Merk: De neste dagene vil flere av journalistene på united.no komme med sine sommerønsker.
Mine sommerønsker
av: Dag Langerød
Fred er inne. Diogo Dalot også.
Annonse
Vi har dermed brukt 66 millioner pund i sommer på en ren forsterkning på sentral midtbane, og en ung back – som kan være et alternativ som både høyre- og venstreback, men som må få tid på seg.
Det skulle bety at vi fortsatt har cirka 100 millioner igjen å bruke, trolig rundt 150 millioner hvis vi får normal sats for de forventede salgene av Matteo Darmian og Daley Blind.
Skulle det plutselig skje noe med for eksempel Anthony Martial vil det kunne føre til enda større omveltninger. Får vi inn en ny stopper så betyr nok det kroken på døra for en av de andre stopperne våre også, noe som igjen vil kunne bety penger inn.
Like viktig som kjøpene…
Men for å begynne med noe helt annet.
Kanskje har det aller viktigste allerede skjedd.
Rui Faria skal være ekstremt dyktig, Mourinhos nærmeste, en som har turt å si fra når han har vært uenig. Samtidig har duoen jobbet tett på hverandre så lenge at jeg faktisk er like spent på hvordan Rui Farias avgang påvirker United – som jeg egentlig er til nye spillere.
Jeg håper selvsagt på en positiv endring.
Annonse
Det er bare å se på hvordan Sir Alex Fergusons beste lag tok nye steg da Steve McClaren erstattet Brian Kidd i 1999, og hvordan Carlos Queiroz senere sørget for at United gikk fra å leve i skyggen av José Mourinhos Chelsea til å bli Europas beste fotballag mellom 2004 og 2008.
NY FØRSTELAGSTRENER: Kieran McKenna.
Nå blir det tidligere U18-trener Kieran McKenna som får mye av ansvaret i den daglige treningen, og det blir en stadig mer sentral rolle for blant annet Michael Carrick. Det betyr nok nye øvelser. Det øker muligens sjansene for at United tilnærmer seg taktiske grep på kanskje nye måter, nye måter som er nødvendig i 2018/19-sesongen, nye måter som kanskje slår positivt ut også på angrepsspillet. Vi må nemlig løse den floken vi etter hvert slet med i sesongen som akkurat er avsluttet.
Og skjer det – så er det ekstremt mye spennende allerede i dette laget.
Kjøp 1:
Når det gjelder drømmekjøp så er jeg dessverre ikke veldig spenstig. Det viktigste er å få kloa i en rutinert forsvarssjef, en som man kan være sikker på går rett inn på laget og tør å ta den rollen selv i en stjernespekket United-garderobe.
Det er nemlig ingen styrke at man ikke vet hvem sjefen er, at de andre er så jevne at man uansett valg føler at det mangler noe. Så har de som er der allerede mye godt, men det føles fortsatt ikke helt trygt.
Toby Alderweireld peker seg ut som den soleklare kandidaten, selv om jeg har merket at jeg får vondt av avisenes rapporterte Tottenham-krav på 75 millioner pund. Rundt 50 millioner, ok, men 75? Er vi så desperate?
Jeg mener det – siden jeg tror alt i Uniteds spill vil tjene på en ordentlig forsvarssjef.
Annonse
Og hvis Alderweireld, som faktisk er tilgjengelig, utgjør en forskjell – så betyr ikke forskjellen mellom 50 og 75 millioner så mye – selv om jeg misliker at Tottenham-boss Daniel Levy igjen skal få det akkurat som han vil.
MITT FØRSTEVALG: Toby Alderweireld.
Det er lov å håpe, men jeg har ingen tro på at dette blir avklart før sent i sommer.
Alternativer til Alderweireld? Bonucci var så vidt innom ryktespaltene, og jeg mener det er rutinerte karer på det nivået vi leter etter – ikke en 22 år gammel Clement Lenglet fra Sevilla, som jo ble koblet sterkt til United forrige uke.
Jeg har heller ingen tro på at vi får kloa i fantastiske Raphael Varane, selv om et argument for kunne vært usikkerheten rundt trenersituasjonen i Madrid.
Kjøp 2:
En ny venstreback.
Etter forrige sesong skrev jeg at jeg «ville elsket å se Benjamin Mendy» i United, bare for at han rett etterpå gikk til til naboen (og ble skadet).
Alex Sandro-sagaen er vel fortsatt ikke helt over, selv om det er blitt stillere, men mens jeg forrige sesong var veldig klar på at Mendy var drømmekjøpet her, så er jeg mer usikker nå.
Den vi får inn må imidlertid helst ha en enda bedre innleggsfot eller være bedre offensivt enn Ashley Young, samtidig som han er mye bedre defensivt. Det er en vanskelig kombinasjon, men vi er rett og slett nødt til å true mer også fra backposisjon.
Ashley Young har for så vidt gjort jobben, men han gikk fra veldig god i en periode forrige høst til å være svak etter jul, før det ble bedre igjen på tampen.
Annonse
Min hovedfølelse er likevel at United ikke kan gå inn i enda en sesong med den usikkerheten på venstreback som vi har levd med en god stund nå allerede.
Hvem kan komme inn?
Vet ikke, jeg har ikke sett én enkeltspiller som helt åpenbart er tilgjengelig og god nok til å si «kjøp ham», men vi trenger mer enn unge Diogo Dalot – spesielt siden jeg har gitt opp Luke Shaw – og vil leve godt med et salg av ham i sommer. Shaw har jo heller aldri egentlig vært en trussel offensivt. Han har aldri scoret i Premier League, og serverer så godt som aldri målgivende pasninger, selv om han kan være offensiv villig.
Danny Rose? Skeptisk. Sessegnon? Hvor god er han som ren back og når han skal levere jevnt hver uke? Kieran Tierney? Sett altfor lite. Alex Sandro – faktisk ikke helt overbevist, selv om er det beste – og dyreste – alternativet av de som er nevnt, slik jeg ser det.
Viktig – del 3:
Bedre balanse offensivt.
Vi mangler det.
Men kan det fortsatt fikses internt?
Uansett om noen måtte mene at Rashford eller Martial burde få flere sjanser som ren spiss, så er det Romelu Lukaku som er førstevalget der. De andre har heller ikke tatt veldig vare på sjansene sine i hans fravær som rene spisser.
Alle forstår selvsagt at det ikke er lett da man får mindre spilletid, men samtidig må man ta vare på de sjansene man får.
Det betyr at vi står igjen med Sánchez, Martial og Rashford som venstrekanter, mens Jesse Lingard og Juan Mata er alternativer på motsatt side, selv om Mata ikke er en tradisjonell ving og Lingard ser ut til å være best – og foretrekker – en mer sentral (og friere) rolle.
Alexis Sánchez er Mourinhos eget kjøp og det er ingen tvil om at han kommer til å spille en sentral rolle neste sesong hvis han er skadefri, trolig med et utgangspunkt til høyre
Annonse
Hvis løsningen blir å hente en hurtig og dribleglad høyrekant, så betyr det i så fall at det blir enda mindre spilletid for en del av de andre, og da mister vi fort en Martial eller Mata.
Det ønsker vi ikke.
Jeg ønsker i alle fall ikke det, med mindre noen av dem sier rett ut at de vil bort. Mitt utgangspunkt er nemlig alltid at de som ikke vil spille for oss, de kan dra, men fremtiden til Martial og Rashford bør være i United.
Og kanskje…
Enda en sentral midtbanespiller.
Yepp, enda én.
Vi har ligget bakpå i kvalitet på den sentrale midtbanen en god stund, og jeg mener vi trenger mer enn Matic, Pogba, Fred, Herrera og McTominay, selv om de tre første navnene der betyr at Mourinho omsider har fått «sin» midtbane i løpet av to år i United.
Så hvorfor ønske enda én?
Jeg er usikker på McTominay, og skal vi spille like mye 4-3-3 som vi avsluttet med denne sesongen, skal vi kunne slippe Pogba lenger frem i banen – så mener jeg at enda en sentral midtbanespiller må inn.
Fem mann på tre posisjoner blir for lite. Tenkt bare på hvordan det ble denne sesongen da vi hadde seks mann til tre posisjoner. Det ble nok spilletid for de fleste, også McTominay, selv om Carrick spilte mindre og mindre.
Jeg synes 100 millioner pluss/minus for Sergej Milinkovic-Savic høres mye ut, og har vel hørt at det er uaktuelt for United å betale dette.
Samtidig ser jeg utfordringene i å kjøpe en ny mann nå.
Skal United hente enda en 50-millioners-spiller (eller dyrere) så vil jo denne personen se at han ikke er sikret fast med spilletid. Sånn sett er det mer forståelig om Mourinho bruker Ander Herrera og Scott McTominay som reserver – da de nok i større grad vil godta dette.
Er målet også å spille 4-2-3-1 i en del kamper, spesielt hjemme, så blir det enda mindre plass til enda en sentral midtbanespiller – og da er det et argument mot å bruke mer ressurser her.
Uansett – vi må ta steg i riktig retning i det offensive spillet neste sesong, og jeg blir overrasket om ikke Mourinho selv legger så godt til rette for det som mulig er – selv innenfor sine taktiske system.
Til slutt:
Jeg synes det er galskap å eventuelt kjøpe Gareth Bale for over hundre millioner. Det samme gjelder egentlig Robert Lewandowski. Det kommer noen år for sent.
Men jeg skulle gjerne hatt Antoine Griezmann til hundre millioner.
Jeg hadde et bittelite håp om at Samuel Umtiti faktisk var så glad i penger at han kom til å dra fra Barcelona, og da ville jeg gjerne hatt ham.
Kunne ikke 70 millioner Euro for Bayerns Thiago vært noe? Vår egen «Christian Eriksen»?
Og Milan Skriniar – stopper i Inter – er kanskje den jeg er mest nysgjerrig på av alle der ute, da jeg har lest mer og mer om ham som pirrer nysgjerrigheten.
