Som United-reporter i lokalavisen Manchester Evening News har han gått fra ukentlige telefonsamtaler med Sir Alex, til å dekke klubben tett også etter at skotten ga seg.
I oktober avsluttet han imidlertid samarbeidet med Manchester Evening News. Det gjorde han etter 23 trofeer på 22 år som avisens United-korrespondent, en jobb han hadde helt siden FA-cupfinalen i 1995.
Nå skriver han for united.no.
Etter FA-cupfinalen
Annonse
Av: Stuart Mathieson, oversatt av Dag Langerød
Det er omtrent tre meter mellom barrikaden som stopper journalistene i mixed zone på Wembley til veggen bak der spillerne passerer.
De fleste United-spillerne var så desperate etter å unngå å si noe etter finaletapet at de nesten skrapte Paul Smith-cupfinaledressene sine bortover på den veggen mens de passerte journalistene – altså på lengst mulig avstand.
FINSTAS: Ander Herrera og David de Gea på vei inn på Wembley før lørdagens finale.
Alle kikket ned eller rett foran seg, gjerne med blikket sitt boret inn i mobiltelefonen sin, noe som er blitt et moderne triks for å unngå å si noe eller måten man varsler at man ikke vil prate på.
Noen ignorerte også pressen fullstendig. Én etter én gikk United-spillerne rett fra garderoben og til den ventende spillerbussen.
Det sier en del at den eneste United-spilleren som stoppet for å prate var geniale Nemanja Matic.
TA DEM: Mourinho og Matic – før avspark.
United leverte ganske så dårlig totalt sett i finalen, selv om 2. omgangen både ga litt fart og spenning sett med et United-perspektiv. For mange var Matic også Uniteds beste.
Han har også vært solid sesongen gjennom, stabiliserende om ikke helt fantastisk.
Annonse
United har også trengt hans rolige ledelse utpå banen, og stilen hans speiler managerens.
Matic er sikkerheten selv. Ikke noe tull.
Han var et kjøp helt uten risiko av Mourinho fra Chelsea forrige sommer, fordi han visste nøyaktig hva han fikk. Akkurat som Matic visste nøyaktig hva han fikk da han igjen signerte for portugiseren.
De er som skapt for hverandre, og det er ingen tilfeldighet at Matic har vært Uniteds mest stabile spiller fra august til mai.
Mourinho ser ikke ut til å få det beste ut av flere spillere, og det gjelder både de han selv har kjøpt og i alle fall de han har overtatt fra Louis van Gaal.
Noen spillere ser rett og slett ikke ut til å passe inn med det Mourinho ønsker, noe som har gitt oss en variabel sesong uten flyt.
Da United-fansen forlot Wembley lørdag kveld, for å finne bilene sine, bussene eller Londons T-banesystem, så handlet derfor mye av praten om at Mourinho ser ut til å leve på en knivsegg.
IKKE SUKSESS: Mourinho ser på at United aldri klarer å score på Wembley.
Sannsynligvis var praten akkurat den samme da fansen tuslet inn på Wembley noen timer tidligere, og måten United tapte på gjorde ingenting for å styrke managerens posisjon.
Annonse
Det som ble levert var langt unna det som ble levert da United feiret Europa League-tittelen etter seier mot Ajax 12 måneder tidligere.
Mourinhos pragmatiske stil var en bekymring allerede da, men etter å også ha hentet ligacupen og fått United tilbake til Champions League, så følte mange at plattformen var lagt for en mer attraktiv stil denne sesongen.
Det har ikke skjedd.
Joda, tabellplasseringen i Premier League er blitt bedre, men det som opptar United-fansen er hvor kjedelige United er blitt.
«Kjedelige» United er blitt karakteristikken i engelsk presse denne sesongen. Laget som pleide å få deg til å skrike (av entusiasme) på stadion eller i sofaen gjør ikke lenger det.
Det setter José Mourinho i en farlig posisjon.
Sammenlikner man med tidligere managere så er han nå i nærheten av Louis van Gaal-Dave Sexton-kategorien – to æraer som ble definert av depressiv, kjedelig fotball.
Egentlig så håper vi alle at han kan nå Sir Matt Busby- og Sir Alex Ferguson-kategorien, men på kort sikt så håper man i alle fall at han kunne bevege seg inn i Tommy Docherty- og Ron Atkinson-kategorien. Disse to leverte i alle fall fotball som underholdte, selv om det aldri ga noen ligatittel.
Da jeg forlot Wembley lødag kveld var jeg mer forvirret rundt fremtiden til United enn jeg noen gang har vært.
Forrige gang jeg forlot Wembley etter at United hadde spilt en FA-cupfinale så hadde de i alle fall vunnet den, men samtidig var det 99 prosent sikkert at det var den siste kampen i Louis van Gaals United-karriere.
Så vet jeg at Mourinho er kjent som en pragmatisk manager, men jeg husker en manager – med et lag – som spesielt i Chelsea og Real Madrid leverte en fotball som hadde vært mer enn akseptabel nok for United-fansen.
Annonse
TAPERMEDALJE: Mourinho etter lørdagens kamp.
De leverte stabilt, men det var også en karakter og schwung over lagene hans da. Det var en perfekt mix, men i United har det ikke blitt slik.
Gjennom det meste av sesongen så har jeg hele tiden tenkt at Mourinho, i United, kom til å bryte den tradisjonen han har for aldri å være mer enn tre år i samme klubb. Jeg tenkte at på Old Trafford kommer det til å skje. Jeg håpet at han bygget et fundament han kunne bygge videre på.
Nå er jeg ikke like sikker.
Forrige gang United endte på 2. plass i Premier League og tapte FA-cupfinalen var tilbake i 1995, like etter at jeg hadde startet karrieren min i Manchester Evening News.
Det ble en ukomfortabel start for meg i en sommer som ble omdøpt til «misnøyens sommer».
Jeg måtte skrive om avgangene til fanfavoritter som Mark Hughes, Paul Ince og Andrei Kanchelskis. Jeg måtte skrive at Fergie ga tillit til Class of 92, etter å ha sett Ajax slå selveste AC Milan med et svært ungt lag i Champions League-finalen.
Den finalen ga ham enda mer tro på at unggutta var klare til å ta nivået. Det var ikke mange som var like sterke i troen den gangen, men det viste seg å være et mestertrekk.
José Mourinho bør ha like geniale planer for sommeren for å unngå at 2018/19-sesongen skal bli en ukomfortabel reise.
