«Ti år etter Woodwards første vindu betaler United fremdeles prisen for en svak spillerlogistikk»
Det er ingen som har beskrevet Uniteds største problem på overgangsmarkedet de siste ti årene bedre enn det Richard Arnold gjorde da han møtte hissige United-fans på pub forrige sommer.
«We have spent a billion pounds on players. We spent more than any other team in Europa. We f***ing burned through cash. You can’t go to our training ground and see where the money has gone. I don’t think we have done well with the money we have spent historically».
Richard Arnolds møte med fansen ble, stikk i strid med United-sjefens eget ønske og innstendige bønn, filmet i smug.
Det er likevel få om noen som vil bestride Arnolds virkelighetsbeskrivelse:
United har sløst bort enorme summer på overgangsmarkedet i lang tid. Det legger begrensninger på hva United kunne foreta seg denne sommeren.
Annonse
Med tanke på Uniteds anstrengte økonomi bør Erik ten Hag være tilfreds med sommerens overgangsvindu.
Sjelden, kanskje aldri, har det blitt skrevet flere pressemeldinger på én og samme dag på Old Trafford, men så ble også overgangsvinduets siste dag uvanlig intens for Manchester United.
NY KEEPER: Altay Bayindir er den første tyrkiske spilleren i United-stallen.
Keeperkjempen Altay Bayindir kom på billigsalg fra Fenerbahçe, kontraktsløse Jonny Evans var gratis, mens Sergio Reguilón og Sofyan Amrabat begge skal være leiesoldater den kommende sesongen.
Et flertall av United-fansen hadde håpet på flere og enda større navn, men sannheten er at dette faktisk har vært et solid vindu for United ut fra forutsetningene.
Erik ten Hag har fått dekket flere, men langt fra alle, behov. Etter de tre kostbare kjøpene av Mason Mount, André Onana og Rasmus Højlund tidligere i sommer, hadde imidlertid United rett og slett ikke midlene til flere storkjøp.
En økende gjeld, en rekordhøy overgangsgjeld til andre klubber, og en flittig bruk av kredittordningen som kun var ment som en buffer i ekstreme situasjoner, har gjort at strikken har blitt strukket så langt det er mulig.
Fabregas og Bale var målene, Fellaini ble resultatet
– Står du fremdeles ved Carrington?
Annonse
Sky Sports-fotografen hadde fått nyss i at Marouane Fellaini ville dukke opp på Bridgewater sykehuset nær sentrum av Manchester for legesjekken, og ikke Carrington slik de fleste av journalistene hadde blitt fortalt.
Nå ringte ham meg og var rimelig forvirret.
– Fellaini kom hit, stoppet et lite øyeblikk med bilen, men så kjørte han videre. Jeg skjønner ikke hva som skjer, forklarte han med andpusten stemme på telefonen.
Det var forståelig. Det meste med Fellainis overgang til United var forvirrende.
10 ÅR SIDEN: 2. september er det nøyaktig ti år siden Marouane Fellaini signerte for United som David Moyes sitt første kjøp.
Manchester United kunne kjøpt belgieren fra David Moyes sin gamle klubb Everton noen uker i forveien, og spart rundt fire millioner pund på grunn av Fellainis daværende utkjøpsklausul.
United slo først til etter at klausulen ikke lenger var gyldig.
Da Fellaini omsider ble klar for United hadde mørket for lengst senket seg ved Carrington og journalistene, meg selv inkludert, hadde reist derfra.
I taxien på vei hjem til Manchester kom så bekreftelsen på at Fellaini og United hadde rukket papirarbeidet før fristen, og Uniteds første signering under Ed Woodward og David Moyes sitt regime var på plass.
Annonse
Marouane Fellaini ble et uforskyldt symbol det som gikk skeis etter at Sir Alex Ferguson og David Gill ga seg.
Med fasit i hånd, utrolig nok, kan vi faktisk si at Fellaini var et av de bedre midtbanekjøpene United har gjort de siste ti årene. Det sier imidlertid mer om Uniteds famling og fomling på overgangsmarkedet, og ikke minst mangel på en rød tråd, enn at Marouane Fellaini var en genial signering.
Etter de tre kostbare kjøpene av Mason Mount, André Onana og Rasmus Højlund tidligere i sommer, hadde imidlertid United rett og slett ikke midlene til flere storkjøp.
Noen måneder tidligere var David Moyes på shopping med kona Pamela da mobiltelefonen ringte. I den andre enden var Sir Alex Ferguson som ba Moyes komme til hjem til ham i Wilmslow.
Moyes var overbevist om at Ferguson ønsket å kjøpe en av Evertons spillere og i løpet av den knappe 30 minutter lange bilturen til Fergusons hus, grublet Moyes på hvilken spiller det kunne være snakk om.
Spørsmålet han fikk hadde han ikke ventet seg.
Eller rettere sagt; det var ikke et spørsmål. Det var en befaling.
Ferguson skulle trekke seg tilbake og Moyes skulle bli den nye manageren til United.
Det var mye å ta innover seg for Moyes, men den avtroppende manageren og påtroppende manageren diskuterte flere mulige spillere de mente ville passe United.
To navn kom tidlig opp.
Gareth Bale og Cesc Fabregas.
Fabregas-fiasko og følgefeil
Annonse
«Vi hadde samtaler med Gareth og på ett tidspunkt trodde vi han ville komme til United. Vi la fram et bedre tilbud enn Real Madrid, men Gareth hadde åpenbart allerede bestemt seg for Real, og jeg tror vel at avtalen i praksis ble inngått i de siste par ukene av 2012/2013-sesongen», fortalte David Moyes i et eksklusivt intervju med United-Supporteren.
Annonse
Det var likevel Fabregas som skulle være storfisken, spilleren Ed Woodward avbrøt Uniteds preseason i Asia for å lande. United skulle satse høyt under den nye ledelsen. Det gikk skeis. Fabregas var usikker, Barcelona-ledelsen var delt i synet på om de burde selge en av sine egne, og Moyes fikk aldri førstevalget.
KOM ALDRI: Cesc Fabregas og Gareth Bale var ønsket av United sommeren 2013. Ingen av dem kom.
«Den største greia, med negative fortegn, var at David Gill sluttet. For meg var David Gill personen som holdt det hele sammen. Klubben har prøvd ulike retningslinjer, men det er fortsatt ingen stabilitet. Etter at jeg ble ansatt er det flere som har støtt på de samme problemene som jeg møtte. Det må være andre ting, foruten manageren, som er fundamentalt galt», fortalte Moyes til US i 2019.
Moyes sa det ikke direkte, men det er vel vanskelig å komme til en annen konklusjon enn at det var Ed Woodward han snakket om.
Det snodige med Marouane Fellaini, som fikk 177 kamper og scoret 22 mål, var at han gjorde en bedre jobb for både Louis van Gaal og Jose Mourinho enn for David Moyes. Juan Mata og Ander Herrera var også gode spillere som fikk henholdvis 285 og 189 kamper for United.
Manchester United hadde mer penger på bok i 2013 da Ferguson takket for seg (94,4 mill. pund), enn det United hadde ved forrige regnskapspresentasjon i vår (73,7 mill. pund).
Men hva med de andre midtbanespillerne, offensive og defensive, United hentet under Woodward?
Angel Di Maria ble en fiasko. Bastian Schweinsteiger skulle i følge Woodward få det til å gå kaldt nedover ryggen på motstanderne.
Trolig var det kun på regnskapskontoret til United man fikk den reaksjonen da verdien på Schweinsteiger ble avskrevet kort tid etter at Mourinho kom inn portene på Old Trafford.
De andre? Morgan Schneiderlin, Henrikh Mkhitaryan, Paul Pogba, Nemanja Matic, Alexis Sanchez. I tillegg var det dyre og feilslåtte investeringer i andre posisjoner.
Disse tallene setter Uniteds logistikk på overgangsmarkedet i perspektiv:
UNDER FERGUSON OG GILL: Uniteds nettokjøp over 15 år fra Treble-triumfen i 1999 til 2013 viser at United hadde et gjennomsnittlig utlegg på 17,8 millioner pund per sesong. Det hører med til historien at Ferguson hadde flere egenproduserte stjerner som gjorde at United hentet færre toppspillere i deler av denne perioden.
DE FØRSTE ÅRENE UNDER WOODWARD: Her har Uniteds årlige nettoforbruk økt til 104,1 millioner pund.
DE SISTE ÅRENE: Fra 2018 og frem til 2022 var det gjennomsnittlige utlegget 120,4 millioner pund, noe som i utgangspunktet er kunstig lavt med tanke på Covid-pandemien.
Det virker kanskje som å slå inn åpne dører å påpeke at overgangssummene har skutt i været, men det har faktisk Uniteds inntekter også gjort.
Derfor er det flere ting som er verdt å merke seg:
Manchester United hadde mer penger på bok i 2013 da Ferguson takket for seg (94,4 millioner pund), enn det United hadde ved forrige regnskapspresentasjon i vår (73,7 millioner pund).
I tillegg skyldte United 307 millioner pund til andre klubber for tidligere kjøp.
Ille?
VERDENS DYRESTE: Paul Pogba ble verdens dyreste spiller da han kom fra Juventus til United i 2016. United betalte overgangssummen til Juventus i flere år, før franskmannen omsider fikk dra tilbake til Torino. Helt gratis. For andre gang.
Javisst, men det er dessverre mer.
I 2023 har United en potensiell gjeldsbombe på 145,4 millioner pund til spillere og spilleres tidligere klubber i ulike kontraktsrelaterte bonuser som innfris dersom visse kriterier blir oppfylt.
For ti år siden var tallet 20,6 millioner.
Dette har skjedd i en tid der Uniteds kommersielle inntekter har økt betraktelig.
De kommersielle inntektene doblet seg fra 2010 til 2013. Fra 77,2 til 152,3. I 2020 var de på rekordhøye 279 millioner pund før pandemien inntraff.
United tjente fett, problemet var at pengene rant ut i andre enden i et forrykende tempo.
Champions League er nøkkelen
For rundt 16 år siden intervjuet jeg og en gruppe norske journalister en eliteserietrener i Norge som var oppgitt da klubben hans ikke hadde midler til å hente forsterkninger.
– Er det pengene som er problemet, spurte en kollega.
Erik ten Hag har neppe noen grunn til å føle seg like irritert. United, og særlig Richard Arnold, har strukket seg langt sammen med John Murtough og ledelsen for å gi nederlenderen den støtten på overgangsmarkedet som er mulig.
Det er fremdeles et problem for United at klubben ikke er god til å selge spillere, men Erik ten Hag kan gjøre seg selv en enorm tjeneste ved å sørge for at United regelmessig kvalifiserer seg til Champions League.
Før United kommer så langt er det selvsagt mulig å håpe at Glazer-familien har solgt Manchester United, men vi nærmer oss faktisk faretruende fort ett år siden klubben ble lagt ut for salg.
