«Slik kan det ikke fortsette, verken for Uniteds sesong eller Solskjær»

Engelske medier har villet det til at Cristiano Ronaldo på et tidspunkt har ytret misnøye med Mason Greenwoods evne til å ta gode, offensive avgjørelser – meldinger som nærmest naturligvis kom i etterkant av 5-0-tapet for Liverpool.

Dermed var det interessert å se at duoen var å finne i startelleveren sammen før lørdagens Manchester-derby – for første gang siden den famøse Liverpool-kampen – og attpåtil som spisspar.

Ville de to klare å få samarbeidet til å fungere i tospann på topp?

Dessverre var det få svar å oppdrive på Old Trafford, ettersom United egentlig aldri klarte å etablere noe eget spill mot City-forsvaret – til det var hjemmelagets presisjon i pasningene gjennomgående altfor svak.

Bortelaget var karakteristisk gode i frispillingsfasen, mens Uniteds fembackslinje sjeldent klarte å finne spillerne i leddet foran. Man kan si mye om hvordan fem bak påvirker Uniteds angrepsspill som helhet, men man skulle i alle fall tenke seg at det ville være lettere å komme seg forbi det første pressleddet til City med større tallmessig overvekt bakover på banen.

Høyresiden med Aaron Wan-Bissaka og Eric Bailly er dog bedre kjent for sine defensive evner heller enn sine offensive kvaliteter, mens de fremmøtte på Old Trafford igjen fikk se høstutgavene av Harry Maguire og Luke Shaw.

Sistnevnte til stor kontrast fra den versjonen av venstrebacken som herjet med City og satte spikeren i kista med sin 2-0-scoring på Etihad foregående sesong.

United fikk heller ikke til presspillet like godt som lillebrødrene fra noen kilometer øst.

Med dårligere presisjon og gjenvinningsspill fra United ble det fort merkbart hvor mye høyere i banen City klarte å vinne igjen ballen. Begge lags gjenvinninger fant stort sett sted inne på Uniteds banehalvdel, og man trenger ikke være spesielt fotballsmart for å skjønne at det er lettere å score mål når man kan begynne å angripe 30 meter fra motstanders mål i stedet for 70 meter.

Med et så ballsikkert lag som City, ble United også tvunget til å jobbe med ned mot 25 prosent ballbesittelse og da sier det seg selv at det gjerne blir en stund mellom sjansene.

Personlige feil på rekke og rad

Der United stilte opp med fem forsvarsspillere, stilte City opp med fem av sine beste og mest kreative angripere, men det var ikke potente lyseblå spillere som ble utslagsgivende i lørdagens tidligkamp.

I stedet var det nye, forferdelige personlige feil som ble Uniteds bane, slik som så altfor mange ganger tidligere i sesongen.

Eric Bailly fikk tillit fra start i stoppertrioen etter en godkjent kamp mot Atalanta. I Italia måtte ivorianeren riktignok ta på seg deler av skylden for begge målene, men han ryddet også flere ganger opp etter sine lagkamerater med sin fart og sitt mot.

Dessverre ble lørdagen et nytt bevis på hvilken prestasjonsmessig berg-og-dalbane Bailly ofte er i de periodene han er inne i førsteelleveren.

Stopperen var klønete da han prøvde å avverge et innlegg fra Joao Cancelo, styrte inn selvmålet med leggskinna og sørget med det for at United på ny slapp inn først, slik de hadde gjort i åtte av de 15 første kampene denne sesongen.

Bailly ble igjen i garderoben etter pausepraten, sannsynligvis uten at noen på Old Trafford så mye som hevet et øyenbryn av den grunn.

Også 2-0-scoringen går inn i kategorien «mål det skal være mulig å unngå». Wan-Bissaka må ta på seg noe av skylden for et særdeles halvhjertet press på servitør Cancelo, men størsteparten av skylden ligger hos duoen Shaw/De Gea.

Venstrebacken – i sin 200. United-kamp – var i beste fall uoppmerksom da han lot ballen slippe forbi på bakerste stolpe, der Bernardo Silva lurte som gjedda i sivet. Foregående sesongs Shaw-versjon hadde antakelig løst situasjonen mye bedre, men her fremsto den engelske EM-helten på ny som en mann ribbet for selvtillit.

Det bør ikke David de Gea være etter hans heroiske opptredener denne sesongen, men her var til og med spanjolen i det slappeste laget. Sisteskansen skal ha ros for flere viktige redninger både før og siden, men må passe på at det ikke sniker seg inn flere slappe baklengsmål slik som denne og 1-0 i Bergamo.

Dean Henderson lusker tross alt i skyggene.

Marerittslutt på skjebneuka

Manchester-derby nummer 186 ble en misbrukt mulighet for Ole Gunnar Solskjær til å skrinlegge den aller verste krisestemningen som har rådet rundt hans United.

Etter den bunnsolide prestasjonen i 3-0-seieren over Tottenham og det tålelig greie resultatet i Bergamo, ville seier mot City ha vært et klart signal om at nordmannen er rett mann til å få United-skuta på rett kjøl.

Tre poeng mot City ville ha ført United opp på samme poengsum som Guardiolas menn. Nå er Solskjærs gutter i stedet seks poeng bak lørdagens gjester etter elleve spilte ligakamper. Før runden er omme kan luken opp til Chelsea og Liverpool være på henholdsvis elleve og åtte poeng, og man må nesten tro på julenissen for å ha igjen noe håp om ligagull.

Antonio Conte, den hyppigst nevnte kandidaten til å erstatte Solskjær, har skrevet under kontrakt med Tottenham, men Solskjær må nok like fullt forvente spørsmål om egen fremtid både etter kampen og i ukene som kommer.

Engelsk presse skrev at nordmannen kjøpte seg selv kampene mot Atalanta og Manchester City med 3-0-seieren over Spurs, men én heldig uavgjort og ett relativt sjanseløst tap siden er ingen god søknad om videre tillit.

Verre enn resultatene er det kanskje at prestasjonene har dalt tilbake til pre-Liverpool-nivå, mens de gode tendensene fra Spurs-kampen er helt eller delvis forsvunnet.

Slik kan det ikke fortsette, verken for sesongen til United eller for jobben til Solskjær.

Annet:

• Paul Pogba gikk glipp av kampen som følge av sin suspensjon og det er langt ifra første gangen at franskmannen går glipp av et Manchester-derby. 15 kamper har blitt spilt mellom United og City siden midtbanespilleren kom til klubben i 2016, men Pogba har bare spilt i seks av dem.
• Dette var David de Geas 350. kamp i Premier League, og hans 456. United-kamp totalt. Han går med det forbi Rio Ferdinand på Uniteds adelskalender. Spanjolen hadde nok håpet å krone milepælen med et bedre resultat enn dette.
• Klarer du å huske det ene touchet United hadde i Citys sekstenmeter etter pause?
• Det er sjelden man tenker at «nå blir det greit med landslagspause og to uker uten United-kamper», men slik situasjonen er nå, er det egentlig greit å slippe å tenke på at det er noe som heter klubbfotball en liten, stakket stund.