Hag stålkontroll på hva spillerne gafler i seg. Kantinen på Carrington er hovedsakelig der spillerne skal innta mat, og menyen der består heretter av mer fisk og grønnsaker enn tidligere. Hver spiller får en individuell diettplan som må følges.

3) Ikke så mye som en dråpe alkohol i en uke hvor det er kamp. Igjen en regel det strengt tatt ikke burde vært behov for å få svart på hvitt, men det er kanskje like greit å fortelle spillerne med klartekst at alkohol og toppidrett er en dårlig kombinasjon.

4) Ingen lekkasjer til pressen, ei heller via agenten. Det er kanskje den beste regelen av dem alle. I altfor mange år har garderoben lekket som en sil. Den som bryter denne regelen havner på transferlisten, intet mindre.

5) Klager skal rettes direkte til manageren. Misfornøyde spillere har, ofte via sin agent, klaget over alt mellom himmel og jord. Erik ten Hags beskjed til spillerne er ikke til å misforstå: Har du et problem eller noe å klage på skal du banke på døren lengst bort i korridoren i andre etasje på Carrington. Der det står MANAGER på skiltet.

Ten Hag har ikke mange ukene bak seg som United-manager, men det vi har sett i treningskampene lover godt. (Nei, vi har ikke glemt Van Gaals første pre-season da United feide all motstand til side før det ble krasj for Swansea hjemme i liga­åpningen).

Fortsatt kan det ta litt tid før Ten Hags filosofi virkelig «sitter», men det synes åpenbart at han, som i Ajax, ønsker at United skal spille med en klar plan og en tydelig stil. En stil som ser ut til å være både effektiv og underholdene der United våger i mye større grad enn på en god stund å ta initiativ. Og der United er farlige offensivt på både høyre og venstre kant. Jadon Sancho gjør mål, Marcus Rashford smiler igjen og Anthony Martial er kanskje ikke ferdig likevel?

Så har du nykommerne, alle spennende signeringer. Tyrell Malacia skjerper konkurransen på venstrebacken, Lisandro Martínez bør kunne gjøre midtforsvaret bedre, mens det skal bli uhyre interessant å se hvilken innvirkning Christian Eriksen vil få på Uniteds offensive spill.

Mye er fortsatt uavklart. Disse linjer skrives en drøy måned før transfervinduet stenger. Det er høyst uvisst om fjorårets toppscorer Cristiano Ronaldo blir med videre. Mens det står et spørsmålstegn bak Ronaldo, er det en tykk svart strek over navnet til Mason Greenwood. Det heter seg riktignok at alle er uskyldige til det motsatte er bevist, men det vil forundre oss meget hvis 20-åringen igjen en dag entrer Old Trafford-gresset som Manchester United-spiller.

United har, som vanlig, vært koblet til en rekke spillere gjennom sommeren, og navnet som oftest har dukket opp er uten tvil Frenkie de Jong. (Googler du «Frenkie de Jong to Manchester United, kommer det opp 16 000 000 treff).

Allerede under jobbintervjuet med Richard Arnold fortalte Ten Hag at han hadde sin tidligere Ajax-elev øverst på ønskelisten, og Barcelona skal ha akseptert Uniteds bud. Forhåpentligvis er den 25-årige midtbanespilleren i United før vinduet stenger, ja kanskje til og med mens dette bladet er underveis i trykk og distribusjon.

De Jong eller ikke De Jong, Ronaldo eller ikke Ronaldo, det er lov å være optimist med Erik ten Hag som ny manager for Manchester United. Om man velger å gå høyt ut eller, som undertegnede, være forsiktig optimist får den enkelte selvsagt bestemme selv. Det er ikke noe småtteri Ten Hag har begitt seg utpå. Oppgaven ser enorm ut, og 52-åringen må belage seg på mange tidlige morgener og sene kvelder fremover.

Kalenderen viser at det er bare ni år siden Sir Alex holdt sin siste takketale i regnet ute på Old Trafford-gresset, men så mye har skjedd med klubben vår etter det at det kan virke som et århundre.

Derfor er det greit å huske på de tre berømte T-ene: Ting. Tar. Tid.

Og ikke minst; det tar tid å snu den svære oljetankeren, som Ferguson brukte å si.

Velkommen til ny sesong og lykke til, kjære medlem!