«Pogba var Uniteds stjerneskudd. Dessverre slukner stjerneskudd ganske fort»

Det tristeste av alt er trolig at United-supportere flest mottok nyheten om Pogbas United-exit med et likegyldig skuldertrekk.

Han skulle være spilleren som løftet United tilbake til gamle høyder etter Sir Alex Ferguson-epoken.

Nå forlater han i stedet United gratis for andre gang og få, om noen, United-spillere har splittet fansen så mye i moderne tid som Paul Labile Pogba.

Øyeblikk av pur genialitet, og det var noen, ble dessverre altfor ofte avløst av middelmådige kamper, kontroversielle utspill i media eller mange uønskede lekkasjer fra de indre gemakker på Old Trafford og Carrington.

KOMMENTAR FRA 2016: Vil bli verdt hvert eneste pund

Et av Pogba-øyeblikkene som har brent seg inn i minnet hos meg, kom allerede i 2017. Etter Europa League-finalen stod jeg i Mixed Zone og hadde snakket med flere av spillerne.

Da Uniteds lagbuss var klar til å reise til Arlanda med jublende spillere ombord, var vi neppe mer enn en håndfull journalister som stod igjen i intervjusonen og fikk beskjed om at det ikke ville komme flere spillere forbi.

Plutselig kom imidlertid Paul Pogba ut fra en av sidedørene som troll i eske, syngende og lattermild, bærende på det store Europa League-troféet.

Han oppførte seg som den store stjernen, og etter prestasjonen på gressmatten i Solna hadde han grunn til det.

Fremtiden så unektelig svært lys ut, både for United og Pogba, da vi beveget oss ut i kveldsmørket som hadde senket seg ved den svenske nasjonalarenaen.

Paul Pogba ble imidlertid aldri den ledestjernen i United som fansen drømte om etter overgangen fra Juventus som gjorde franskmannen til verdens dyreste spiller for rundt 89 millioner pund.

At han nå forlater United gratis, for andre gang, svir ekstra. 

Et ligacup- og et Europa League-trofé, som begge ble vunnet i debutsesongen, er en elendig avkastning rent sportslig for den enorme investeringen United gjorde.

Det er fristende å trekke en enkel konklusjon og la det stå svart på hvitt:

Paul Pogbas retur til Manchester United var mislykket.

Punktum.

Så ensidig er imidlertid ikke bildet. Det er enormt mange nyanser av grått, ikke minst fordi United er mye mer enn bare et fotballag.

Paul Pogbas overgang til United sommeren 2016 hadde nemlig to klare misjoner.

Han skulle være spilleren som José Mourinhos nye Manchester United skulle bygges rundt og han skulle drysse stjernestøv over regnskapene til Manchester United.

I 2016 skrev jeg at Paul Pogba ville bli verdt hvert eneste pund. Det var en konklusjon jeg landet på mer fra et kommersielt enn et sportslig ståsted.

Likevel virker den konklusjonen i beste fall snodig i dag, og det er få United-fans som vil hevde at franskmannen var verdt den enorme overgangssummen.

Men det er et annet perspektiv ved Pogbas overgang som må vektlegges for Manchester United. Han skulle bli Uniteds viktigste trekkplaster kommersielt sett, og ser vi på regnskapstallene er det lett å skjønne hva som fristet United til å betale rekordsummen for Pogba.

Uniteds utstyrsavtale med adidas var den viktigste årsaken til at Uniteds kommersielle inntekter gjorde et enormt byks fra knappe 197 millioner pund i 2015 til drøye 268 millioner pund året etter da Paul Pogba kom.

Pogbas ankomst, eller nært forestående ankomst, var med på å løfte Uniteds kommersielle inntekter i en tid der United ble den ledende i verden på dette feltet.

For å sette tallene i perspektiv; Da Uniteds kommersielle inntekter skjøt i været i 2016, presenterte Liverpool kommersielle inntekter på 115,7 millioner pund, godt under halvparten av det United kunne skilte med.

Manchester United toppet Deloitte sin Money League-tabell, komfortabelt foran Barcelona og Real Madrid som til sammenligning kun hadde 197 millioner pund i kommersielle inntekter for seks år siden.

Manchester City hadde 178 millioner pund og Arsenal, som hadde vært Uniteds argeste rival gjennom 1990-tallet da Premier League opplevde en eksplosiv kommersielle vekst, kunne skilte med kommersielle inntekter på knappe 107 millioner pund.

Kun Bayern München, som har en særstilling i Tyskland og alltid har scoret høyt på dette området, var i nærheten av United med drøye 256 millioner pund i kommersielle inntekter.

Selvsagt skrumpet gapet kraftig inn med nye utstyrsavtaler for Uniteds rivaler, men United var fyrtårnet i europeisk fotball på dette tidspunktet og Paul Pogba var Uniteds Poster Boy.

Hvorfor?

Fordi Paul Pogba tikket alle boksene som var nødvendig. Han var ung, han var allerede en stjerne, sammen med teamet sitt skjønte han viktigheten av sosiale medier, og han har en unik appell til sponsorer.

Den første smakebiten fikk vi da Pogba inngikk et samarbeid med adidas som selskapets frontfigur for deres nyvinnende fotballsko.

United smadret rekorder i sosiale medier da Pogba-overgangen ble annonsert. Alt virket perfekt, og kort fortalt virket det som Pogba skjønte alt som krevdes av ham.

Minus én vesentlig ting.

Det virket aldri som han fullt ut skjønte Manchester United.

United brukte Pogba for alt det var verdt i en kommersiell sammenheng i flere år, men på banen gikk det ikke like smertefritt.

Etter en solid start, med to troféer i debutsesongen, og en pangstart på 2017/18-sesongen, gikk det ikke lenge før forholdet til Mourinho surnet.

Stadige konflikter, stikk i media og en åpen og nedverdigende konflikt bidro til at Mourinho mistet grepet om United-garderoben. En stor del av årsaken til det var at forholdet mellom Pogba og Mourinho ble iskaldt.

Uten å fordele skyld eller ansvar kunne alle se hva som fulgte. Mourinho forsvant, Pogba overlevde, og han spilte kanskje sin aller beste fotball de første månedene med Ole Gunnar Solskjær i sjefsstolen.

Men selv ikke all verdens tålmodighet og backing fra Solskjær fikk Pogba til å levere stabile prestasjoner over tilstrekkelig lang tid.

Pendelen begynte å svinge. Kanskje var det Pogba og ikke Mourinho som var problemet?

Glazer-familien og Ed Woodward kan, med rette, få skylden for mye rart som har skjedd i i United de siste seks årene, men at Pogba aldri ble den stjernen man trodde, er det først og fremst Pogba selv som må ta ansvaret for.

Klubben valgte i realiteten å ta parti med Pogba i konflikten med Mourinho. United signaliserte flere ganger at Pogba var ønsket med videre. Ulike managere prøvde å få ham til å passe inn i United-laget i flere ulike roller, med en rekke ulike medspillere.

Det var glimt av storhet, små blaff som gjorde oss til optimister, men om Pogba tidvis var et stjerneskudd er det verdt å huske på at stjerneskudd slukner rimelig fort.

Pogba var en gigant for Frankrike i VM i 2018, men lite beskrev situasjonen hans på Old Trafford bedre enn forsiden på United We Stand-magasinet der Pogba ankommer Old Trafford med VM-troféet stikkende ut av bagen med tittelen «Back to life, back to reality».

Paul Pogba skulle løfte United til topps, han skulle være den spilleren som det moderne United skulle bygges rundt.

Og kanskje ble dette fokuset, som var vellykket nok sett rent kommersielt, det som ble hans svanesang i United.

Mens rivalene Manchester City og Liverpool de siste årene har dyrket det kollektive, akkurat slik Sir Alex Ferguson gjorde sesong etter sesong, falt United for fristelsen til å fokusere på, og løfte frem, enkeltindividene.

En humoristisk definisjon på hva en fotballjournalist er, går slik: På fredag vil journalisten fortelle deg nøyaktig hva som vil skje i lørdagens kamp. På søndag vil den samme journalisten forklare deg nøyaktig hvorfor det ikke gikk slik han, eller hun, hadde spådd.

Dette er ikke et krampeaktig forsøk på å redde stumpene av en konklusjon som ble trukket i 2016. United gjorde det rette fra et bedriftsmessig standpunkt da klubben hentet Pogba.

Det var en investering som ga mening, det var en investering som sendte et signal til konkurrentene og ikke minst United-supporterne.

I dag er det imidlertid få United-supportere som feller tårer over at Pogba forlater United.

Han fikk de fleste verktøyene han kunne tenke seg, han fikk muligheten til å skinne for fire ulike managere, om vi inkluderer Sir Alex Ferguson, men til syvende fremstod forholdet mellom United og Paul Pogba som et arrangert ekteskap som mangler gnisten, kjærligheten og følelsene som skulle til for at det skulle lyktes.

Hovedtyngden av ansvaret for at det ble slik ligger hos Paul Pogba selv.