– Ingen grunn til å tro på ryktene

Dette er historien om en handel som faktisk hadde gitt mening for alle parter, men som ikke vil bli realisert.

Ikke fordi den angivelige budet var for lavt, eller fordi Glazer-familien ikke vil selge.

Men fordi ryktene som har svirret har en klar misjon for Saudi-Arabia og landets mektige og styrtrike kronprins.

Nemlig å ta fokuset bort fra den massive negative omtalen landet og kronprinsen har fått etter journalisten Jamal Khashoggi forsvinning og mulige drap, samt de utallige rapportene om brudd på menneskerettighetene i landet.

Behovet for å trekke oppmerksomheten bort fra det negative bildet som tegnes har vært åpenbart.

Enormt lobbyapparat

Simon Chadwick er professor i sportsøkonomi og blant dem som kjenner den internasjonale idrettsverden best. Han forklarer til united.no at timingen for ryktene om et oppkjøp av Manchester United ikke er tilfeldig.

– Oppkjøpsryktene rundt United har begynt å svirre akkurat nå som oppmerksomheten rettes mot andre kritikkverdige forhold i Saudi-Arabia. Det er ikke tilfeldig, påpeker professor Simon Chadwick.

Han sier dette er en nøye gjennomtenkt strategi fra et regime som, sammen med Qatar, har en historie med lignende PR-fremstøt tidligere.

– Noen ganger fremsettes slike rykter fordi de tjener en sak ved å være nettopp rykter, påpeker Chadwick.

Som en kuriositet steg kursen på A-aksjene i United med fem prosent i timene etter at nyheten ble kjent, men vil trolig falle tilsvarende når det blir åpenbart at et oppkjøp ikke vil skje.

De senere årene har Saudi-Arabia engasjert flere PR-byråer for å skape blest om regionen.

Som en av verdens største oljeprodusenter, må landet også planlegge for en fremtid når oljen en gang tar slutt, og det er mye av grunnen til kronprins Mohammad bin Salmans sjarmoffensiv med vesten.

Landet ønsker å investere i utlandet og de ønsker at utlandet invisterer i Saudi-Arabia.

De potensielle investeringene i utlandet kan i all hovedsak deles i to grupper. I den ene gruppen finner man investeringene som har til hensikt å gi en klar målbar avkastning, mens den andre gruppen med investeringer vil være for å gi landet god PR.

Et oppkjøp av Manchester United ville vært et glimrende eksempel på dette.

Dersom det bare var hold i ryktene da.

– Ikke til salgs

Etter at flere engelske medier serverte historien om den mulige overtakelsen, valgte United til slutt å kommentere ryktene som oppspinn og sier at Glazer-familien fastholder at United ikke er til salgs.

Det i seg selv er helt naturlig, for i det øyeblikket Glazer-familien faktisk hadde sagt at de ønsket å selge klubben, ville prisen falt betraktelig.

En av fordelene med å dekke Uniteds økonomi er at veien opp til en heller begrenset sirkel av eksperter ikke er så avskrekkende lang selv om informasjonen de deler som regel er «off the record».

I sommer hadde jeg lunsj med en person som kjenner fotballens finansverden meget godt. Samtalen kom etter hvert inn på en sak i Daily Mail der en av Storbritannias rikeste menn, Jim Ratcliffe, visstnok var interessert i å kjøpe Chelsea, men hadde blitt avvist av Roman Abramivich. 

Historien virket lite troverdig, men ettersom Abramovich hadde støtt på store visum-problemer i England og hadde satt en stopper for den planlagte utbyggingen av Stamford Bridge, ble vi begge nysgjerrige.

Han tok telefonen og ringte til en av de fremste finansekspertene i Storbritannia som også er en stor fotballfan.

Tilbakemeldingen han fikk overrasket oss begge.

Historien var, i følge vår ekspert, plantet i media av Abramovich sine folk, og man hadde klarert på forhånd med Ratcliffe at hans navn kunne brukes. Ratcliffe hadde overhodet ikke noen interesse av å kjøpe Chelsea, men det ga Abramovich muligheten til å si at Chelsea ikke var til salgs.

– Jeg vil tolke det dit hen at dette er et forsiktig fremstøt av Abramovich for å sondere markedet med tanke på et eventuelt salg. Et lite skritt, men likevel interessant. Jeg tror vi kan forvente flere lignende historier i tiden som kommer. Alle historiene om oppkjøp vil imidlertid bli kategorisk avvist av Chelsea og Abramovich for å presse en eventuell salgspris opp, ble vi fortalt.

Historiene kom, og de ble i tur og orden avvist, men trolig var fremgangsmåten den samme og i finanskretsene i London hadde ryktene for lengst begynt å svirre om at Chelsea faktisk kunne være til salgs.

Den samme eksperten hadde forresten en enkel kommentar å komme med til ryktene om et mulig saudiarabisk oppkjøp av United.

– Rubbish. Utter Rubbish!

Glazers genistrek

Da Rupert Murdochs BSkyB ønsket å kjøpe United i 1998 for 623 millioner pund ble de stanset av det britiske konkurransetilsynet.

Det ble imidlertid ikke Glazer-familien da de kjøpte opp United i 2005 for 790 millioner pund. Familien finansierte over to tredjedeler av oppkjøpet med låneopptak, men takket være Uniteds enorme kommersielle vekst har familien, og de andre investorene, hatt muligheten til å ta ut over 65 millioner pund i aksjeutbytte og lønn de siste tre årene.

Da Glazer-familien tok United på børs i august 2012, fikk de gjennomført sin forretningsmodell med A- og B-aksjer, der B-aksjene gir ti ganger så mange stemmer.

Dermed kunne familien tjene gode penger på salg av A-aksjene, mens de kontrollerte de verdifulle B-aksjene.

Dette har gjort at familien i dag sitter på 97 prosent av stemmene i United og følgelig kontrollerer klubben.

Manchester Uniteds ferske regnskapstall fra 2017/18 viste en omsetning på 590 millioner pund, og neste år er det ventet at klubbens inntekter vil vokse til rundt opp mot 630 millioner pund.

Dermed kan Glazer-familien fortsette å hente ut utbytte fra klubben, selge de resterende A-aksjene og tjene meget gode penger på United.

Så langt har familiens eierskap i United kostet klubben over ti milliarder kroner, men det stopper neppe her. 

Det er nemlig liten grunn til å tro at familien ønsker å selge United nå, med mindre det kommer et bud som klart overstiger verdien på klubben som bare fortsetter å vokse.

Et bud på fire milliarder pund ville trolig fått Glazer-familien til å tenke seg om to ganger. De er businessfolk, og United har allerede samarbeidsavtaler med Saudi-Arabia i klubbens konglomerat av sponsoravtaler.

Men måten ryktene oppstod på, og ikke minst tidspunktet de dukket opp på gjør at de trolig vil dø hen like fort som de dukket opp.